Høygravid og må levere i barnehagen…

[AnonymBruker]

Har to små barn og har termin om to uker. Er veldig sliten og sover ikke om natten lengre. Samboer har veldig lite forståelse og klager over at han ikke får nok søvn, og stakkars han…

i natt har begge barna vært i litt dårlig form, ikke feber men de brygger på noe. Dr maser og sliter oss maksimalt ut for tiden og de maser om melk hele natten. Har prøvd å få de til å slutte men det førte til en uke uten søvn!
 

De har vært mye våken og skreket. Samboer har ligget i sengen å latet som ingenting hele tiden. Det har endt med at jeg har gått inn til henne flere ganger, og i tillegg tatt barn nummer to. Han snorker å sover tungt men jeg vet at han våknet hvis han vil man han orker ikke.. 

Så kommer morgenen og et rent helvete starter med sure unger som ikke vil i barnehagen, og hun på 3 er i trassalder og jeg takler henne ikke lengre. Samboer skal absolutt dusje hver morgen og dette ødelegger mye, og han bruker ikke lang tid men det passe aeg ikke inn med dusj på et så travelt plan.
 

Hun er frekk, ekkel, vanskelig og krangler på ALT. Hun slår, biter og nekter å skifte klær og bleie.. Hun er rett og slett helt ufordragelig og jeg synes det er tungt å ta henne med til barnehagen nå som jeg er høygravid. Hun kan finne på å sparke meg hardt i magen og det er like jævlig hver gang.. 

Uansett, i dag tidlig mistet jeg det helt. Jeg sto alene på stuen etter 1 time søvn i natt og car på vei til å kle på meg. Begge barna hylgråter og vil ikke i barnehagen. Jeg blir sint å kjefter på hun ene å hun blir redd.. Får med en gang dårlig samvittighet etterpå. Så har vi minstemann som griner og griner og griner og jeg blir helt utslitt, fordi jeg takler virkelig ikkke å ha de hjemme i dag ettter en hel helg med de begge to. Skal sies at vi har lite familie og derfor ingen avlastning så vi har barna hele tiden unntak barnevakt.

Jeg ble veldig sint å sa til samboer at jeg klarer ikke morgenen lengre og jeg gikk bare å la meg. Han måtte gjøre alt stakkkars, både smøre matpakker, kle på, og kjøre de til barnehagen. Synes veldig synd på han men kroppen min klarer ikke noe mer! Hva gjør vi? Er det ugreit av meg å la samboer ta ansvaret hver morgen fra nå av i noen uker? 

 

Anonymkode: c6c86...ef0

[Gjest Athena Catalina]

Herregud, for en tafatt og egoistisk mann. 

Endret 14. november 2022 av Athena Catalina

[AnonymBruker]

Du synes synd på HAN?????

jesus… 🙈 

 

Anonymkode: 64849...a84

[AnonymBruker]

Hvorfor får dere flere barn når dere ikke takler de dere har? Og hvordan skal dette gå med en nyfødt baby i hus? BLir jo ikke akkurat enklere... står samboer aldri opp med dem, eller er dette bare ditt eksempel fra i dag da DU var sliten? Regner jo med at du er ute i fødselspermisjon nå og ikke har behov for å dusje etc før du leverer i barnehagen. Men han som skal på jobb(?) må jo få lov å dusje før han drar. Høres ut som at ungene deres trenger litt hardere oppdragelse og struktur. 

Anonymkode: 4e190...2ad

[AnonymBruker]

Barnet ditt er ikke frekk, vanskelig og ufordragelig, dette er et barn som strever! Og det trenger ikke å være noe "mer" enn dårlig nattesøvn og slitne foreldre! Dere bør SNAREST søke hjelp og veiledning på helsestasjonen. Det blir IKKE enklere når babyen er her om noen uker. Jeg anerkjenner at dere begge (foreldre) er svært slitne nå. Det er heller ingen konkurranse om hvem som har det verst.

Anonymkode: 47235...4e1

[AnonymBruker]

Samboeren din er en fjott. Selvfølgelig skal han ta mer av ansvaret når du er høygravid og i den formen du er. At du i det hele tatt må bli sint for å få han til å forstå det. Her må dere bare sette dere ned å snakke om situasjonen, før den river dere i filler. Å det er ikke synd på han. 

Anonymkode: c8cf8...076

[AnonymBruker]

Greit at mannen din er dust, men du har satt deg selv i en håpløs situasjon her. Sjelden jeg sier dette, men forstår ikke hvorfor folk på død og liv må produsere flere unger når de har mer enn nok å henge fingrene i fra før. Hvordan tror du dette skal gå ETTER at babyen er født? Lykke til!!

Anonymkode: 39c6c...692

[AnonymBruker]

Dere er slitne, og det er barna deres også. Du skriver at de har vært i dårlig form i natt, og at de brygger på noe, så det er ikke rart de skriker. Likevel sender dere dem i bhg.. De er ikke umulige, men slitne og ikke i form! Det de derimot ikke har, er muligheten til å ta fri hvis ikke dere tar dem fri..  Dere bør søke hjelp og få snakket skikkelig sammen før barn nr 3 kommer. Det går fint med 3 barn, men man må ha rutiner og ha en god dialog på logistikken fra dag til dag. Og du må la husarbeidshumla suse og hvile det du kan når de to eldste er friske nok til å være i bhg på dagtid. 

Anonymkode: 42a8e...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har to små barn og har termin om to uker. Er veldig sliten og sover ikke om natten lengre. Samboer har veldig lite forståelse og klager over at han ikke får nok søvn, og stakkars han…

i natt har begge barna vært i litt dårlig form, ikke feber men de brygger på noe. Dr maser og sliter oss maksimalt ut for tiden og de maser om melk hele natten. Har prøvd å få de til å slutte men det førte til en uke uten søvn!
 

De har vært mye våken og skreket. Samboer har ligget i sengen å latet som ingenting hele tiden. Det har endt med at jeg har gått inn til henne flere ganger, og i tillegg tatt barn nummer to. Han snorker å sover tungt men jeg vet at han våknet hvis han vil man han orker ikke.. 

Så kommer morgenen og et rent helvete starter med sure unger som ikke vil i barnehagen, og hun på 3 er i trassalder og jeg takler henne ikke lengre. Samboer skal absolutt dusje hver morgen og dette ødelegger mye, og han bruker ikke lang tid men det passe aeg ikke inn med dusj på et så travelt plan.
 

Hun er frekk, ekkel, vanskelig og krangler på ALT. Hun slår, biter og nekter å skifte klær og bleie.. Hun er rett og slett helt ufordragelig og jeg synes det er tungt å ta henne med til barnehagen nå som jeg er høygravid. Hun kan finne på å sparke meg hardt i magen og det er like jævlig hver gang.. 

Uansett, i dag tidlig mistet jeg det helt. Jeg sto alene på stuen etter 1 time søvn i natt og car på vei til å kle på meg. Begge barna hylgråter og vil ikke i barnehagen. Jeg blir sint å kjefter på hun ene å hun blir redd.. Får med en gang dårlig samvittighet etterpå. Så har vi minstemann som griner og griner og griner og jeg blir helt utslitt, fordi jeg takler virkelig ikkke å ha de hjemme i dag ettter en hel helg med de begge to. Skal sies at vi har lite familie og derfor ingen avlastning så vi har barna hele tiden unntak barnevakt.

Jeg ble veldig sint å sa til samboer at jeg klarer ikke morgenen lengre og jeg gikk bare å la meg. Han måtte gjøre alt stakkkars, både smøre matpakker, kle på, og kjøre de til barnehagen. Synes veldig synd på han men kroppen min klarer ikke noe mer! Hva gjør vi? Er det ugreit av meg å la samboer ta ansvaret hver morgen fra nå av i noen uker? 

 

Anonymkode: c6c86...ef0

Dere visste at 3 små ville bli beintøft??

Over til problemet: barna er sliten fordi de ikke får nok søvn. Slutt å dulle og gi melk om natten. Slike ting avvenner man når barna er et år gamle, ikke 3. Og du lar selvsagt ikke barnet sparke deg i magen. Da tar du tak i foten, holder den fast og sier strengt "nei!" Ved spark igjen hold litt lengre. Det er lov å beskytte seg selv. Ingen skal tillate å være andres sparkepute. Om de sparker andre barn i barnehagen så blir disse sure og tar igjen så blir det konflikter der. 

Et barn jeg kjenner pleier å sparke og slå mammaen sin. Jammen prøvde det på meg også. Da holdt jeg hånden og sa strengt at dette gjør du bare ikke. Det er helt og fullstendig uaktuelt. Jeg holder ikke lenge, 10 sek kanskje, men kommer det et spark til så holder jeg litt lenger enn sist, og sitter rolig. Poenget er at det ikke blir noen gevinst i å gjøre dette. 

Anonymkode: 7cfef...a62

[AnonymBruker]

Beklager har lite sympati når dere ikke klarer å håndtere to barn så får dere barn nr 3.  Ja, barn blir slitne, men sånn er det bare om du er høygravid eller ikke. Din mann burde så klart vært mer hjelpsom, men meningsløst å klage på lite avlastning, man bør ikke skaffe fler barn enn man kan håndtere selv.

Anonymkode: 704d0...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Beklager har lite sympati når dere ikke klarer å håndtere to barn så får dere barn nr 3.  Ja, barn blir slitne, men sånn er det bare om du er høygravid eller ikke. Din mann burde så klart vært mer hjelpsom, men meningsløst å klage på lite avlastning, man bør ikke skaffe fler barn enn man kan håndtere selv.

Anonymkode: 704d0...4ed

Du skriver som om ansvaret egentlig ligger på ts her. Morsomt 

Anonymkode: c8cf8...076

[AnonymBruker]

Eh barna brygger på noe og du sender de i bhg?

Anonymkode: b7ecd...5dd

[AnonymBruker]

Gratulerer med en til på vei med superpappan

Anonymkode: c66d9...40b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke dere produserer flere barn. 
 

Lykke til!

Anonymkode: 7a98a...66c

[FjellFrua]

Jeg har et motto, som jeg faktisk også har tattovering av. "This too shall pass" 

Og det er sant. Ting går over. Det er jævlig nå, men om 4 uker er det noe annet. Så går det over. Og sånn går det. 

Som jeg sier til tenåringene mine, ett dårlig minutt er ikke en dårlig time, en dårlig time er ikke en dårlig dag, en dårlig dag er ikke en dårlig uke osv. 
Legg fra deg at morgenen gikk til helvette, forklar mannen din at du er utslitt og at du ikke burde ha eksplodert, hva kan dere gjøre for å hjelpes åt i morgen? 

Og lag en fin ettermiddag med ungene. Planlegg en rolig aktivitet, der dere kan sitte sammen og gjøre noe. I den perioden det sto på som verst her (og jeg var alene med de), så var en film sammen i sofakroken, perling, høre lydbok eller noe slikt helt gull. Fyll opp oppmerksomhets-kvoten deres før det er leggetid. 

Og det kan være lurt å prøve å snu morgenene. Vi har ofte morgener som er litt tøffe, men det er utrolig hva en kopp kakao på sengekanten og litt rolig prat kan gjøre. 

De er jo ikke så store enda dine, men prøv å snakk med de om at nå er mamma sliten fordi lillesøsken snart skal komme, kan de være med å hjelpe deg litt? Kan dere prøve klistremerke-system på morgenen? Legg lista LAVT. Og gjerne belønning hver ettermiddag i starten, i form av film, oppmerksomhet, tegning, gjøre noe gøy, ikke ting.  

Og prøv å få mannen med på laget, uten at du blir anklagende. Det er vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg slet også med tålmodighet og forståelse ovenfor 3åringen når jeg var høygravid. Jeg tålte nada, alt var kjempeirritetende og jeg ble ei skikkelig sur og kjeftete mamma. Dårlig samvittighet hele tiden, klarte likevel ikke regulere meg selv i kampens hete. Vårt barn sov greit om natten og var ikke uvanlig utagerende/trassete/i utvikling, så jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv. Vi hadde i tillegg kun hun på 3. Jeg hadde heldigvis en oppegående mann dog, så jeg sa til han at han måtte være den voksne nå, for jeg hadde ikke mer å gi. Jeg hadde en ekstremt vond bekkenløsning og var så lei av å være gravid, sov dårlig og tisset en million ganger i timen. Jeg var sykemeldt og gikk bare hjemme, følte meg isolert og ensom. Det er noe DRIT å være høygravid, og mannen din bør irettesettelse så det synger. Min leverte og hentet, tror jeg leverte maks 5 ganger de siste to mnd. 

Jeg har med andre ord ingen råd å gi, men du har jo fått mange som har løsningen på alle verdensproblemer og det er jo bare å gjøre det...... Jeg forstår deg og at det føles drit. Det er ikke gøy og det er kjempeslitsomt. Håper du får til å gi mannen en salig salve med ord og at du får slappet av litt i innspurten til fødsel! 

Anonymkode: d343c...45e

[AnonymBruker]

Nei, det er det minste han kan gjøre. Syns han bør ta minst en av delene, natt eller morgen. Forklar hvor sliten du er og bli enige om hvordan dere kan løse det godt sammen. Her i huset må mannen ofte ta ekstra natt og morgen (jeg er også gravid) men da spør jeg også hva han trenger. Han ønsker seg f.eks tid med kompiser på ettermiddagen. Og det er lettere for meg enn nettene er. Så vi hjelper hverandre 😊

Anonymkode: da8e1...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Har to små barn og har termin om to uker. Er veldig sliten og sover ikke om natten lengre. Samboer har veldig lite forståelse og klager over at han ikke får nok søvn, og stakkars han…

i natt har begge barna vært i litt dårlig form, ikke feber men de brygger på noe. Dr maser og sliter oss maksimalt ut for tiden og de maser om melk hele natten. Har prøvd å få de til å slutte men det førte til en uke uten søvn!
 

De har vært mye våken og skreket. Samboer har ligget i sengen å latet som ingenting hele tiden. Det har endt med at jeg har gått inn til henne flere ganger, og i tillegg tatt barn nummer to. Han snorker å sover tungt men jeg vet at han våknet hvis han vil man han orker ikke.. 

Så kommer morgenen og et rent helvete starter med sure unger som ikke vil i barnehagen, og hun på 3 er i trassalder og jeg takler henne ikke lengre. Samboer skal absolutt dusje hver morgen og dette ødelegger mye, og han bruker ikke lang tid men det passe aeg ikke inn med dusj på et så travelt plan.
 

Hun er frekk, ekkel, vanskelig og krangler på ALT. Hun slår, biter og nekter å skifte klær og bleie.. Hun er rett og slett helt ufordragelig og jeg synes det er tungt å ta henne med til barnehagen nå som jeg er høygravid. Hun kan finne på å sparke meg hardt i magen og det er like jævlig hver gang.. 

Uansett, i dag tidlig mistet jeg det helt. Jeg sto alene på stuen etter 1 time søvn i natt og car på vei til å kle på meg. Begge barna hylgråter og vil ikke i barnehagen. Jeg blir sint å kjefter på hun ene å hun blir redd.. Får med en gang dårlig samvittighet etterpå. Så har vi minstemann som griner og griner og griner og jeg blir helt utslitt, fordi jeg takler virkelig ikkke å ha de hjemme i dag ettter en hel helg med de begge to. Skal sies at vi har lite familie og derfor ingen avlastning så vi har barna hele tiden unntak barnevakt.

Jeg ble veldig sint å sa til samboer at jeg klarer ikke morgenen lengre og jeg gikk bare å la meg. Han måtte gjøre alt stakkkars, både smøre matpakker, kle på, og kjøre de til barnehagen. Synes veldig synd på han men kroppen min klarer ikke noe mer! Hva gjør vi? Er det ugreit av meg å la samboer ta ansvaret hver morgen fra nå av i noen uker? 

 

Anonymkode: c6c86...ef0

Og Hvordan i all verden skal dette gå når baby kommer? Får håpe hun eller han ikke har kolikk eller andre plager.

Er klar over at uhell skjer, men det er en god idé å tenke over hvor mange barn enn man makter. 

Anonymkode: cd854...a78

[AnonymBruker]

Du får se på dette som en trening til singeltilværelsen som garantert vil komme. Da må du ha alle 3 barna alene i mammaukene. Kanskje du ender opp med barna 100% siden mannen din er ubrukelig annet til å reprodusere seg.

Anonymkode: 28c87...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Har to små barn og har termin om to uker. Er veldig sliten og sover ikke om natten lengre. Samboer har veldig lite forståelse og klager over at han ikke får nok søvn, og stakkars han…

i natt har begge barna vært i litt dårlig form, ikke feber men de brygger på noe. Dr maser og sliter oss maksimalt ut for tiden og de maser om melk hele natten. Har prøvd å få de til å slutte men det førte til en uke uten søvn!
 

De har vært mye våken og skreket. Samboer har ligget i sengen å latet som ingenting hele tiden. Det har endt med at jeg har gått inn til henne flere ganger, og i tillegg tatt barn nummer to. Han snorker å sover tungt men jeg vet at han våknet hvis han vil man han orker ikke.. 

Så kommer morgenen og et rent helvete starter med sure unger som ikke vil i barnehagen, og hun på 3 er i trassalder og jeg takler henne ikke lengre. Samboer skal absolutt dusje hver morgen og dette ødelegger mye, og han bruker ikke lang tid men det passe aeg ikke inn med dusj på et så travelt plan.
 

Hun er frekk, ekkel, vanskelig og krangler på ALT. Hun slår, biter og nekter å skifte klær og bleie.. Hun er rett og slett helt ufordragelig og jeg synes det er tungt å ta henne med til barnehagen nå som jeg er høygravid. Hun kan finne på å sparke meg hardt i magen og det er like jævlig hver gang.. 

Uansett, i dag tidlig mistet jeg det helt. Jeg sto alene på stuen etter 1 time søvn i natt og car på vei til å kle på meg. Begge barna hylgråter og vil ikke i barnehagen. Jeg blir sint å kjefter på hun ene å hun blir redd.. Får med en gang dårlig samvittighet etterpå. Så har vi minstemann som griner og griner og griner og jeg blir helt utslitt, fordi jeg takler virkelig ikkke å ha de hjemme i dag ettter en hel helg med de begge to. Skal sies at vi har lite familie og derfor ingen avlastning så vi har barna hele tiden unntak barnevakt.

Jeg ble veldig sint å sa til samboer at jeg klarer ikke morgenen lengre og jeg gikk bare å la meg. Han måtte gjøre alt stakkkars, både smøre matpakker, kle på, og kjøre de til barnehagen. Synes veldig synd på han men kroppen min klarer ikke noe mer! Hva gjør vi? Er det ugreit av meg å la samboer ta ansvaret hver morgen fra nå av i noen uker? 

 

Anonymkode: c6c86...ef0

Hvorfor fortsetter du å få barn med denne ubrukelige mannen? 

Anonymkode: 728fc...d98