Er jeg en dårlig bestemor...?😔

[AnonymBruker]

Jeg er alene på 8. året, jobber fullt, og har en tenåring boende hjemme. Jeg har fem barn hvorav mine to eldste har fått barn. Tilsammen fire stk barnebarn hvor to av dem er litt over 4 år, og de to minste er litt over 1 år. Jeg élsker barnebarna mine! De to eldste har overnattet hos meg fra de var 4-5 mnd gamle. De to yngste har bare overnattet et par ganger. Dette har jeg tenkt er naturlig fordi behovet/muligheten til foreldrene for å reise avgårde både endrer seg òg begrenser seg med to barn istedet for étt. Pga sjalusi mellom datter og svigerdatter fra de to 4-åringene ble født,  sluttet jeg på et tidspunkt å dra på besøk noe særlig til noen av dem. De "telte" gangene jeg var sammen med "den andre", og jeg ble spist opp av dårlig samvittighet. Hvis jeg var på besøk hos den ene, "måtte" jeg også på besøk til den andre innen et par dager, ellers fikk jeg både små og store stikk om at jeg gjorde forskjell. Jeg ymtet frempå om hvordan jeg opplevde det, og sa at jeg synes det var bedre at de kunne komme til meg, så jeg slapp å føle på dårlig samvittighet til enhver tid. Det varierer/går litt opp og ned hvor ofte ungene er hos meg pga jobb og også helsetilstand. Jeg har Fibromyalgi, slitasje i ryggen, kronisk hodepine og jevnlig migrene, epilepsi og en depresjon som øker og avtar i styrke litt avhengi av situasjoner som oppstår og hvor sliten jeg er. Jeg har et véldig nært forhold til alle de fire barnebarna mine, og de to eldste spør ofte om å overnatte. Fordi jeg jobber som nattevakt er det ikke så ofte mulig desverre, men de sover hos meg enten sammen eller hver for seg i gjennomsnitt en gang i mnd. Noen ganger mer, noen ganger mindre. De er ellers på besøk noen timer på dagtid i snitt en gang i uka og/eller når jeg ber alle sammen på middag (12 til bords) noe jeg prøver å få til en til to ganger i mnd. Jeg blir áldri invitert tilbake til noen av dem, hvilket gjør at jeg føler ált ansvar for samvær hviler på meg. Jeg får jevnlig høre at ungene savner meg, at jeg aldri kommer på besøk, at jeg nesten aldri henter i barnehagen, og at de virkelig kunne trenge mer hjelp til ungene. I sommer hadde jeg et stooort badebasseng som jeg fylte med varmt vann 6-7 ganger i løpet av sommeren, og jeg har et helt rom i huset fylt til randen med leker, bøker og barneutstyr. Ungene har egne stoler til å sitte i ved bordet, og jeg har tilogmed en tvillingvogn som flittig har vært i bruk til div butikkturer når en eller fler av dem har vært på besøk. Nå kom det en kommentar om at "andre unger i barnehagen har besteforeldre som henter støtt og stadig og har med seg barnebarna på hytta ei helg"...🥺   Ikke har jeg hytte...og ikke har jeg en bestefar ved min side heller...😕 Jeg er så lei meg, og spør her nå:  -hvor mye har dere som er besteforeldre barnebarna deres? Skjønner at det sikkert er store variasjoner, men jeg spises hélt opp av dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok som bestemor og trenger noen innspill fra dere der ute ❤

Anonymkode: e1e34...bcc

[Gjest Anonyme-meg]

Jeg syns du gjør en kjempe jobb for barnebarna dine. 

Her er det foreldrene til barna som er urimelig.. virker som de maser etter mer avlastning, men det er ikke din jobb. 

Vær der for barnebarna slik som du er, men ikke ta på deg mer hvis ikke du orker. Husk å ta vare på deg selv også.

[BuffyTheVampire]

Håper du blir kvitt den dårlige samvittigheten, for ut fra det du beskriver er du en fantastisk bestemor ❤️ Her er det resten av familien som høres veldig sære ut.

[AnonymBruker]

Det er din datter og svigerdatter som er for kravstore og utakknemlige.

Anonymkode: 79741...0c6

[lillevill]

Jeg synes nå de to damene skal ta seg sammen litt jeg. Du høres ut som en super bestemor. Men de ønsker tydeligvis at du skal være mest hos dem på besøk, eller hvordan er det?  Hva er lettest for deg da, barna hos deg eller at du besøker dem? 

Kan jo være at de synes livet er tøft, og at de har jobber men at den hverdagslige hentingen i barnehagen gjør at de ikke greier å få jobbe fult ut i jobben sin, og savner at noen henter i barnehagen, slik at de kan ha en arbeidsdagen uten at de må dra klokka 14.  Kanskje du kan hente barna en dag, ordne middag, og så noe lignende for den andre familien. 

Hva sier barna dine om dette da?

( bruk gjerne avsnitt for å lette litt på lesbarheten )

[supermamz]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er alene på 8. året, jobber fullt, og har en tenåring boende hjemme. Jeg har fem barn hvorav mine to eldste har fått barn. Tilsammen fire stk barnebarn hvor to av dem er litt over 4 år, og de to minste er litt over 1 år. Jeg élsker barnebarna mine! De to eldste har overnattet hos meg fra de var 4-5 mnd gamle. De to yngste har bare overnattet et par ganger. Dette har jeg tenkt er naturlig fordi behovet/muligheten til foreldrene for å reise avgårde både endrer seg òg begrenser seg med to barn istedet for étt. Pga sjalusi mellom datter og svigerdatter fra de to 4-åringene ble født,  sluttet jeg på et tidspunkt å dra på besøk noe særlig til noen av dem. De "telte" gangene jeg var sammen med "den andre", og jeg ble spist opp av dårlig samvittighet. Hvis jeg var på besøk hos den ene, "måtte" jeg også på besøk til den andre innen et par dager, ellers fikk jeg både små og store stikk om at jeg gjorde forskjell. Jeg ymtet frempå om hvordan jeg opplevde det, og sa at jeg synes det var bedre at de kunne komme til meg, så jeg slapp å føle på dårlig samvittighet til enhver tid. Det varierer/går litt opp og ned hvor ofte ungene er hos meg pga jobb og også helsetilstand. Jeg har Fibromyalgi, slitasje i ryggen, kronisk hodepine og jevnlig migrene, epilepsi og en depresjon som øker og avtar i styrke litt avhengi av situasjoner som oppstår og hvor sliten jeg er. Jeg har et véldig nært forhold til alle de fire barnebarna mine, og de to eldste spør ofte om å overnatte. Fordi jeg jobber som nattevakt er det ikke så ofte mulig desverre, men de sover hos meg enten sammen eller hver for seg i gjennomsnitt en gang i mnd. Noen ganger mer, noen ganger mindre. De er ellers på besøk noen timer på dagtid i snitt en gang i uka og/eller når jeg ber alle sammen på middag (12 til bords) noe jeg prøver å få til en til to ganger i mnd. Jeg blir áldri invitert tilbake til noen av dem, hvilket gjør at jeg føler ált ansvar for samvær hviler på meg. Jeg får jevnlig høre at ungene savner meg, at jeg aldri kommer på besøk, at jeg nesten aldri henter i barnehagen, og at de virkelig kunne trenge mer hjelp til ungene. I sommer hadde jeg et stooort badebasseng som jeg fylte med varmt vann 6-7 ganger i løpet av sommeren, og jeg har et helt rom i huset fylt til randen med leker, bøker og barneutstyr. Ungene har egne stoler til å sitte i ved bordet, og jeg har tilogmed en tvillingvogn som flittig har vært i bruk til div butikkturer når en eller fler av dem har vært på besøk. Nå kom det en kommentar om at "andre unger i barnehagen har besteforeldre som henter støtt og stadig og har med seg barnebarna på hytta ei helg"...🥺   Ikke har jeg hytte...og ikke har jeg en bestefar ved min side heller...😕 Jeg er så lei meg, og spør her nå:  -hvor mye har dere som er besteforeldre barnebarna deres? Skjønner at det sikkert er store variasjoner, men jeg spises hélt opp av dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok som bestemor og trenger noen innspill fra dere der ute ❤

Anonymkode: e1e34...bcc

Syns du gjør en kjempe jobb som bestemor! Skulle ønske mine barn var så heldig! 

Endret 14. november 2022 av supermamz

[galmamma]

enig med de over her..    heldig er barnebarna dine ❤️ 

[malifika]

Du fyller din rolle som bestemor mer enn bra nok. Du har allerede 4 barnebarn og 3 barn til som også kan få barn med tiden?? Du kan jo å få mange flere barnebarn etterhvert. Du risikerer å bli helt utbrent og syk selv hvis du skal stille opp så mye for alle hele tiden. Hadde det vært meg så ville jeg bedt ungene mine slutte å reprodusere seg hvis de ikke evner og ta vare på ungene sine selv.

[Hactar]

De datter og svigerdatter er raske til å sparke mot deg, og ikke så ivrige på å se sin egen rolle. De vet jo at de lager rabalder når du drar på besøk til den andre, og at dette er grunnen til at du ikke drar så mye til noen av dem. Så hva tenker de å gjøre med det? 
 

 Du gjør veldig mye innenfor rammene å være enslig, i full jobb og ha hjemmeboende barn selv. En liten forventningsjustering hos den yngre generasjon er på sin plass, og så må jo for guds skyld din datter og svigerdatter holde krangelen seg imellom og ikke blande inn deg. 

Endret 14. november 2022 av Hactar

[Damejente]

lillevill skrev (14 minutter siden):

Jeg synes nå de to damene skal ta seg sammen litt jeg. Du høres ut som en super bestemor. Men de ønsker tydeligvis at du skal være mest hos dem på besøk, eller hvordan er det?  Hva er lettest for deg da, barna hos deg eller at du besøker dem? 

Kan jo være at de synes livet er tøft, og at de har jobber men at den hverdagslige hentingen i barnehagen gjør at de ikke greier å få jobbe fult ut i jobben sin, og savner at noen henter i barnehagen, slik at de kan ha en arbeidsdagen uten at de må dra klokka 14.  Kanskje du kan hente barna en dag, ordne middag, og så noe lignende for den andre familien. 

Hva sier barna dine om dette da?

( bruk gjerne avsnitt for å lette litt på lesbarheten )

Tusen takk❤ De jobber, men har det stort sett greit ift logistikken rundt henting.  Svigerdatter har også mye avlastning av sin mor og sine to søstre. Datteren min har nok ikke så mange å spille på, men både hun og/eller samboer har "fleksibilitet" nok i jobb til å få det til å passe med barnehagetider😊 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (28 minutter siden):

Jeg synes nå de to damene skal ta seg sammen litt jeg. Du høres ut som en super bestemor. Men de ønsker tydeligvis at du skal være mest hos dem på besøk, eller hvordan er det?  Hva er lettest for deg da, barna hos deg eller at du besøker dem? 

Kan jo være at de synes livet er tøft, og at de har jobber men at den hverdagslige hentingen i barnehagen gjør at de ikke greier å få jobbe fult ut i jobben sin, og savner at noen henter i barnehagen, slik at de kan ha en arbeidsdagen uten at de må dra klokka 14.  Kanskje du kan hente barna en dag, ordne middag, og så noe lignende for den andre familien. 

Hva sier barna dine om dette da?

( bruk gjerne avsnitt for å lette litt på lesbarheten )

Men siden ts også jobber fullt, kan det jo være et like stort problem for henne å hente som for foreldrene?

Anonymkode: b6a51...3b8

[AnonymBruker]

Kvinner yngre enn 35 har noen forventninger som man aldri kan innfri likevel. 

Det er like så greit å være direkte med de og fortelle de hvor skapet står. Bestemor har et selvstendig liv, hun er mor, hun er i arbeid - hun har ikke kapasitet til å være verdens beste bestemor i tillegg. 

De har selv ønsket å få barn, de må sel ta ansvar for sine egne barn og ikke forvente at alle andre skal stille opp for de når det passer dem. 

For å si det rett ut, noen burde ha sagt at de ikke er voksne nok til å få egne barn når de ikke ønsker å ta det hele og fulle ansvaret selv. 

Paradokset er at i slike familikonstelasjoner så skapes problemet 9 av 10 ganger av kvinner i familien. 

Anonymkode: 172b0...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er alene på 8. året, jobber fullt, og har en tenåring boende hjemme. Jeg har fem barn hvorav mine to eldste har fått barn. Tilsammen fire stk barnebarn hvor to av dem er litt over 4 år, og de to minste er litt over 1 år. Jeg élsker barnebarna mine! De to eldste har overnattet hos meg fra de var 4-5 mnd gamle. De to yngste har bare overnattet et par ganger. Dette har jeg tenkt er naturlig fordi behovet/muligheten til foreldrene for å reise avgårde både endrer seg òg begrenser seg med to barn istedet for étt. Pga sjalusi mellom datter og svigerdatter fra de to 4-åringene ble født,  sluttet jeg på et tidspunkt å dra på besøk noe særlig til noen av dem. De "telte" gangene jeg var sammen med "den andre", og jeg ble spist opp av dårlig samvittighet. Hvis jeg var på besøk hos den ene, "måtte" jeg også på besøk til den andre innen et par dager, ellers fikk jeg både små og store stikk om at jeg gjorde forskjell. Jeg ymtet frempå om hvordan jeg opplevde det, og sa at jeg synes det var bedre at de kunne komme til meg, så jeg slapp å føle på dårlig samvittighet til enhver tid. Det varierer/går litt opp og ned hvor ofte ungene er hos meg pga jobb og også helsetilstand. Jeg har Fibromyalgi, slitasje i ryggen, kronisk hodepine og jevnlig migrene, epilepsi og en depresjon som øker og avtar i styrke litt avhengi av situasjoner som oppstår og hvor sliten jeg er. Jeg har et véldig nært forhold til alle de fire barnebarna mine, og de to eldste spør ofte om å overnatte. Fordi jeg jobber som nattevakt er det ikke så ofte mulig desverre, men de sover hos meg enten sammen eller hver for seg i gjennomsnitt en gang i mnd. Noen ganger mer, noen ganger mindre. De er ellers på besøk noen timer på dagtid i snitt en gang i uka og/eller når jeg ber alle sammen på middag (12 til bords) noe jeg prøver å få til en til to ganger i mnd. Jeg blir áldri invitert tilbake til noen av dem, hvilket gjør at jeg føler ált ansvar for samvær hviler på meg. Jeg får jevnlig høre at ungene savner meg, at jeg aldri kommer på besøk, at jeg nesten aldri henter i barnehagen, og at de virkelig kunne trenge mer hjelp til ungene. I sommer hadde jeg et stooort badebasseng som jeg fylte med varmt vann 6-7 ganger i løpet av sommeren, og jeg har et helt rom i huset fylt til randen med leker, bøker og barneutstyr. Ungene har egne stoler til å sitte i ved bordet, og jeg har tilogmed en tvillingvogn som flittig har vært i bruk til div butikkturer når en eller fler av dem har vært på besøk. Nå kom det en kommentar om at "andre unger i barnehagen har besteforeldre som henter støtt og stadig og har med seg barnebarna på hytta ei helg"...🥺   Ikke har jeg hytte...og ikke har jeg en bestefar ved min side heller...😕 Jeg er så lei meg, og spør her nå:  -hvor mye har dere som er besteforeldre barnebarna deres? Skjønner at det sikkert er store variasjoner, men jeg spises hélt opp av dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok som bestemor og trenger noen innspill fra dere der ute ❤

Anonymkode: e1e34...bcc

Hvorfor kommer svigerdatteren din med "stikk" og teller hvor mange ganger du er hos din biologiske datter? Eller er det din biologiske datter, som oppfører seg slik og blir sjalu? 

Sett grenser for deg selv, du høres ut som en god bestemor - men mødrene her ødelegger forholdet mellom barn og bestemor, fordi de ikke har respekt eller folkeskikk. 

Anonymkode: 9e893...269

[AnonymBruker]

lillevill skrev (35 minutter siden):

Jeg synes nå de to damene skal ta seg sammen litt jeg. Du høres ut som en super bestemor. Men de ønsker tydeligvis at du skal være mest hos dem på besøk, eller hvordan er det?  Hva er lettest for deg da, barna hos deg eller at du besøker dem? 

Kan jo være at de synes livet er tøft, og at de har jobber men at den hverdagslige hentingen i barnehagen gjør at de ikke greier å få jobbe fult ut i jobben sin, og savner at noen henter i barnehagen, slik at de kan ha en arbeidsdagen uten at de må dra klokka 14.  Kanskje du kan hente barna en dag, ordne middag, og så noe lignende for den andre familien. 

Hva sier barna dine om dette da?

( bruk gjerne avsnitt for å lette litt på lesbarheten )

Bestemor jobber 100%, sliter med kroniske sykdommer og har en tenåring boende hos seg. Og du mener denne bestemoren skal hente i barnehagen? Det høres i overkant forventningsfullt og selvsentrert ut. Denne bestemoren har mer mellom hendene, enn disse mødrene - med all sannsynlighet. 

Her er det mødrene som ikke eier respekt eller empati/forståelse for bestemor sin situasjon. Og som er frekke og ufyselige mot bestemor, fordi hun drar på besøk. Egoistiske kjerringer sier jeg bare, ser ikke lengre enn sin egen nesetipp. 

Anonymkode: 9e893...269

[AnonymBruker]

Jeg synes du gjør en fantastisk jobb 🖤

Jeg er alenemor til tre barn. Jeg har en mamma som ikke involverer seg i mitt eller ungene sitt liv det hele tatt. Hun gir de fine bursdags- og julegaver. Ellers er hun ikke-eksisterende. Men når det gjelder min bror sine tre barn, besøker hun de ofte. Lager middag til de, overnatter der. Passer alle tre ungene slik at broren og kona kan ta seg en helg borte. Jeg blir ikke sint eller noe som helst. Tenker at hun er barnslig som lar mitt og hennes dårlige forhold, gå utover mine barn. Jeg tenker også at et dag vil hun angre på det.

Når det gjelder min pappa, er vi på middag hos han kanskje 2-3 ganger i året. Han kommer i bursdagene deres og er tilstede sånn sett. Har ingen forventninger til han, er glad for det lille han bruker av tid på oss.

Anonymkode: 49a82...89e

[Pås]

Du er absolutt ingen dårlig bestemor! Du skal passe barnebarna akkurat så mye du vil og ikke minst orker! Jeg synes det virker som gjør en kjempejobb. Jeg er selv bestemor til to små som jeg passer med sto glede, men klart jeg merker at jeg ikke en en ung mor lenger, jeg blir mye fortere sliten nå enn da mine egne var små, og det selv om jeg har en bestefar å dele jobben med. Ta vare på deg selv, det vil både du, dine barn og barnebarn tjene på på lang sikt! ❤️

[AnonymBruker]

Du er den du er, ts. 

Men har du reflektert noe over hvorfor det er som det er? Hvorfor forventer tilsynelatende alle dine «voksne» barn så mye hjelp til foreldrerollen? Har du gitt dem den forventningen? Har du snakket for varmt om å gleden ved å være forelder, og ikke nok om hvor mye hardt arbeid det innebærer og hvilket enormt ansvar man velger å ta på seg om man regner seg som egnet for rollen som mor eller far? Har du mast på at de skal formere seg og uttalt at du gleder deg til å få barnebarn? Noe som naturlig fører til en forventning om at du tenker ta på deg en tung del av byrden?

For vi kommer tilbake til at fellesnevneren for alle dine barnebarns foreldre er at du har oppdratt dem (eller de som har valgt dem som partnere). Og gitt dem et sett forventninger, redskap og ført din mentalitet for livet videre til dem. Så da synes jeg det er på sin plass at du spør deg selv hvordan du løste den oppgaven i og med at det førte deg og dem (og barnebarna) ut i dette uføret. Særlig siden du har en tenåring du kan rette dette opp med. En du kan innprente at barn er og skal være hardt arbeid og tungt ansvar. Og at en bør vente med å vurderer om en vil ha dem til en er absolutt helt sikker på at en er oppgaven voksen heller enn å hoppe ung og ureflektert inn i det, slik søsken har valgt.

Her og nå: sett alle kluter inn på å få tenåringen over i andre baner enn familien til nå er i. Utdannelse - livsutfoldelse - egenrealisering. Ikke formering og snurt klaging på ho mor - det er ikke et liv av verdi. Så setter du ned de eldre barna og forklarer ståa. Du er en eldre dame som ikke er frisk. Du ønsker å sette av mer tid med dine barnebarn, men det fordrer at dine barn tar på seg en del av din byrde. Slik at du faktisk kan budsjettere av din tid og dine krefter til ungene. Ønsker ikke barna dine bidra? Da må de ta ansvaret for det valget. For de er voksne, ikke småbarn. Og husk å bruke ordet «velger». Når dere «velger» å ikke komme på besøk. Du skal aldri si «når dere ikke» - det er alltid et valg, og skal artikuleres som det.

Anonymkode: 22d60...b29

[AnonymBruker]

Disse foreldrene er slitne, og ønsker mer avlastning. Det kan du ikke gi dem. Det er fair. Du gjør masse!! 

Kanskje du kan hente i barnehagen en gang i året? Mer av symbolverdi for barnet (min var tydelig stolt da bestemor hentet i barnehagen), enn noe annet. 

 

Anonymkode: 20cf6...27d

[AnonymBruker]

Klem 💛 Du gjør en kjenpejobb. For en utakknemlig familie. 

Anonymkode: c2d86...d50

[missLynch]

Synes du er en helt fantastisk bestemor. 👏
Man skal ALDRI forvente barnepass og stell fra besteforeldre når man setter barn til verden, men heller se på det som en BONUS hvis og dersom man har besteforeldre som er i stand til å hjelpe til i blant. Synes det er utrolig frekt å ta for gitt at besteforeldre skal stille opp på alt. Får man barn så får man søren meg ha kapasitet til å ta vare på de selv. Og heller si «tusen takk» dersom bestefar og bestemor tar de med på hytta en helg.