Utbrent, er disse symptomene vanlig? Når går det over?

[AnonymBruker]

Fysisk helse begynner sakte men sikkert å bedres. Men jeg har et hode som føles som det fortsatt ikke er helt på plass. Blir jeg bare litt sliten så stenges hele tankevirksomheten ned. Har ørenesus også, litt som om som å holde for ørene. Blir stressa fordi det virket som om legen ble irritert fordi jeg ikke er bedre. Har vært syk i over et år. Redd for å presse meg tilbake for tidlig. Det føles fortsatt som om verden er på speed.

Anonymkode: 933b1...30a

[AnonymBruker]

For min del tok det omtrent halvannet år, men jeg var ikke sykemeldt. Byttet jobb til noe jeg kunne mestre, og la om livet mitt på flere områder så kropp og hode fikk mer balanse ♥️ God bedring! Har du vurdert å bytte jobb?

Anonymkode: 1d91a...330

[AnonymBruker]

Etter to år er jeg endelig der at hjernen funker sånn noenlunde. Hadde nok gått raskere om jeg ikke pressa meg for mye for tidlig, for det gjorde jeg. To ganger faktisk. Skulle gjerne reist tilbake og klabba til meg selv. 
 

Har også hørt at legen til en bekjent som har hatt en klassisk utbrenthetshistorie, sa at det med hjernetåke og andre mentale utfordringer er det siste som forsvinner.

Anonymkode: 564d7...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

For min del tok det omtrent halvannet år, men jeg var ikke sykemeldt. Byttet jobb til noe jeg kunne mestre, og la om livet mitt på flere områder så kropp og hode fikk mer balanse ♥️ God bedring! Har du vurdert å bytte jobb?

Anonymkode: 1d91a...330

Takk❤️Ikke sykmeldt?! Nei jeg har ikke vært i stand til noe slags arbeid. Presset meg i jobb lenge etter at jeg ble syk, var på jobb i nesten et år selv om jeg ikke fungerte i det hele tatt. Ble bare sykere og sykere til jeg tilslutt ikke kom ut av senga. Så klart veien tilbake blir lang. 

Anonymkode: 933b1...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Etter to år er jeg endelig der at hjernen funker sånn noenlunde. Hadde nok gått raskere om jeg ikke pressa meg for mye for tidlig, for det gjorde jeg. To ganger faktisk. Skulle gjerne reist tilbake og klabba til meg selv. 
 

Har også hørt at legen til en bekjent som har hatt en klassisk utbrenthetshistorie, sa at det med hjernetåke og andre mentale utfordringer er det siste som forsvinner.

Anonymkode: 564d7...d50

Takk❤️ Godt å høre at jeg er på rett vei og få igjen troen på at dette hodet også kan virke igjen😅🤪

Anonymkode: 933b1...30a

[AnonymBruker]

Har man klart å stå i full jobb så er ikke man ordentlig utbrent. Det er helt umulig. 
ts, det har gått to år med meg. Det fysiske som er mest uttalt hos meg ennå. Kraftig utmattelse som er den største problematikken hos meg nå. Det mentale gikk over etter et års tid. Står i 40 prosent arbeid og det er mer enn nok. Har heldigvis en dyktig lege. 

Anonymkode: 6615b...bc6

[AnonymBruker]

Tok rundt tre år før hodet fungerte bra nok til å jobbe, men etter fem år merker jeg fortsatt at jeg ikke er like effektiv som før, og sliter med konsentrasjonen med en gang det blir stress.

Anonymkode: aaaa9...aa7

[-Missi-]

Ett års sykemeldt og snart ett år i permisjon fra jobb. Begynner å bli litt meg selv igjen men skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å begynne i jobb igjen. Har aap så må bare stå opp for meg selv og ta det gradvis. Forsøkte meg på 20% jobb tidligere men da ble jeg helt ødelagt igjen hva skal jeg prøve på nå da 10%🤔

Blæ har bare lyst til å fungere normalt igjen og ha 100% jobb igjen og ikke minst 100% lønn😑

Men er ingen quick fix det her uansett hvor sterkt jeg ønsker det😑

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (9 timer siden):

Ett års sykemeldt og snart ett år i permisjon fra jobb. Begynner å bli litt meg selv igjen men skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å begynne i jobb igjen. Har aap så må bare stå opp for meg selv og ta det gradvis. Forsøkte meg på 20% jobb tidligere men da ble jeg helt ødelagt igjen hva skal jeg prøve på nå da 10%🤔

Blæ har bare lyst til å fungere normalt igjen og ha 100% jobb igjen og ikke minst 100% lønn😑

Men er ingen quick fix det her uansett hvor sterkt jeg ønsker det😑

Ja det er akkurat det. Det nytter ikke å forhaste seg. Uansett hvor mye man vil, når kroppen ikke vil så går det jo ikke. Jeg kjenner at det tempo som på jobb er helt umulig å koble seg på uansett hvor mye det frister å få normal inntekt igjen.   Tror det å ha presset på så lenge i jobben til tross for mange symptomer har bidratt til å skape aversjon mot jobben. Kroppen protesterer vilt mot å gå tilbake dit. Kroppen glemmer ikke. Jeg er litt skuffet over å ha blitt pushet så hardt av lege og navveileder på at jeg skulle jobbe mest mulig til tross for at jeg bare ble dårligere og dårligere og egentlig trengte fullstendig brudd med jobb for en tid. De sa hele tiden at jeg måtte ha kontakt med jobb for å ikke bli borte for alltid men nå virker det som at det å ha presset meg for lenge og til jeg gikk fullstendig tom har fått den effekten at det er umulig å komme tilbake, iallfall til samme jobb. 

Anonymkode: 933b1...30a

[-Missi-]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja det er akkurat det. Det nytter ikke å forhaste seg. Uansett hvor mye man vil, når kroppen ikke vil så går det jo ikke. Jeg kjenner at det tempo som på jobb er helt umulig å koble seg på uansett hvor mye det frister å få normal inntekt igjen.   Tror det å ha presset på så lenge i jobben til tross for mange symptomer har bidratt til å skape aversjon mot jobben. Kroppen protesterer vilt mot å gå tilbake dit. Kroppen glemmer ikke. Jeg er litt skuffet over å ha blitt pushet så hardt av lege og navveileder på at jeg skulle jobbe mest mulig til tross for at jeg bare ble dårligere og dårligere og egentlig trengte fullstendig brudd med jobb for en tid. De sa hele tiden at jeg måtte ha kontakt med jobb for å ikke bli borte for alltid men nå virker det som at det å ha presset meg for lenge og til jeg gikk fullstendig tom har fått den effekten at det er umulig å komme tilbake, iallfall til samme jobb. 

Anonymkode: 933b1...30a

Ja kjenner meg igjen i det jeg også presset meg for lenge på jobb burde tatt signalene mye før. Veldig kroppslig med å brekke meg/kaste opp når jeg nærmet meg jobb, besvime på jobb eller nesten besvime, knekke sammen i gråt osv. Kroppen sa tydelig i fra. Jeg har nok lært om meg selv at jeg er mer karriere menneske enn jeg selv og har forstått og har rett og slett for god arbeidsmoral, legg til flink pike og ja menneske så blir det fort en smell. 

I dag har jeg derimot kjent meg som meg selv og sitter igjen med håp og motivasjon. Var på konferanse i kveld og møtte på gammel og ny kollega og jeg var plutselig gamle meg! Masse energi og skravlet med alle! Den siden av meg selv har jeg ikke sett på flere år nå 👊❤️jeg er sliten nå men ikke ødelagt så nå fikk jeg håp om at jeg kan klare komme tilbake i noe grad. Men nå er det selvsagt viktig å holde meg godt i tømmene og ikke bli for ivrig. 

Er jo det som er gjentagende problematikk så fort jeg er litt ovenpå kjører jeg på som en virvelvind for deretter møte ny kræsj. Men er jo det som er utfordrende også for jeg personlig og de fleste andre liker jo den power dama jeg kan være ikke den som isolerer seg hjemme og er redd for naboen 🤔er jo som to helt ulike folk! 

Vanskelig balanse 🤔

[Maestro]

Begynte med sliten. Stress. Så fysiske ting som magesjau, spiste ikke, kraftig nakkesmerter, føltes ut som jeg gikk på en båt.

Så kom det psykiske. Deprimert, adferd endring. Endret sanseinntrykk og opplevelser. Så lav selvfølelse. Så stemmer i hodet. Bråk i hodet. Tankekjør og tankekaos. Verden ble rar. Jeg følte jeg mista personligheten min og meg selv. Som jeg faktisk gjorde til slutt. Gikk i ei boble, da jeg kom ut av den så var det angst opp etter ørene. Slik jobba jeg i 2 mnd før jeg begynte hos dps. Var utbrent med psykose. Visste ikke hvem jeg var, opphengt i min egen identitet, fremmedgjøring, uvirkelighetsfølelse. "er dette min kropp?". Nummen i kroppen. 

Er ufør den dag i dag. Er først nå jeg er ganske så på beina igjen, men kan enda ikke jobbe. Jobber enda med og bli helt frisk, og gjøre gode ting. Mestre en hverdag. Mestre og leve med hva som har skjedd. 

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (11 timer siden):

I dag har jeg derimot kjent meg som meg selv og sitter igjen med håp og motivasjon. Var på konferanse i kveld og møtte på gammel og ny kollega og jeg var plutselig gamle meg! Masse energi og skravlet med alle! Den siden av meg selv har jeg ikke sett på flere år nå 👊❤️jeg er sliten nå men ikke ødelagt så nå fikk jeg håp om at jeg kan klare komme tilbake i noe grad. Men nå er det selvsagt viktig å holde meg godt i tømmene og ikke bli for ivrig. 

Høres it som en fin opplevelse! Viktig å ta vare på de gode øyeblikkene. Er fantastisk hvordan kroppen kan greie å hente seg inn. 

Anonymkode: 933b1...30a

[AnonymBruker]

Ett år sykemeldt, deretter fire år i 60 og 40 prosent jobb. Kroppen funker, IQ funker, romforståelse funker, følelser funker, men hukommelsen funker dårlig og jeg blir fremdeles fort sliten. Når jeg blir sliten av å lese en tekst fordi jeg ikke husker begynnelsen når jeg kommer til slutten, eller av å planlegge ting fordi jeg ikke husker alt jeg må ta hensyn til for å ta et veloverveid valg, så kan jeg heller ikke jobbe fullt. Jobb er lettere enn hjem, så jeg ønsker å jobbe noe. Alle jeg snakker med sier det kognitive er det siste som kommer på plass, men jeg har også presset meg for tidlig tilbake og hindret bedring. Jeg føler meg mest presset av lege og familie, minst av psykolog, nevropsykolog, folk i ulike tiltak, nav, venner med erfaring fra utbrenthet og arbeidsgiver. God bedring! 

Anonymkode: 9c4ec...ff1

[-Missi-]

Ja jeg prøvde meg på 20% sist gang og det gikk veldig dårlig håpet og ønsket er å kanskje klare 40 eller 60% for jeg har klart å forstå nå at 100% nok ikke går. Bra å høre det finnes håp ❤️jeg føler og jeg har psykolog spesialist på min side hun har bedt meg søke ufør men Nav ønsket at jeg går på aap ut tiden først og at alt er prøvd. Dette er ikke min første smell heller min første da var jeg 12, neste i 20 årene og nå i 30 årene så ser ut som jeg må regne med smellene. Håpet mitt er de gode periodene i mellomtiden og at jeg og å har en enorm indre styrke og stahet. Men skremmer meg at det blir så voldsomt i blant samtidig bærer jeg med meg erfaring om å komme ut på andre siden. Må bare fighte på👍