Synes dere det er lett å møte barna deres på en pedagogisk måte?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er utrolig vanskelig og kan bli så fryktelig trigget. Istedenfor å bevare roen, blir jeg stresset, utålmodig og sliter med å tenke klart. Kommer ofte ikke på de riktige tingene å si/riktig måte å møte barnet på før etterpå. Så da kan jeg gjerne validere følelser osv når situasjonen har roet seg, men jeg vil bli flinkere til å håndtere det riktig mens det står på. 

Har forresten et barn på 4 år. 

Så, jeg lurer på - kommer det helt naturlig for dere å møte barnet slik man pedagogisk sett skal? Eller er det bare jeg som synes disse tingene er så vanskelig? Er det noe jeg aktivt kan gjøre for å prøve og forbedre meg? Synes det er et mønster som er så vanvittig vanskelig å bryte.

Anonymkode: 4dc97...4d9

[AnonymBruker]

Hvorfor har du så dårlig selvtillit på at det første som skjer i en situasjon er den beste?

Hvem har sagt at du må grundig vurdere hver situasjon for at det skal bli pedagogisk riktig?

Stol på deg selv så går det som oftest bra, blir det helt feil er det lov å be om forlatelse i en god samtale med barnet når begge er rolige.

 

Anonymkode: 0b948...56b

[AnonymBruker]

Nei det er ikke alltid lett, spesielt om man har et barn som stritter i mot. Min yngste er et veldig veldig bestemt barn. Hun er en sånn som ikke gir seg, enda vi har rutiner og klare grenser og hun ikke får viljen sin. Vi har aldri hatt is til frokost, men likevel kan hun stå opp med en klar formening om at det SKAL hun ha 😆 Det er utrolig krevende å holde hodet kaldt når man selv er sliten og ungen rett og slett ikke hører samme hva man sier eller gjør. 

Anonymkode: 2a29d...279

[AnonymBruker]

Må alt alltid møtes pedagogisk? 

Barnet holder på å løpe ut i veien foran en bil. Her er det viktigste å avverge ulykke, pedagosk forklaring kan komme etterpå. 

Barnet slår lillebror. Du avveger først vold, validerer følelser etterpå. 

Det er forøvrig læring i å ikke alltid bli møtt pedagosk riktig med full validering også. Så lenge du prøver og er bevisst er du bra nok! 

Anonymkode: 284d8...744

[AnonymBruker]

Ja, g jeg er pedagog selv! Det er noe helt annet med egne barn. Heldigvis tåler barn perfekte foreldre, det viktigste er å reparere igjen etterpå. 

Anonymkode: 7a933...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg synes det er utrolig vanskelig og kan bli så fryktelig trigget. Istedenfor å bevare roen, blir jeg stresset, utålmodig og sliter med å tenke klart. Kommer ofte ikke på de riktige tingene å si/riktig måte å møte barnet på før etterpå. Så da kan jeg gjerne validere følelser osv når situasjonen har roet seg, men jeg vil bli flinkere til å håndtere det riktig mens det står på. 

Har forresten et barn på 4 år. 

Så, jeg lurer på - kommer det helt naturlig for dere å møte barnet slik man pedagogisk sett skal? Eller er det bare jeg som synes disse tingene er så vanskelig? Er det noe jeg aktivt kan gjøre for å prøve og forbedre meg? Synes det er et mønster som er så vanvittig vanskelig å bryte.

Anonymkode: 4dc97...4d9

Når du kjenner deg stresset, tell til ti inne i deg, og trekk deretter pusten dypt tre ganger. Man klarer ikke å regulere ned et barn når man er urolig selv.

 

Anonymkode: 23120...249

[lillevill]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg synes det er utrolig vanskelig og kan bli så fryktelig trigget. Istedenfor å bevare roen, blir jeg stresset, utålmodig og sliter med å tenke klart. Kommer ofte ikke på de riktige tingene å si/riktig måte å møte barnet på før etterpå. Så da kan jeg gjerne validere følelser osv når situasjonen har roet seg, men jeg vil bli flinkere til å håndtere det riktig mens det står på. 

Har forresten et barn på 4 år. 

Så, jeg lurer på - kommer det helt naturlig for dere å møte barnet slik man pedagogisk sett skal? Eller er det bare jeg som synes disse tingene er så vanskelig? Er det noe jeg aktivt kan gjøre for å prøve og forbedre meg? Synes det er et mønster som er så vanvittig vanskelig å bryte.

Anonymkode: 4dc97...4d9

Jeg tror at så lange man gir barnet kjærlighet og respekt og lytter så kan man fikse det meste. 

Jeg føler at jeg greier å være flink OFTE, men når jeg er selv syk, eller veldig stresset, ikke har fått sove, så er det vanskelig å være perfekt. Men da snakker vi om det etterpå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvorfor har du så dårlig selvtillit på at det første som skjer i en situasjon er den beste?

Hvem har sagt at du må grundig vurdere hver situasjon for at det skal bli pedagogisk riktig?

Stol på deg selv så går det som oftest bra, blir det helt feil er det lov å be om forlatelse i en god samtale med barnet når begge er rolige.

 

Anonymkode: 0b948...56b

Kanskje ikke så lett når barnet er så lite som 4 år..Her er det fortsatt vanskelig å ha samtaler, og poden er ti. Men det er lettere nå enn før ihvertfall.

Anonymkode: a6a83...f5c

[AnonymBruker]

Ja absolutt. 
Kjærlig og konsekvent.  Barna reagerer best på det og har få utfordringer. 

Anonymkode: 5fc24...65c

[AnonymBruker]

Nå som de er 7 og 10 år så ja. Har rolige barn, så det er ikke noe stress. Men i perioden med trassalder osv var jeg nok mye mer stressa i reaksjonene. 

Anonymkode: 97088...a63

[AnonymBruker]

Jeg synes det er kjempevanskelig å reagere på en Pedagosisk Korrekt måte når jeg står midt oppi det, med en på 1 og en på 4, og begge med MYE vilje.. 

Jeg har gått på COS-kurs, og lest haugevis av bøker og forskning om oppdragelse. Så jeg vet hva jeg VIL gjøre. Men å faktisk klare å gjøre det, når jeg står midt oppi det, trøtt og sliten, med søvnmangel til tusen, stress med jobb, rot overalt, osv, er noe helt annet. 

Jeg er heldigvis flink til å reparere. Jeg sier alltid unnskyld når jeg har oppført meg på en måte jeg ikke synes er ok, og vi prater om hva som skjedde, hva vi følte, hva vi gjorde, hva vi skulle ønske vi hadde gjort i stedet, og hva vi skal prøve å gjøre neste gang - for det kommer til å bli en neste gang

Jeg øver mye på å være bevisst på egne triggere, og heller komme ting i forkant for å hjelpe meg selv. Som ved å gjøre så mye som mulig klart kvelden før, spise noe før jeg henter i bhg, meditere litt før jeg skal hente/komme hjem fra jobb, trene, osv. 

Anonymkode: 35dcc...d76

[Marimba]

Tenker det er mest pedagogisk å være et normalt menneske jeg. Alt alt skal være så pedagogisk riktig hele tiden henger ikke sammen med resten av verden barna møter. 

 

Hilsen mamma til en fire- og femåring, og lærer (for tiden på første trinn)

[AnonymBruker]

Marimba skrev (42 minutter siden):

Tenker det er mest pedagogisk å være et normalt menneske jeg. Alt alt skal være så pedagogisk riktig hele tiden henger ikke sammen med resten av verden barna møter. 

 

Hilsen mamma til en fire- og femåring, og lærer (for tiden på første trinn)

Nei, men det gjør dem bedre rustet til å møte denne uperfekte verden der ute. 

Anonymkode: d1aed...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Nei, men det gjør dem bedre rustet til å møte denne uperfekte verden der ute. 

Anonymkode: d1aed...937

Nei, det er faktisk ikke sant. Er du 100% "pedagogisk" med dine barn - så blir dem ikke særlig rustet. Det å forstå egne følelser, ja - men det er en liten del av et utrolig stort bilde. 

Anonymkode: de1b6...48b

[*Blåbær*]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Endret 14. november 2022 av *Blåbær*

[AnonymBruker]

Eksempel:

Barnet spiller på nettbrettet mens jeg lager middag og blir sint under spillingen. Roper høyt og blir irritert.

Da sier jeg «hvis du blir så sint av å spille, synes jeg du skal legge bort spillet og finne på noe annet» - fremfor noe pedagogisk som «nå ser jeg du blir sint…» osv (vet ikke engang hva som er «riktig» å si).

Anonymkode: 4dc97...4d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eksempel:

Barnet spiller på nettbrettet mens jeg lager middag og blir sint under spillingen. Roper høyt og blir irritert.

Da sier jeg «hvis du blir så sint av å spille, synes jeg du skal legge bort spillet og finne på noe annet» - fremfor noe pedagogisk som «nå ser jeg du blir sint…» osv (vet ikke engang hva som er «riktig» å si).

Anonymkode: 4dc97...4d9

Og på andre runden, hvor barnet igjen blir sint og begynner å slå på nettbrettet og kaste det fra seg , blir jeg irritert i stemmen og gjentar meg; «jeg ser du blir sint, men da synes jeg du skal legge bort nettbrettet og finne på noe annet. Du slår ikke og kastet nettbrettet!»

Anonymkode: 4dc97...4d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det er faktisk ikke sant. Er du 100% "pedagogisk" med dine barn - så blir dem ikke særlig rustet. Det å forstå egne følelser, ja - men det er en liten del av et utrolig stort bilde. 

Anonymkode: de1b6...48b

Dette må du nesten komme med en link på, ellers er det bare noe du tror i hodet ditt. 

Anonymkode: d1aed...937

[AnonymBruker]

Ingen er feilfrie og ingen gjør alt korrekt 100% av tiden!

Bortsett fra på kg da..🤭

Anonymkode: cb1c7...18d

[AnonymBruker]

Det er vanskelig - MEN, jeg synes det har blitt lettere med mye bevisstgjøring og øving ☺️ Følger attachment nerd, foreldremestring og parenting with intention på insta/face, samt leser/hører på Hedvig Montgomery. Synes jeg lærer så mye! Og jeg merker på barna at det er bra for de ❤️

Anonymkode: 0fccf...efa