Det eneste jeg gleder meg til løpet av en dag er å legge meg å drømme

[AnonymBruker]

Til tross for mye hjelp fra psykologer og andre så kommer jeg meg ikke av flekken. Hender seg det løsner litt men jeg blir raskt dytta tilbake til start. Jeg synes livet er ufattelig tungt og komplisert. Detter man av er det vanskelig å komme tilbake. 

Jeg har lagt merke til at det eneste jeg egentlig gleder meg til er når kvelden kommer og jeg kan legge meg. Før jeg sovner pleier jeg å tenke på hendelser jeg over tid har laget meg i hodet mitt. F.eks at jeg blir kjent med en mann som vil ha meg, jeg tenker at vi er forelsket og hvor herlig det er. Jeg kan tenke at jeg får meg noen venner og at jeg plutselig er en glede for noen, noen vil henge med meg og vi har det gøy sammen. Jeg ligger å dagdrømmer kan man si. Og det er vel det eneste jeg gleder meg til i hverdagen min. Å få komme tilbake til de drømmene/tankene hvor jeg har det godt. Innerst inne håper jeg jo at det er fremtiden min jeg ser. Men nå har jeg holdt på med dette i så mange år uten at livet mitt blir noe bedre. 

Av nysgjerrighet vil jeg spørre.. er det noen andre som også holder på sånn?

Anonymkode: eff16...005

[AnonymBruker]

Det er fint å dagdrømme, det er håp i det. Samtidig må det også handling til, for å få deg i gang slik at drømmene kan oppfylles. Det føles tungt og vanskelig men du må sette deg mål og gjennomføre. Det vil gi deg bedre selvfølelse og mestring. Det er veldig viktig at målene dine ikke blir for store men at du greier å gjennomføre. Tenkt på hva du kan gjøre med døgnrytme, mosjon og dagslys, litt sosialt hvis du har mulighet for det, eller noe annet dom du pleide å like å gjøre.

Anonymkode: 014d8...c72

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg også bare til å drømme, men som i å drømme når man sover. Det er når jeg drømmer jeg «opplever» ting, da møter jeg spennende mennesker, da er jeg ute og reiser, forelsker meg, osv osv. I våken tilstand er ikke livet mitt noe særlig🤷‍♀️

Anonymkode: bf9b6...1cb

[AnonymBruker]

Når livet er tøft kommer ønsket om å sovne, da blir jeg så ufattelig trøtt...da kan jeg opplever gode "drømmer og følelser" som at jeg dør og kommer til himmelen eller at jeg er et barn på en vakker blomster eng og møter Jesus, engler, familie og  venner som er gått bort og ukjente venner som blir glade for å se meg...Ja det er nok slik at jeg kjenner meg ofte som  fremmed her i verden. Og livet ble ikke slik jeg drømte om med utdannelse, jobb, eget hus, mann.barn, og mange venner.Var også for sjenert og kuet som ung til å date.

Anonymkode: 6e5f0...32b

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke på spesifikke ting jeg ønsker å drømme om, men søvnen i seg selv er god. Jeg er på er særdeles dårlig sted i livet mitt og jeg gleder meg hver dag til å legge meg. Ofte legger jeg meg mellom syv og åtte om kvelden, jeg orker rett og slett ikke være oppe mer. 

Anonymkode: 8e1ea...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tenker ikke på spesifikke ting jeg ønsker å drømme om, men søvnen i seg selv er god. Jeg er på er særdeles dårlig sted i livet mitt og jeg gleder meg hver dag til å legge meg. Ofte legger jeg meg mellom syv og åtte om kvelden, jeg orker rett og slett ikke være oppe mer. 

Anonymkode: 8e1ea...dc7

Samme her. Selv på det jeg vil kalle gode dager hvor jeg faktisk gjennomfører noe eller prøver å holde meg selv litt opptatt så synes jeg døgnet har så alt for mange timer. Får nesten litt panikkfølelse av det hele, at jeg har falt så ut av samfunnet at selv på mine produktive dager blir jeg bare stående å glo og føle kvelden aldri kommer. 

Anonymkode: eff16...005

[AnonymBruker]

Har det stikk motsatt. Har nesten bare intense og ekle drømmer, gjerne med folk som har vært døde i mange år. Skulle gitt alt for hyggelige drømmer  

Anonymkode: dfe2e...99a

[AnonymBruker]

Blir sånn de periodene jeg er suicidale. Ofte sånn jeg merker at det begynner og komme tilbake at jeg bare vill hjem å legge meg i senga å sleppe å leve mitt liv en liten stund. 

Anonymkode: 738c9...4f5

[AnonymBruker]

Jeg prøvde sovemedisin en periode og jeg hadde så mange fæle drømmer og mareritt... Herregud for en medisin .

Anonymkode: c8514...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg gleder meg også bare til å drømme, men som i å drømme når man sover. Det er når jeg drømmer jeg «opplever» ting, da møter jeg spennende mennesker, da er jeg ute og reiser, forelsker meg, osv osv. I våken tilstand er ikke livet mitt noe særlig🤷‍♀️

Anonymkode: bf9b6...1cb

Samme her. Kjedelig liv, men fantastiske drømmer. Elsker drømmene mine.

Anonymkode: 47464...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har det stikk motsatt. Har nesten bare intense og ekle drømmer, gjerne med folk som har vært døde i mange år. Skulle gitt alt for hyggelige drømmer  

Anonymkode: dfe2e...99a

Samme her. Groteske mareritt

Anonymkode: 014d8...c72

[AnonymBruker]

Er misunnelig på de som både sover og drømmer fine drømmer. Jeg sover tre timer i snitt om natten, og de drømmene jeg husker er stort sett ekle😌

Anonymkode: f4343...3c1

[Jytte]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2022 den 0.23):

Til tross for mye hjelp fra psykologer og andre så kommer jeg meg ikke av flekken. Hender seg det løsner litt men jeg blir raskt dytta tilbake til start. Jeg synes livet er ufattelig tungt og komplisert. Detter man av er det vanskelig å komme tilbake. 

Jeg har lagt merke til at det eneste jeg egentlig gleder meg til er når kvelden kommer og jeg kan legge meg. Før jeg sovner pleier jeg å tenke på hendelser jeg over tid har laget meg i hodet mitt. F.eks at jeg blir kjent med en mann som vil ha meg, jeg tenker at vi er forelsket og hvor herlig det er. Jeg kan tenke at jeg får meg noen venner og at jeg plutselig er en glede for noen, noen vil henge med meg og vi har det gøy sammen. Jeg ligger å dagdrømmer kan man si. Og det er vel det eneste jeg gleder meg til i hverdagen min. Å få komme tilbake til de drømmene/tankene hvor jeg har det godt. Innerst inne håper jeg jo at det er fremtiden min jeg ser. Men nå har jeg holdt på med dette i så mange år uten at livet mitt blir noe bedre. 

Av nysgjerrighet vil jeg spørre.. er det noen andre som også holder på sånn?

Anonymkode: eff16...005

Ja, joda, også når jeg var femten og slett ikke deppa, drev med blant annet teater og hadde øvelser til sent på kveld. La meg tidlig for å få alenetid, dagdrømme...

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har det stikk motsatt. Har nesten bare intense og ekle drømmer, gjerne med folk som har vært døde i mange år. Skulle gitt alt for hyggelige drømmer  

Anonymkode: dfe2e...99a

Husk å minne deg på at du aktivt i søvne kan snu drømmene dine. 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samme her. Kjedelig liv, men fantastiske drømmer. Elsker drømmene mine.

Anonymkode: 47464...883

Hva med å skrive dagbok eller prøve på å utgi en bok. rik fantasi er fantastisk å ha. 

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 og dagdrømmer stadig intenst og hvert eneste øyeblikk jeg har for meg selv. Jeg kan bli irritert av at mannen min kommer og stryker på meg når jeg er i fantasien. 

Anonymkode: ff249...416

[AnonymBruker]

Jytte skrev (51 minutter siden):

Husk å minne deg på at du aktivt i søvne kan snu drømmene dine. 

Jeg drev med drømmemeditasjon for endel år siden og fikk til lucid dreaming. Klarer dessverre ikke å gjøre noe med disse drømmene. Har pågått i mange år nå.

Anonymkode: dfe2e...99a

[Jytte]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg drev med drømmemeditasjon for endel år siden og fikk til lucid dreaming. Klarer dessverre ikke å gjøre noe med disse drømmene. Har pågått i mange år nå.

Anonymkode: dfe2e...99a

Hm. Det minner meg på at jeg heller ikke er flink til å være bevisst i søvne mer. Å vite at dette bare er et mareritt. Takk forat du minnet meg på det. Husker at når jeg la meg tok jeg  tre dype innpust og tenkte at jeg KAN vite om det bare er et mareritt, jeg KAN endre drømmen. Men har sjelden mareritt. '

 

Gode drømmer elsker jeg å huske, da legger jeg meg og går inn i den samme drømmen fra natta før. 

Har også andre metoder, en er å gå eller ri på en vakker rolig gamp, i skritt, uten sal eller tøyler, ned en slak bakke med gress, grønt. Der nede står det et tre, og du rir eller går dit, alene med hund, hest, pusi eller ... men alt er rolig. Det er lyst ute, treet er grønt og ved siden av flyter det en elv med svak strøm. Nede ved treet rir jeg videre mot elva og den rolige hesten går villig over. Over på den andre siden møter vi en gammel skogsvei, i skogen, en gammel skog. Det er fremdeles sol og fint vær. Jeg rir videre eller går ved siden av hesten, langs skogsveien. Puster rolig, ingen som forventer noe. Da sovner jeg eller glir inn i en form for meditasjon der jeg ikke bevisst er tilstede selv om jeg sanser og ... som å lese en god bok,og alt er ro. 

Bruker også å minne meg selv på tre ting jeg er takknemlige for, det kan være den gode kaffekoppen, ekornet jeg møtte, at jeg har tak over hodet og en god seng. At jeg fortjener å få sove. For vi fortjener alle å sove godt. 

edit. jeg rir alltid, i alle fall nitti prosent av gangene.  Men har ridd mye siden jeg var sju. Kan du ikke ri uten sal, ha sal på osv. Kan du ikke ri, velg en sykkel eller ski eller en båt. Men treet er viktig og at du skal over på den andre siden av elva når du ser den. Du ser ikke elva før du står ved treet. Du puster bare rolig og rusler  ned en  grønn liten slak bakke og ser på treet, kjenner gresset under beina. Har med ullsokker når du skal over den lille elva hvis du ikke rir. 

edit. Dette med treet, elva osv. er ikke noe jeg har funnet på selv, jeg leste om det et sted for noen år siden og det funker faktisk. Per nå tar jeg melatonin, for det har vært så mye stress, men det er en helt annen historie. 

Endret 15. november 2022 av Jytte