Eksvenninne som fortsatt skaper ubehag

[AnonymBruker]

Lang historie kort, jeg kuttet ut en venninne for et par år siden, rett og slett fordi det vennskapet var ikke sunt for meg. Når jeg begynte å sette grenser for meg selv, Og forsøkte å si i fra om ting, så eskalerte en veldig usympatisk væremåte hos henne. Hun drev også å baksnakket flere bekjente mens vi var venner. 

Det var en tøft venninnebrudd, men i ettertid ser jeg at det var nødvendig for meg. Jeg har i dag et par nære venner, og gode bekjentskaper. 
 

Denne eksvenninnen og jeg er tilknyttet et mindre miljø, så navnet hennes har dukket opp her og der. Jeg møtte henne for et år siden, da ville hun være venn igjen. Men jeg sa at jeg ikke var interessert i å forsøke å reparere vennskapet. 
 

Nå har hun fått et styreverv i vårt felles miljø. Og jeg kjenner et gammelt ubehag dukke opp igjen. Jeg er redd for å møte henne, redd for hva hun sier om meg til felles bekjente, og redd for å bli utestengt fra samholdet. For slik holdt hun på mot andre da vi var venner. Når en venn av meg ikke tar kontakt med meg, og jeg vet de har hatt kontakt, så tar jeg meg selv i å tenke at dette er noe hun har påvirket. 
 

Jeg vet at det er dum tankegang. Men det at hun kommer så nær igjen, aktiverer en uro i meg. Og jeg er redd for henne. Redd for at hun skal vende den psykiske mobbingen mot meg. Jeg er redd for at andre skal bli med på det. Redd for å bli utestengt og miste venner. Bli frosset  ut. Redd for å ikke kunne delta i fellesskapet. Jeg har krenket feil person. 
 

Noen som har råd til hvordan jeg kan møte dette? Vi er voksne mennesker alle. Og det å konfrontere henne på noe vis, blir som å helle bensin på et bål. Men kjenner at dette setter seg i hodet, og skaper indre uro. 
 

 

Anonymkode: 2573a...146

[AnonymBruker]

Ikke ta sorgene på forskudd 🤷🏼‍♀️ Og blir det som du har forutsett så må du kvinne deg opp og snakke med henne, du får nesten ikke gjort noe annet.

Anonymkode: d7859...49e

[AnonymBruker]

Nei jeg støtter ikke forslaget om å snakke med henne. Du skal være deg selv og den beste utgaven av deg. Dersom noe skjer og noen sier noe, da kan du forklare at det er en grunn til at du kuttet ut vennskapet og at du har valgt å ikke involvere deg i noe som involverer henne. Si også at folk får bruke hodet og se på hva som blir sagt og gjort.

Sitter du også i det styrevervet? Så behandle henne som en ansatt under deg. Vær kort og konsist. Hold deg til hva som er sak og kutt av evt kommentarer fra henne med saklige svar på sak. 

Og dersom din verste frykt blir realitet, ja da får du vite en gang for alle hvem som egentlig er dine venner og hvem som er til å stole på. Se det på den måten, det er bedre å vite hvem du ikke kan stole på og ha tillit til enn å gå i en boble og tro at alle er reale mot deg. 

Du skal uansett ha tillit til deg selv, og eie din sannhet og gå med hodet høyt løftet.

Anonymkode: 1daa7...c01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Lang historie kort, jeg kuttet ut en venninne for et par år siden, rett og slett fordi det vennskapet var ikke sunt for meg. Når jeg begynte å sette grenser for meg selv, Og forsøkte å si i fra om ting, så eskalerte en veldig usympatisk væremåte hos henne. Hun drev også å baksnakket flere bekjente mens vi var venner. 

Det var en tøft venninnebrudd, men i ettertid ser jeg at det var nødvendig for meg. Jeg har i dag et par nære venner, og gode bekjentskaper. 
 

Denne eksvenninnen og jeg er tilknyttet et mindre miljø, så navnet hennes har dukket opp her og der. Jeg møtte henne for et år siden, da ville hun være venn igjen. Men jeg sa at jeg ikke var interessert i å forsøke å reparere vennskapet. 
 

Nå har hun fått et styreverv i vårt felles miljø. Og jeg kjenner et gammelt ubehag dukke opp igjen. Jeg er redd for å møte henne, redd for hva hun sier om meg til felles bekjente, og redd for å bli utestengt fra samholdet. For slik holdt hun på mot andre da vi var venner. Når en venn av meg ikke tar kontakt med meg, og jeg vet de har hatt kontakt, så tar jeg meg selv i å tenke at dette er noe hun har påvirket. 
 

Jeg vet at det er dum tankegang. Men det at hun kommer så nær igjen, aktiverer en uro i meg. Og jeg er redd for henne. Redd for at hun skal vende den psykiske mobbingen mot meg. Jeg er redd for at andre skal bli med på det. Redd for å bli utestengt og miste venner. Bli frosset  ut. Redd for å ikke kunne delta i fellesskapet. Jeg har krenket feil person. 
 

Noen som har råd til hvordan jeg kan møte dette? Vi er voksne mennesker alle. Og det å konfrontere henne på noe vis, blir som å helle bensin på et bål. Men kjenner at dette setter seg i hodet, og skaper indre uro. 
 

 

Anonymkode: 2573a...146

Forstår du blir engstelig, men husk at dette kun er tanker som kommer fordi du er engstelig. Det er ikke satt i virkeligheten. Det er vel voksne mennesker du snakker om? Tviler sterkt på at folk blir med på noe mobbing og baksnakking, mest sannsynlig så har folk flest avslørt hun for lenge siden, men vil ikke skape drama og ubehag for seg selv. Ta det helt med ro! 

Kanskje du skal øve på noen pusteøvelser, som fysiologisk roer en ned? Anbefaler 4-7-8 øvelsen (Google it, så finner du den). Jeg har selv slitt mye med angst og denne øvelsen hjelper meg mye. De bruker øvelsen i militæret for å roe ned i stressende situasjoner. 

Anonymkode: 09e73...b7f

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre veldig dårlig erfaringer med den type folk. 
 

Men hun har ikke mye makt i kraft av et tilfeldig styreverv. 
 

Dersom noen sier noe til deg, gjør som som anbefalt over her: si dette var grunnen til at du trakk deg unna - hun gjorde tilsvarende mot mange andre. Og at det er kjipt, men ikke overraskende at det gjentar seg nå og. 

Anonymkode: 188ec...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2022 den 3.54):

Lang historie kort, jeg kuttet ut en venninne for et par år siden, rett og slett fordi det vennskapet var ikke sunt for meg. Når jeg begynte å sette grenser for meg selv, Og forsøkte å si i fra om ting, så eskalerte en veldig usympatisk væremåte hos henne. Hun drev også å baksnakket flere bekjente mens vi var venner. 

Det var en tøft venninnebrudd, men i ettertid ser jeg at det var nødvendig for meg. Jeg har i dag et par nære venner, og gode bekjentskaper. 
 

Denne eksvenninnen og jeg er tilknyttet et mindre miljø, så navnet hennes har dukket opp her og der. Jeg møtte henne for et år siden, da ville hun være venn igjen. Men jeg sa at jeg ikke var interessert i å forsøke å reparere vennskapet. 
 

Nå har hun fått et styreverv i vårt felles miljø. Og jeg kjenner et gammelt ubehag dukke opp igjen. Jeg er redd for å møte henne, redd for hva hun sier om meg til felles bekjente, og redd for å bli utestengt fra samholdet. For slik holdt hun på mot andre da vi var venner. Når en venn av meg ikke tar kontakt med meg, og jeg vet de har hatt kontakt, så tar jeg meg selv i å tenke at dette er noe hun har påvirket. 
 

Jeg vet at det er dum tankegang. Men det at hun kommer så nær igjen, aktiverer en uro i meg. Og jeg er redd for henne. Redd for at hun skal vende den psykiske mobbingen mot meg. Jeg er redd for at andre skal bli med på det. Redd for å bli utestengt og miste venner. Bli frosset  ut. Redd for å ikke kunne delta i fellesskapet. Jeg har krenket feil person. 
 

Noen som har råd til hvordan jeg kan møte dette? Vi er voksne mennesker alle. Og det å konfrontere henne på noe vis, blir som å helle bensin på et bål. Men kjenner at dette setter seg i hodet, og skaper indre uro. 
 

 

Anonymkode: 2573a...146

Hun kan være veldig opptatt av fasade å fortelle kun positive ting om deg. Du ser passe dum ut om du sier noe negativt om henne da. Hva med å l henne være, om du merker at folk endrer seg mot deg eller sier noe rart så får du ta det da. 

Ekte venner står på din side, de spør deg om det de får høre og de er ikke med på utfrysning. 

Anonymkode: ca211...d37

[AnonymBruker]

Du må bare tenke det at mennesker som henne sjeldent holder maska så lenge. Det vil komme frem etter hvert. 

Har ei her som nesten ødela mitt forhold til svigers når hun ble sammen med en av samboers søsken. 1 år inn i forholdet deres så begynte de å snu seg tilbake. Nå har det gått en stund til og ingen tror noe vondt om meg likevel. 

Anonymkode: ca211...d37

[AnonymBruker]

Sannsynligvis er dette miljøet viktig for deg? Så forstår om du tenker at her må du finne en strategi for å være videre i dette miljøet. Men, skulle bare si at jeg selv trodde at det miljøet som jeg var i, var viktig for meg. Men jeg brøt ut av det siden det blant annet inneholdt en eks, og det har gått kjempefint og etablere nye folk og nye venner i livet mitt. Sier bare at om du våger å tenke tanken, så kan det hende at det går kjempefint for deg å finne nye folk å ha i din nærhet...

Anonymkode: e3f67...92e