Hvor mange her har kuttet kontakt med sine foreldre?

[AnonymBruker]

Er opp til dere selv om dere vil fortelle hvorfor. 

Jeg har gjort det nå, egentlig veldig forsent og det ble en ganske tragisk slutt for flere av oss akkurat fordi de ikke ville la mg gå og a itt eget liv. De rakk å være med å kjøre meg ordentlig i grusen, så jeg må nå fokusere på å stå oppreist igjen etterhvert. Det føles ufattelig, det ble litt av en historie, hadde aldri i min villeste fantasi klart å se det for meg. Nå vet jeg med sikkerhet at jeg må kutte kontakt helt for å redde det som er igjen av meg. Trist som f**.. 

Flere? 

Anonymkode: e974b...125

[Gjest Athena Catalina]

Jeg har (min far) grunnen var alkohol og pillemisbruk, psykisk vold og annet.  For meg var det en lettelse å være kvitt ham. 

[AnonymBruker]

Jeg kuttet min far når jeg var 16. Mine foreldre skilte seg før min skolealder, men alt av minner fra den tiden er omtrent vold, blod og politi. Han var voldelig mot min mor, derfor hun gikk, men han misbrukte også meg seksuelt. 
 

Min mor har jeg redusert kontakt med og i perioder ingenting. Ble utsatt for mye vold, samt overgrep fra henne, men samtidig så var det også hun som fulgte meg opp, og dekket behov, så det er et mer komplisert forhold. Har flyttet langt bort. 
 

Har kompleks PTSD bla pga dette og mobbing. Noen ganger er ikke blod så tykt og viktig å sette grenser for en selv. Jeg er ca 40 nå. 

Anonymkode: afdcf...1cc

[Million]

Det falt ut et par bokstaver i innlegget ditt. Dramatisk forskjell... Mener du faktisk "ta mitt eget liv" eller "ha mitt eget liv"?!? Får håpe det siste.

Og ja, jeg har kuttet kontakten med min mor for mange år siden. Lang historie, men dårlig behandling og forskjellsbehandling av meg ifht brødrene mine hele livet. Da jeg var 40 fikk jeg nok, og kuttet ut hele henne.

Endret 14. november 2022 av Million

[AnonymBruker]

Jupp, har ikke kontakt med verken mor eller «far», endte kontakt med mor da jeg var 17 (flyttet ut) og far når jeg var 27. (de skilte seg da jeg var baby). Mamma alkoholiker som også dro inn en abusive stefar. Pappa mer eller mindre ikke-eksisterende hele barndommen ( besøk 1-2 ganger i året). Som har fått ny familie og åpenlyst verdsetter dem mer, og det gidder jeg ikke å finne meg i. Så, da er jeg foreldre fri, de kommer ikke til å få noe hjelp av meg på gamlehjemmet for å si det sånn.

Har heldigvis en helt fantastisk svigermor! 

Anonymkode: 0d93b...fd0

[AnonymBruker]

Ja ser det nå, jeg har nok også vært innpå tanken på å ta mitt eget liv, men jeg har heller vært motsatt, i ekstrem overlevelsesmodus. 

"Fordi de ikke ville la meg gå å ha mitt eget liv" skulle det stå. Jeg opplevde omtrent å bli tatt som gissel av min egen familie. Samt totalt sviktet i forhold til å få støtte etter å ha opplevd noe veldig traumatisk. Etterhvert skjønte jeg at min egen familie skapte mange av problemene, og etterhvert som jeg prøvde å vri meg unna så ble de verre og verre. Har tatt mange år å komme seg bort. 

Anonymkode: e974b...125

[AnonymBruker]

Kutta ut mor. Hun forlot meg for å "finne seg sjæl" og overlot meg til faren min som var en drittsekk. Hun dukka opp igjen etter utallige år og skjønte ikke hvorfor jeg ikke var glad for å se henne igjen. Får håpe å finne seg selv var verdt det. Har CPTSD. 

Anonymkode: 5594e...9be

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Million said:

Det falt ut et par bokstaver i innlegget ditt. Dramatisk forskjell... Mener du faktisk "ta mitt eget liv" eller "ha mitt eget liv"?!? Får håpe det siste.

Var deg jeg svarte over

Anonymkode: e974b...125

[AnonymBruker]

Ja, jeg har kuttet kontakten med min far pga han er rusmisbruker og er psykisk syk.

Vanskelig å skille hva som skyldes psykisk sykdom, hva som skyldes rus og hva som er hans personlighet. Han har aldri stilt opp for meg eller mine søsken, prøver bare å påføre oss skyldfølelse for at vi ikke stiller opp  for han, låner han penger etc. Han kom aldri på besøk etter at jeg flyttet ut, fordi han ikke "hadde råd", men han hadde råd til å ruse seg, gamle bort penger og reise for å besøke nye damer hele tiden.

Til slutt ble det nok, og jeg brøt kontakten. 

Anonymkode: 397ac...a5a

[AnonymBruker]

Føler plutselig at det ikke var riktig å lage en slik tråd, egentlig har jeg behov for å snakke om min/vår historie, men det tør jeg jo ikke her. Er nok bare utrolig sliten. 

Anonymkode: e974b...125

[AnonymBruker]

Kuttet ut foreldrene på grunn av ekstrem forskjellsbehandling ifht min søster. Hun fikk alt både da vi var små, helt opp i 20-årene. Da vi var små fikk hun flere bursdagsgaver, konfirmasjonsgave, og høyere pengesum til bryllupsgave. De tok ut "forskudd på arv" slik at hun kunne kjøpe seg leilighet i Oslo. Da jeg spurte om det samme 4 år etter, sa de blankt nei. Spurte om samme pengesum og de hadde råd til det. Orket til slutt ikke mer da jeg ble 26 år, ferdig med utdannelsen. Flyttet til et annet sted i landet.

Aner ikke hvorfor det er slik, men hun har alltid vært flinkere enn meg i det meste. Bedre på skolen, har bedre utdanning (lege), bor i dyrere hus, flere venner, flinkere i håndball, etc. Jeg falt kort i det meste, og fikk bare gjennomsnittlig karakterer. Klarte meg bra til slutt, og har blitt barnepedagog. Er fornøyd med livet, men føler et stort hull i hjertet når jeg tenker på at jeg ikke lenger har foreldre.

Anonymkode: f28ff...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kuttet ut foreldrene på grunn av ekstrem forskjellsbehandling ifht min søster. Hun fikk alt både da vi var små, helt opp i 20-årene. Da vi var små fikk hun flere bursdagsgaver, konfirmasjonsgave, og høyere pengesum til bryllupsgave. De tok ut "forskudd på arv" slik at hun kunne kjøpe seg leilighet i Oslo. Da jeg spurte om det samme 4 år etter, sa de blankt nei. Spurte om samme pengesum og de hadde råd til det. Orket til slutt ikke mer da jeg ble 26 år, ferdig med utdannelsen. Flyttet til et annet sted i landet.

Aner ikke hvorfor det er slik, men hun har alltid vært flinkere enn meg i det meste. Bedre på skolen, har bedre utdanning (lege), bor i dyrere hus, flere venner, flinkere i håndball, etc. Jeg falt kort i det meste, og fikk bare gjennomsnittlig karakterer. Klarte meg bra til slutt, og har blitt barnepedagog. Er fornøyd med livet, men føler et stort hull i hjertet når jeg tenker på at jeg ikke lenger har foreldre.

Anonymkode: f28ff...b43

Glemte forresten å nevne at de fortalte meg at jeg var et "uhell" da jeg var 17 år. Mamma var sinna på meg for et eller annet, og da fikk jeg slengt i trynet "Ro deg ned, vær glad du lever. Du skulle egentlig ikke vært her. Du var et uhell"

Anonymkode: f28ff...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Føler plutselig at det ikke var riktig å lage en slik tråd, egentlig har jeg behov for å snakke om min/vår historie, men det tør jeg jo ikke her. Er nok bare utrolig sliten. 

Anonymkode: e974b...125

Det er mange som har opplevd å få støtte i en vanskelig tid her inne! Men om du føler det blir for utleverende, er det kanskje lurt å ikke dele. Evt kan du starte en ny tråd og anonymisere det du kan? 
 

Har du andre du kan prate med ellers i livet? Trenger du kanskje å prate med en terapeut? Håper du tar deg selv på alvor og at du ser at det på alvor er tøft å miste familie og nettverk. Ikke minst kan du trenge hjelp til å bearbeide det vonde som har vært. Man kutter ikke ut familie uten grunn. ❤️

Anonymkode: e3331...1f5