Sliter psykisk og flere diagnoser

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som er i slutt 30-årene. Jeg er gift, har tre barn og jobber fulltid i en stressende jobb (mange vil si drømmejobben!) med en del overtid.

Jeg har diagnoser som ADHD, depresjon, litt angst, lavt stoffskifte og kronisk hard migrene.

Det siste året har plagene mine eksplodert. Jeg har konstant store smerter pga. migrene, samt min ADHD symptomer er mer fremtredene. Jeg er konstant sliten, i underskudd av energi, veldig lydsensitiv, tåler ingen lyder, vanskelig med å organsiere og få ting gjort. Klarer ikke å tenke på jul, alt som skal fikses, gaver som skal ordnes og lagt en god jul for barna. Mange bekymringer rundt økonomi, som jeg har vanskelig med å navigere i.

Vi har et barn som har litt problemer (skole, muligens angst++)  som vi jobber med å finne ut av hva og  hvorfor. Dette er også med til at jeg er helt flat. Jeg tar barnes bekymringer veldig til meg, fordi jeg selv hadde en dårlig barndom og skolegang. Jeg bruker mye energi på at barna ikke skal ha det som meg. Hjernen min kjører konstant, jobb, barna, hjem og min egen helse.

Det har blitt så ille i det siste at jeg noen ganger bare ønsker å få en dødelig sykdom, fordi jeg ikke orker mer.

Jeg får medisiner og går til psykolog. Dessverre er jeg ikke god til å fortelle henne hvordan jeg har det, klarer ikke å sette ord på det, glemmer hva jeg vil si osv.  Både legen og psykolog har anbefalt meg en langvarig sykemelding. Jeg har takket nei, jeg tror ikke det vil løste det. Jeg vil også være redd for det øknomiske, miste jobben, og unskylde meg for mine kollegaer. Jeg vil ikke at de skal se på meg som den syke og svake (de vet ikke om noen av mine utfordringer). Jeg har sjefer utenfor Norge. Men mest av alt tror jeg ikke en sykemelding løser problemet.

Min mann har aldri hat psykiske ufordringer eller opplevd noe vondt. Han har vanskelig med å forstå meg, så kommunikasjonen i mellom oss er mildt sagt elendig. Jeg føler ikke han er interessert, så jeg føler meg ensom med mine utfordringer. 

Jeg er så rådvill, så lei av smerter og kaos i hodet mitt.

 

Anonymkode: 8be81...c84

[AnonymBruker]

Både legen og psykologen sier at du trenger langvarig sykemelding. Jeg synes du må høre på dem, selv om du ikke har tro på dette som løsning her og nå. De er fagfolk og de har erfaring med dette.

Alternativet er sannsynligvis verre. I verste fall fortsetter du å bli dårligere helt til det blir fysisk umulig å stå opp om morgenen. Da blir det svært vanskelig å følge opp barna og veien tilbake til jobb tar kanskje år istedenfor måneder.

Du skriver at du ikke er god til å fortelle psykologen hvordan du har det. Kanskje du kunne skrevet ned det verste og gitt henne i et brev?

Anonymkode: 580d6...f30

[AnonymBruker]

Tenker på deg og håper det går bra med deg TS.

Anonymkode: 580d6...f30

[AnonymBruker]

Her var det mye å ta tak i. Og det mener jeg ikke negativt.

For det første, så er det som du sier at sykemelding ikke tar vekk alle problemene. Men det kan gjøre deg mer rustet til å håndtere problemene dine. For eksempel så virker du stresset og sliten og du har mye på en gang nå. Jeg tenker at en sykemelding vil gi deg ro, hvile og plass til å tenke klart. Det kan gjøre underverker. Det kan jeg love deg. Det er ikke uten grunn at legen anbefaler det. I tillegg hvis du fortsetter å presse på, så vil du bli utbrent. Og det kan ta år og måneder å komme seg ut av. Og tro meg, dit vil du IKKE. Har selv gjort samme feil og kjørt på, og endte opp med utbrenthet og verre helse enn det som hadde vært nødvendig. 

Også stusser jeg over mannen din. Det må være slitsomt og vondt at han har så lite forståelse for deg. Det høres ensomt ut. Greit nok at han selv ikke har hatt psykiske plager, men han bør likevel kunne vise deg empati og god støtte gjennom denne vanskelige tiden. Det er jo helt essensielt. 

Har du vurdert å bytte psykoolog? Det kan være kjemien som ikke er på plass, siden du ikke klarer å åpne deg opp for henne. Ville funnet ut av hvor skoen trykker her, for det er viktig. Ellers er det jo bortkastet å gå der på en måte. 

Det virker som du har mye baller i lufta på en gang. Er du og mannen din flinke til å hjelpe hverandre, kommunisere og avlaste hverandre? Dette er viktig for den psykiske helsen. 

Er det mulig at barnet selv klarer å sette ord på hvorfor hen har det vanskelig. Hvordan er forholdet dere i mellom? Du trenger ikke svare, bare til ettertanke. 

Anonymkode: dca76...b45

[Gjest supernova_87]

Du sier du er rådvill, samtidig har du fått de beste rådene med legen og psykologen som kjenner deg bedre enn noen på KG kan. De sier LANGTIDSSYKEMELDING. Det er det beste rådet jeg eller noen andre her også kan gi til deg. 

Det er ikke uvanlig å bli utbrent/utmattet i din posisjon. Om du presser deg mer nå så er ikke konsekvensen at du får bedre funksjon, konsekvensen er at du går på en smell som det ikke er mulig å presse seg ut fra. Der du blir sengeliggende og ikke greier å stille opp for noen rundt deg. Du vil ikke greie å følge opp familien, jobben, fritid eller knapt deg selv. Men du har et valg til å ta tak før det skjer.