Store problemer med kommunikasjon…

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har store problemer med kommunikasjon. Jeg forstår meg rett og slett ikke på han.

Vi har hatt våre runder i forholdet vårt som har vart i omtrent 15 år. Vi har jobbet hardt for det vi har, og vi har mange fine dager. Samtidig har vi mange dårlige dager også, rett og slett fordi han tar absolutt alt jeg sier i verste mening.

Jeg er på ingen måte perfekt. Jeg er selvfølgelig mine «ting» jeg også, men jeg har virkelig investert i forholdet med mannen min, og jeg har jobbet svært mye med hvordan jeg kommuniserer med han. Hverdagen og alt som bare «ruller og går» fungerer helt fint. Vi er et bra team. Innimellom oppstår det situasjoner som vi må prate om. Han er for eksempel ofte sliten og har problemer på jobb. Jeg støtter han så godt jeg klarer og oppfordrer han til å ta vare på seg selv og gjøre det som er riktig for han, men selv i en samtale der jeg prøver å vise forståelse og omsorg så blir han sint. Han har nettopp stormet ut av huset (igjen), og det siste som ble sagt fra meg (og som var dråpen for han) var «jeg vil jo bare ditt beste og jeg prøver bare å ha en rolig samtale med deg». 

Etter 15 år har jeg jobbet godt med meg selv og hvordan jeg responderer til han. Jeg forholder meg rolig og formulerer setningene mine med omhu for å unngå at han blir sint. Jeg er også bevisst på at jeg ikke maser på han. Dagens samtale var ikke mitt initiativ for å si det sånn.

Jeg kjenner at jeg er lei. Innimellom vil jeg komme hjem å skrike ut all frustrasjonen som han forårsaker inni meg. Alt sinnet som bygger seg opp fordi jeg aldri klarer å kommunisere «riktig» med han, og at jeg hele tiden må kommunisere med filter. Tro meg, jeg vet hva som skjer hvis jeg gjør det motsatte, og i en slik situasjon står vi ikke støtt. Han responderer helt forferdelig, og det er umulig å gå igjennom noe slikt uten at ungene får nyss i hva som skjer. 

Han er helt fantastisk å være med når vi har det bra, men han er samtidig helt forferdelig å være med når det går dårlig. Himmel og helvete - oss to i et nøtteskall. 

Hva kan jeg si eller gjøre når ingenting fungerer? 

Anonymkode: 1fbfb...9f1

[AnonymBruker]

Parterapi? Virker som dere har litt vansker med kommunikasjon. 

Anonymkode: 714f2...097

[AnonymBruker]

Få han til lege og få en grundig helsesjekk. Mulig han har en diagnose som ikke er utredet. Som borderline, bipolar og lignende.

Anonymkode: 88637...51b

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere to er i motsatt kjønnsrollemønster enn det som er typisk i forhold med kommunikasjonsproblem.

Bytt om kjønn i historien her, så blir det en klassiker.

Tror du (som menn ofte gjør) fokuserer på feil ting.

Ikke tenk så mye på ‘hva skal jeg si og hvordan’. Det du har glemt å tenke på - hva slags ønske og behov har han ved å dele ting med deg…?

Kanskje har han ikke noe behov for at du skal rådgi og løse hans problem? Som er rollen mannen i forholdet ofte tar, når kvinnen lufter frustrasjoner og ting fra sin hverdag.

Kanskje trenger han bare at du hører, virkelig hører, og støtter ham i at ting er kjipt/urettferdig/feil…?

Og han reager som damer ofte gjør - løper ut i sinne - når han ikke føler seg hørt og forstått av deg.

Skjønner godt at han kan reagere på:

jeg vil jo bare ditt beste og jeg prøver bare å ha en rolig samtalemed deg»
 

Ser du ikke hva du gjør? Du snakker ned til ham og gir han korreks.

Ikke forsøk å fiks problemene hans. Ikke gi råd (som fort kan oppfattes som formaninger) om han ikke har bedt om dem.

Spør han heller - ‘hva har du behov for fra meg?’.

Kommunikasjon handler om det - finne ut av hverandres behov, ønsker, syn på saken. Spørre. Ikke formane. Søke å forstå den andre.

Leter du etter å finne en magisk måte å si hva som helst som den andre må rette seg etter, så vil du feile. Det er fokus på feil ting.

Kommunikasjon er å bygge forståelse. Da må du spørre og lytte mer, snakke mindre, når din partner har noe på hjertet.

 

Anonymkode: 982e2...aab

[AnonymBruker]

Dersom dere ikke har funnet nøkkelen til kommunikasjon på 15 år, så kan det kanskje være en tanke å teste parterapi?

For dette virker veldig låst. Han virker å ikke å klare å formulere hva han trenger, men du virker i tillegg å bare se din egen side og gi han all skylden også.

Når en samtale ender med det noe nedlatende og passiv-aggressive «jeg vil jo bare ditt beste og jeg prøver bare å ha en rolig samtale med deg», og storming ut døren som respons fra han side, så er dere begge på et dårlig sted hvor dere ikke klarer å løse det sammen uten hjelp, tror jeg. Og kommunikasjon er så viktig, dere er dødsdømt som par uten det.

Men du - hvis du spør han om han vil teste parterapi, ikke si det er fordi du har gjort alt du kan og ofret alt og stått på pinne for å holde deg rolig og velge ord med omhu osv. Ikke fremstill deg selv som et offer eller martyr. Å løse dette handler ikke om at du skal fortelle han hva som er riktig måte å reagere på, men at du skal forstå hvorfor han reagerer som han gjør. Det er ikke sikkert han skjønner det helt selv en gang. Det er så mange krangler som repeteres fordi det ikke finnes forståelse, men en god samtale med en god psykolog kan avdekke ting dere aldri har forstått med hverandre og forholdet deres.

Anonymkode: 5b320...54d