Hvor ærlig skal man være?

[Gjest Gjest]

Jeg er mamma til en jente på 10 år. Hun er en flott jente, med gode muligheter for å klare seg i livet. Hun er også en meget nysgjerrig jente, en som vil vite mye om alt.

Jeg vet ikke hvor ærlig jeg bør være, hvilken farmgangsmåte som fungerer. Dette i forhold til sigaretter og alkohol. Jeg tok min første røyk da jeg var 11 og begynte å drikke da jeg var 12 år. Altfor tidlig vil jeg si nå, men da følte jeg at det var helt greit. Er det lurest å lyve eller fortelle sannheten samtidig som jeg sier at jeg ser nå at mine debuter var litt for tidlig? Det bare føltes ikke sånn da?

Jeg vet ikke. Hun er lett påvirkelig, men som type setter jeg sannhet foran mye.

[Gjest Bellatrix]

Spør hun så svar ærlig. Men si også at det ikke var særlig lurt og fortell om helsefarer.

[Gamle gode 10na]

Ærlighet varer lengst, også i dette temaet

[Gjest Gjest_mor_*]

Klart man skal fortelle ungene hva man har gjort,men ikke alt. Hva er nødvendigheten av at de vet at du var så ung?

MAN KAN GODT FORTELLE UNGENE TING,MEN IKKE ALT.

[La Luna]

Da jeg spurte foreldrene mine om det da jeg var yngre, fikk jeg til svar at det hadde jeg rett og slett ikke noe med

[Gjest Gjest]

Det ligger en utrolig tyngde bak det hvis du forteller at mamma tok en røyk da hun var 11 år, uansett hva vissvass du henger på, så er det hun husker at "mamma tok en røyk da hun var 11". Så jeg synes du bare skal GLEMME at du tok en røyk da du var 11. Kan ikke huske alt!

[Gjest Hilde]

Jeg hadde ikke fortalt det til mine barn. Har bedt mannen min tie stilt med hvor tidlig han begynte med alkohol - det de ikke vet har de ikke vondt av.

[Iceglow]

Fikk grei beskjed jeg om at mamma hadde begynt å røyke som 12 åring, og angret på det. Hun var mye syk pga røykingen, så jeg tok egentlig skrekken av det.

Alkohol har jeg aldri tenkt over når de begynte, og bryr meg lite. Men jeg vil anbefale deg når det er snakk om alkohol og ikke bare si at det er farlig, men også HVORFOR det er farlig.

Jeg har en kusine som er omtrent i samme alder, og jeg har forklart på en så pen måte som mulig at en av de skumleste tingene med å drikke er at det er lettere å gjøre ting man angrer på i ettertid, og at det er større sjanse for å bli voldtatt. Sikkert mange som vil synes det er brutalt, men når hun spør meg om ting, så ser jeg ingen grunn til å skjule hva jeg mener, og grunnene til at jeg aldri drikker mye på byen og lignende. Bedre hun får vite om mulige konsekvenser i teori enn i praksis.

[suzie]

Nei - det ville jeg ikke fortalt. Det har ingenting med saken å gjøre. Kanskje hun vil bruke det til å legitimere en tidlig start. "Mamma startet jo så tidlig - og henne gikk det jo helt flott med...." .

[Gjest gjesta]

Det er utrolig mye du kan si uten at du er så veldig personlig.

Du lærer det fort

Vi har en veldig åpen dialog om alt. Inget tema er forbudt.

Jeg bruker mye av min egen erfaring fra ungdomsårene uten at jeg er personlig.

Ønsker ikke at de skal vite hvor vill moren deres var. Ikke ok å få det slengt tilbake at "Jammen, mamma. Du drakk da du var 14"

Først nå som eldstemann er 19 kan jeg løfte litt på sløret

[Lillesøster]

Greit nok at man skal være ærlig, men dette ville ikke jeg ha sagt. Du er tross alt hennes rollemodell og hun ser sikkert opp til deg. Hvis hun f.eks var voksen så hadde det vært helt greit, men ikke nå- som hun er så ung. Men dette er min mening.

[Gjest Gjest]

Jeg har sagt til mine at jeg begynte å røyke mens de reklamerte for røyk, før det ble snakk om helsefaren. Og at de som begynner å røyke nå er rimelige korttenkte med alt vi vet om røyking nå. Ikke helt sant, men men..

Ellers har jeg fortalt minst mulig om meg fra da jeg var 11 år, men min mor har jo fortalt dem det. Så da måtte jo jeg fortelle alle bakdelene med de valgene som jeg den gang tok. Noe jeg ikke er stolt av, men som jeg har kommet bedre fra enn de fleste andre. Og lagt veldig vekt på at nesten ingen av vennene mine fra den gang har vært like heldige som meg.

[Gjest Gjesta]

Vær ærlig. Alltid.

Hvis barna dine tar deg i å lyve når de spør deg direkte om ting, vil de ikke stole på deg når det virkelig gjelder.

[Gjest Gjest]

Fikk grei beskjed jeg om at mamma hadde begynt å røyke som 12 åring, og angret på det. Hun var mye syk pga røykingen, så jeg tok egentlig skrekken av det.

Alkohol har jeg aldri tenkt over når de begynte, og bryr meg lite. Men jeg vil anbefale deg når det er snakk om alkohol og ikke bare si at det er farlig, men også HVORFOR det er farlig.

Jeg har en kusine som er omtrent i samme alder, og jeg har forklart på en så pen måte som mulig at en av de skumleste tingene med å drikke er at det er lettere å gjøre ting man angrer på i ettertid, og at det er større sjanse for å bli voldtatt. Sikkert mange som vil synes det er brutalt, men når hun spør meg om ting, så ser jeg ingen grunn til å skjule hva jeg mener, og grunnene til at jeg aldri drikker mye på byen og lignende. Bedre hun får vite om mulige konsekvenser i teori enn i praksis.

←

Greit å advare altså, men å "true" noen med voldtekt er litt drøyt etter min mening...

[Iceglow]

True er ikke det jeg gjør, og jeg tror aldri hun har oppfattet det som det heller. Kan forstå at innlegget kan oppfattes slik, men sett i sammenheng med tonen vi har generelt så har jeg ingen negativ erfaring med å snakke rett fra leveren med henne. Slikt er ting som vel må ses an fra barn til barn, og situasjon til situasjon. Jeg hadde aldri sagt halvparten av det jeg sier til henne til barn jeg ikke kjenner så godt, eller barn jeg antok kom til å reagere på det. Når verken hun, foreldrene hennes eller andre som kjenner meg og henne godt har reagert, så føler jeg meg på trygg grunn.