Har klart å forelske meg i en 60-åring, savner han sånn

[AnonymBruker]

Jeg er på alder med barna hans. Blir sjelden hverken betatt eller forelsket, men han her gjør at jeg får lyst til å smile og gråte på en og samme gang på grunn av det kaoset av følelser jeg får av å tenke på han. Aldri vært i nærheten av fysisk kontakt med han, men det er det eneste jeg vil. Jeg klør etter å kysse han og være i armkroken hans. Vi har snakket om det og han vil det samme. Har snakket en del om sex også, vi har lyst på hverandre. Men det er mer enn det, jeg vil at vi skal tilhøre hverandre og jeg vil bli kjent med barna hans, jeg vil de skal være trygg på at jeg er bra for faren deres og at jeg elsker han. 

Samtidig har jeg nå trukket meg unna han for jeg er redd for at de sterke kaotiske følelsene jeg nå går å kjenner på spiller meg et puss. Og kanskje vil det ramme meg sterkere enn han, selv om han også liker meg. Jeg har googlet aldersforskjellen og søkt opp lignende temaer på forumet. Det ga meg noen reality checks. Dere skrev om ting jeg ikke har rukket å tenke på fordi forelskelsen gjør meg bare helt nummen og skjelven. Bl.a skrev dere som har opplevd lignende aldersforskjell at relasjonen var fin i starten, men at forskjellene mellom dere ble tydeligere etterhvert. At han ikke orker så mye sex som dere har behov for. At det er snakk om maks 10 gode år før han blir gammel og pleietrengende. Sånne ting. 

Mannen jeg liker ser yngre ut enn han er, han holder seg godt. Men likevel har tvilen nådd meg. Jeg tror jeg kommer til å være fortapt i han ved første kyss og at jeg kommer til å miste alle hemninger, og det skremmer meg. Det eneste jeg vil er å være jenta hans og bli en del av han og familien hans. Men jeg har som sagt fått second thoughts og trukket meg unna han nå. Jeg savner han så sinnsykt at det gjør vondt, og jeg tenker på han hvert eneste minutt. Gråter og er fortvilet. Ingen andre menn er interessant for meg lenger, jeg vil kun ha han. Men dette har som sagt skjedd på veldig kort tid, til gjengjeld har jeg aldri blitt så hardt rammet av følelser og kjærlighet for et annet menneske. 

Hva skal jeg gjøre? 😔💔

Anonymkode: 14395...368

[AnonymBruker]

Dere blir selvsagt sammen om begge er voksne og ønsker dette.

Anonymkode: 8eb04...663

[AnonymBruker]

🤢 🤮 

Anonymkode: dd33a...a94

[AnonymBruker]

Ville nok begynt hos psykolog for å finne ut hvorfor du har dette usunne tiltrekningsmønsteret. 

Anonymkode: 9c0b3...b28

[AnonymBruker]

Du er komfortabel med å være på samme alder som barna hans ?

Personlig ville jeg synes det hadde vært kleint.

Anonymkode: 6afb3...f12

[tussi680]

Blir  svigermor på samme alder som barna? Hm...?

[Jentadi]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er på alder med barna hans. Blir sjelden hverken betatt eller forelsket, men han her gjør at jeg får lyst til å smile og gråte på en og samme gang på grunn av det kaoset av følelser jeg får av å tenke på han. Aldri vært i nærheten av fysisk kontakt med han, men det er det eneste jeg vil. Jeg klør etter å kysse han og være i armkroken hans. Vi har snakket om det og han vil det samme. Har snakket en del om sex også, vi har lyst på hverandre. Men det er mer enn det, jeg vil at vi skal tilhøre hverandre og jeg vil bli kjent med barna hans, jeg vil de skal være trygg på at jeg er bra for faren deres og at jeg elsker han. 

Samtidig har jeg nå trukket meg unna han for jeg er redd for at de sterke kaotiske følelsene jeg nå går å kjenner på spiller meg et puss. Og kanskje vil det ramme meg sterkere enn han, selv om han også liker meg. Jeg har googlet aldersforskjellen og søkt opp lignende temaer på forumet. Det ga meg noen reality checks. Dere skrev om ting jeg ikke har rukket å tenke på fordi forelskelsen gjør meg bare helt nummen og skjelven. Bl.a skrev dere som har opplevd lignende aldersforskjell at relasjonen var fin i starten, men at forskjellene mellom dere ble tydeligere etterhvert. At han ikke orker så mye sex som dere har behov for. At det er snakk om maks 10 gode år før han blir gammel og pleietrengende. Sånne ting. 

Mannen jeg liker ser yngre ut enn han er, han holder seg godt. Men likevel har tvilen nådd meg. Jeg tror jeg kommer til å være fortapt i han ved første kyss og at jeg kommer til å miste alle hemninger, og det skremmer meg. Det eneste jeg vil er å være jenta hans og bli en del av han og familien hans. Men jeg har som sagt fått second thoughts og trukket meg unna han nå. Jeg savner han så sinnsykt at det gjør vondt, og jeg tenker på han hvert eneste minutt. Gråter og er fortvilet. Ingen andre menn er interessant for meg lenger, jeg vil kun ha han. Men dette har som sagt skjedd på veldig kort tid, til gjengjeld har jeg aldri blitt så hardt rammet av følelser og kjærlighet for et annet menneske. 

Hva skal jeg gjøre? 😔💔

Anonymkode: 14395...368

Du lever bare en gang. Vil du virkelig la denne sjansen gå fra deg? Lykke og kjærlighet er ikke så lett å finne.

[AnonymBruker]

Er bare å hoppe i det. Han har da mer enn 10 gode år igjen, 60 år er da ingen alder.

Anonymkode: 73b7a...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

🤢 🤮 

Anonymkode: dd33a...a94

Begge er voksne. Det er ikke snakk om en 17 åring. Du ser bare "alder" og glemmer at man tiltrekkes av et menneskets personlighet og sjel.

Anonymkode: 2a32b...c5e

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Antar mellom 20 og 35.

Hva ønsker du deg ut av livet ditt? Ønsker du deg familie og egne barn? Hvis du er 25+ er du en idiot om du kaster bort tid på dette her. Man får ikke barn og stifter familie med en man på 60+, det er vanvidd.

Anonymkode: c5820...828

[AnonymBruker]

Fint for han med en yngre person om 20 år som kan hjelpe med praktiske ting. 

Anonymkode: 368e8...af1

[AnonymBruker]

Hei! Hvor gammel er du? 

Jeg har fulgt et par på youtube med 30 års aldersforskjell.

Mindy Minx og Larry. Dem har også gått gjennom ivf for å få baby nå, og dem har delt mye av livet sitt på youtube. Dem virker så genuint glad i hverandre. Etter jeg har sett dem har jeg sluttet å dømme par med aldersforskjell.

Du lever en gang. Nyt følelsene! Å nydelig at det er gjensidig. 

Er forhold har uansett ingen garanti for å vare livet ut, ta dag for dag 👍😊

Anonymkode: 1996e...168

[AnonymBruker]

Tror du må Si litt mer om situasjonen din? Er du singel, barnløs, alenemor, i et forhold osv. vanskelig å gi råd uten å vite noe bakgrunnsinfo.

Anonymkode: a5b0c...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor gammel er du? Antar mellom 20 og 35.

Hva ønsker du deg ut av livet ditt? Ønsker du deg familie og egne barn? Hvis du er 25+ er du en idiot om du kaster bort tid på dette her. Man får ikke barn og stifter familie med en man på 60+, det er vanvidd.

Anonymkode: c5820...828

Jeg er over 30 ja. Og jeg vil ikke ha egne barn. Men jeg har sagt til han at det er viktig for meg at barna hans godtar meg og at de synes dette er ok hvis dette evnt skulle blitt noe av, og det var han helt enig i. 

Setter pris på alle tilbakemeldinger jeg får her. Den fornuftige delen av meg sier at jeg må glemme dette nå selv om jeg vet det betyr kjærlighetssorg i lang tid fremover. Men kanskje blir den sorgen forkortet hvis jeg tenker klart nå og ikke gir etter for følelsene og involverer meg i han.

Anonymkode: 14395...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du må Si litt mer om situasjonen din? Er du singel, barnløs, alenemor, i et forhold osv. vanskelig å gi råd uten å vite noe bakgrunnsinfo.

Anonymkode: a5b0c...639

Vi er single begge to..

Anonymkode: 14395...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er single begge to..

Anonymkode: 14395...368

Så du er singel uten barn og uten barneønske?

Anonymkode: a5b0c...639

[AnonymBruker]

Dette skjedde meg en tid tilbake. Bi ble hodestups forelsket og kunne ikke stanse det. Det var fantastisk der og da. Men pga barn på hver vår kant, lot det seg ikke samkjøre (og han hadde barnebarn på mine barns alder). Ikke likte hans barn at faren forelsket seg i en på deres alder.
Vi måtte til slutt se fornuften i det hele.

Nå mange år etter er jeg svært glad jeg ikke gikk videre med forholdet. Jeg er enda ung i tidlig 30-årene, mens han nærmer seg 70 og pensjonert. Han har forfalt drastisk siste 10 årene. Ikke har han bare lagt på seg ganske mye, men han har fått dårlig helse og trenger hjelp han før ikke hadde behov for.

Vi er fremdeles venner, snakker sporadisk sammen. Jeg møtte en på min egen alder og har ett godt liv. 
 

Forelskelsen og kjærligheten for denne eldre mannen var ekstrem, men jeg er over den. Og glad for de gode minnene vi har sammen og kan se tilbake på. Så til det ts, jeg er glad for opplevelsen, men jeg tror du kan finne andre du blir like forelsket i, som er verdt å bruke tiden på.

Anonymkode: 981c7...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er over 30 ja. Og jeg vil ikke ha egne barn. Men jeg har sagt til han at det er viktig for meg at barna hans godtar meg og at de synes dette er ok hvis dette evnt skulle blitt noe av, og det var han helt enig i. 

Setter pris på alle tilbakemeldinger jeg får her. Den fornuftige delen av meg sier at jeg må glemme dette nå selv om jeg vet det betyr kjærlighetssorg i lang tid fremover. Men kanskje blir den sorgen forkortet hvis jeg tenker klart nå og ikke gir etter for følelsene og involverer meg i han.

Anonymkode: 14395...368

Om du ikke vil ha barn, Så go for it! Skjønner ikke hva som hindrer deg. Du bestemmer selv over eget liv og skal du ikke ha barn har det lite praktisk betydning om Dere får 10 eller 30 år sammen

Anonymkode: a5b0c...639

[AnonymBruker]

Dere kan jo ha et sexforhold, hva er problemet?

Anonymkode: aa86c...719

[AnonymBruker]

Du har ikke vært fysisk med han enda, men dere begge snakker om det? Hva med å bare prøve da? Kan jo hende at den falmende kroppen til en 60 åring virker avtennende? Uansett må dere stikke hull på den boblen dere lever i. Dere er begge voksne, og gjør som dere vil.

Anonymkode: 242e8...1cd