Vanskelig å takle femåringen

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger råd. Jeg har to barn hvor hun eldste er fem år. Jeg og mannen min har hatt noen tøffe år som endte i at vi gikk fra hverandre. Vi ble enige om at jeg skulle ha barna fast hos meg. 

Jeg har ikke noe nytt sted å bo nå, så vi bor hos foreldrene mine. Jeg sliter veldig og er nesten på gråten. Det som hjelper er å finne på ting med barna. De trives egentlig med å være ute, leke og få frisk luft. De sover også bedre om natten. 

Dessverre sliter jeg med å takle dattera mi. Alt er en kamp. Hun skal bli kledd på, og aldri i livet om hun skal ha på noe utenom tynt bomullstøy og tynn sommerjakke. Og hun vil helst sitte inne å se på tv hele dagen. Hun nekter å gå ut. 

Alle aktivitetene jeg foreslår er noe hun vanligvis liker, og jeg vet hun kommer til å like selvom dørstokkmila er tung. 

Men den krigen som må til.. 

Føler jeg ikke har energi og lyst til å ta dette på en fin måte. 

Jeg er skikkelig lei meg og kjenner jeg blir sint fordi hun nekter absolutt alt. 

En gang lot jeg henne gå i tynn bomullskjole og regnjakke i 5 grader bare fordi hun lagde et helvete. Jeg pakket med en tykk jakke for sikkerhetsskyld og hun spurte hvorfor jeg tok med jakken hennes, barnslig som jeg er kastet jeg den inn i huset og unnskyldte meg for at jeg brydde meg. 

Hadde alt vært opp til henne hadde hun blitt både underernært, understimulert og syk pga dårlig hygiene. 

Når tiden for 0 få noe ut av dagen har kommet, har jeg nesten ikke mer energi og jeg takler det dårlig. 

Hva kan jeg gjøre for at jeg skal takle det bedre? Jeg kan jo ikke la henne bestemme alt?? 

Anonymkode: 90174...05b

[AnonymBruker]

Det er du som er den voksne, det er dusom bestemmer. Du skal ta kampene.

Vi har det litt med våres 3 åring. Noen av dagene er jeg så trøtt og sliten, at jeg ikke orker å ta kampene. Jeg bestemte meg for å ta 1 per dag, det har hjulpet masse. Hun er viljesterk, og ekstremt bestemt, men alikvel er de oss foreldre som bestemmer.

Anonymkode: 695cc...68a

[AnonymBruker]

Sånn har vi også hatt det/har det til tider fremdeles med vår på snart 5 (og minsten på snart 2 er begynt å ta etter han også.... hurra...)

Det er vanskeligere jo større ungen blir, for mens de er små, kan man lettere tvangspåkle. Det er verre når ungen er stor og sterk. 

Det har hendt vi bare har gitt f i å gå ut.

Så har det også hendt at vi har gitt ungen valget om å kle seg helt selv, og så får han ta konsekvensene av det selv. Som i "Om du tar på deg den tynne jakken, kommer du til å bli kald og våt. Du kan bestemme selv, men da må du også ta konsekvensen av det - vil du ha en jakke som holder tørr og varm, eller vil du være kald og våt". Så får han bare være kald og våt. Ja, da må vi høre på sutring hele jævla turen fordi han er kald og våt, men neste gang vi skal ut, så tar han på seg den varme, tørre jakken uten å kny.. 

Anonymkode: 75454...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sånn har vi også hatt det/har det til tider fremdeles med vår på snart 5 (og minsten på snart 2 er begynt å ta etter han også.... hurra...)

Det er vanskeligere jo større ungen blir, for mens de er små, kan man lettere tvangspåkle. Det er verre når ungen er stor og sterk. 

Det har hendt vi bare har gitt f i å gå ut.

Så har det også hendt at vi har gitt ungen valget om å kle seg helt selv, og så får han ta konsekvensene av det selv. Som i "Om du tar på deg den tynne jakken, kommer du til å bli kald og våt. Du kan bestemme selv, men da må du også ta konsekvensen av det - vil du ha en jakke som holder tørr og varm, eller vil du være kald og våt". Så får han bare være kald og våt. Ja, da må vi høre på sutring hele jævla turen fordi han er kald og våt, men neste gang vi skal ut, så tar han på seg den varme, tørre jakken uten å kny.. 

Anonymkode: 75454...386

Det får kanskje bli en løsning... Learning by doing. 

Også gjemmer jeg fjernkontrollen. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er du som er den voksne, det er dusom bestemmer. Du skal ta kampene.

Vi har det litt med våres 3 åring. Noen av dagene er jeg så trøtt og sliten, at jeg ikke orker å ta kampene. Jeg bestemte meg for å ta 1 per dag, det har hjulpet masse. Hun er viljesterk, og ekstremt bestemt, men alikvel er de oss foreldre som bestemmer.

Anonymkode: 695cc...68a

Jeg veit. Men hva skal jeg velge liksom.. Får jeg igjennom den kampen om å ta henne ut blir vi sikkert meldt fordi hun ikke er riktig kledd (ingen jakke i regnvær, mens vi andre er dårlig kledd feks).. Satt på spissen. Men får prøve å filtrere ut enda mer.. 😭 

Anonymkode: 90174...05b

[AnonymBruker]

Du kan helt fint rett og slett ta vekk skjermtid, ja. 

Anbefaler å lese "how to talk so little kids will listen". Der har de en del gode tips. 

Så er det viktig å huske på det med at du kan ikke styre andres handlinger, bare dine egne. Jada, små barn kan man gjerne tvinge til diverse ting, som tvangspusse tenner, tvangspåkle, osv. Men med større barn er det vanskelig. 

Du kan ikke tvinge henne til å gå ut. Men du KAN ta vekk tv'en. Du kan koble fra tv-boksen, slå av ruteren. Du kan sette grenser, konsekvenser, og holde på disse. 

Problemet er når det ikke er noen logisk konsekvens man kan komme med.. som når vi virkelig VIL ut, men ungen nekter.. Akkurat den nøtten sliter vi også med å knekke - hvordan få unger som ikke vil ut, til å bli med ut, når det ikke skal involvere å fysisk dra en sparkende og bitende unge med seg. 

Anonymkode: 75454...386

[AnonymBruker]

Hvis barnet nekter å gå ut så er det helt greit. Da er dere inne - men da er det også kjedelig å være inne. Ingen TV, mobil, ipad eller annet. 

Anonymkode: 92a67...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan helt fint rett og slett ta vekk skjermtid, ja. 

Anbefaler å lese "how to talk so little kids will listen". Der har de en del gode tips. 

Så er det viktig å huske på det med at du kan ikke styre andres handlinger, bare dine egne. Jada, små barn kan man gjerne tvinge til diverse ting, som tvangspusse tenner, tvangspåkle, osv. Men med større barn er det vanskelig. 

Du kan ikke tvinge henne til å gå ut. Men du KAN ta vekk tv'en. Du kan koble fra tv-boksen, slå av ruteren. Du kan sette grenser, konsekvenser, og holde på disse. 

Problemet er når det ikke er noen logisk konsekvens man kan komme med.. som når vi virkelig VIL ut, men ungen nekter.. Akkurat den nøtten sliter vi også med å knekke - hvordan få unger som ikke vil ut, til å bli med ut, når det ikke skal involvere å fysisk dra en sparkende og bitende unge med seg. 

Anonymkode: 75454...386

Jeg får ta en prat med henne angående tv. Det har vært latskap fra meg i det siste pga jeg har hatt det så vanskelig... Da har det vært kjekt å ha med en liten kaffepause. 

Jeg får rett og slett bare droppe tv fra. 0830 og finne en grei forklaring. 

Jeg har en halvannet åring som trenger hjelp med påkledning, men også da femåringen som ikke hører. Jeg må kle på henne og, hvis ikke blir hun sittende igjen alene. Kjenner hele greia er et irritasjonsmoment. For når vi har kommet oss ut blir hun en helt annen person og det blir mye enklere... 

Anonymkode: 90174...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis barnet nekter å gå ut så er det helt greit. Da er dere inne - men da er det også kjedelig å være inne. Ingen TV, mobil, ipad eller annet. 

Anonymkode: 92a67...760

Blir nok mer fristende nå som jeg fjerner tv kontrollen 🙃 

Anonymkode: 90174...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei. Jeg trenger råd. Jeg har to barn hvor hun eldste er fem år. Jeg og mannen min har hatt noen tøffe år som endte i at vi gikk fra hverandre. Vi ble enige om at jeg skulle ha barna fast hos meg. 

Jeg har ikke noe nytt sted å bo nå, så vi bor hos foreldrene mine. Jeg sliter veldig og er nesten på gråten. Det som hjelper er å finne på ting med barna. De trives egentlig med å være ute, leke og få frisk luft. De sover også bedre om natten. 

Dessverre sliter jeg med å takle dattera mi. Alt er en kamp. Hun skal bli kledd på, og aldri i livet om hun skal ha på noe utenom tynt bomullstøy og tynn sommerjakke. Og hun vil helst sitte inne å se på tv hele dagen. Hun nekter å gå ut. 

Alle aktivitetene jeg foreslår er noe hun vanligvis liker, og jeg vet hun kommer til å like selvom dørstokkmila er tung. 

Men den krigen som må til.. 

Føler jeg ikke har energi og lyst til å ta dette på en fin måte. 

Jeg er skikkelig lei meg og kjenner jeg blir sint fordi hun nekter absolutt alt. 

En gang lot jeg henne gå i tynn bomullskjole og regnjakke i 5 grader bare fordi hun lagde et helvete. Jeg pakket med en tykk jakke for sikkerhetsskyld og hun spurte hvorfor jeg tok med jakken hennes, barnslig som jeg er kastet jeg den inn i huset og unnskyldte meg for at jeg brydde meg. 

Hadde alt vært opp til henne hadde hun blitt både underernært, understimulert og syk pga dårlig hygiene. 

Når tiden for 0 få noe ut av dagen har kommet, har jeg nesten ikke mer energi og jeg takler det dårlig. 

Hva kan jeg gjøre for at jeg skal takle det bedre? Jeg kan jo ikke la henne bestemme alt?? 

Anonymkode: 90174...05b

Hadde alt vært opp til henne??? Ikke noe er opp til henne. Hun er 5! Du bestemmer. Dere skal ut. Med en gang. Med klær. Ferdig snakket. Ingen innvendinger. 

Anonymkode: e2e8c...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde alt vært opp til henne??? Ikke noe er opp til henne. Hun er 5! Du bestemmer. Dere skal ut. Med en gang. Med klær. Ferdig snakket. Ingen innvendinger. 

Anonymkode: e2e8c...e93

Men hva pokker.. Det er jo det jeg sier. Hadde alt vært opp til henne.. Men det er det jo ikke?! Har du lest hi? 

Hun må igjennom det viktigste hver eneste dag, av grunnlegende behov hun ikke er klar over at hun har. 

Men når det kommer til å gå ut og kle på seg så får jeg det vanligvis igjennom, men nå er jeg så langt nede at jeg sliter med å takle denne kampen på en grei måte. Du må lese det en gang til.. 

Anonymkode: 90174...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hadde alt vært opp til henne??? Ikke noe er opp til henne. Hun er 5! Du bestemmer. Dere skal ut. Med en gang. Med klær. Ferdig snakket. Ingen innvendinger. 

Anonymkode: e2e8c...e93

Ja, men kjære deg, hvordan? Det er det som er spørsmålet. Har du i det hele tatt barn? En femåring som kjemper imot og slår og sparker og river av seg klærene etterhvert som du prøver å tvangspåkle ungen er ikke lett altså.. 

Anonymkode: 75454...386