Å føle seg avist i forholdet

[AnonymBruker]

Til dere damer i ett LANGT forhold:

Er det andre her som føler seg avist? 

Om du prøver å ha sex eller koser, blir du som kvinne avist da eller er alle menn alltid klar?

Når du varter opp og gjør en onnsats for forhold og sexlivet. Men blir avist da samboer har mindre lyst enn deg, snakker dere om det? Blir det noe kompromiss?

Noen måte å ordne det på eller er dette noe jeg bare må godta? At sex blir når han vil?

Hvor ofte har dere som har vært sammen i 15år eller mer sex?

1 gang i uken maks her. For min del kunne jeg hatt det hver dag, ihvertfall annenhver dag. Vil ikke mase, eller føle meg avist gang pp gang så jeg prøver å holde munn og ikke tenke på det. Til han er klar og da går det jo fort når hsn hsr holdt seg en stund. Han runker ikke heller. Har bare ikke så stort behov. 

Har prøvd å snakke , prøvd å ikke si noe, prøvd å spørre om vi kan møtes litt mer på midten. 2ganger i uken feks. Men det skjer bare ikke. Kan ikke tvinge seg til noe. Om han prøver så vil han jo men han vil ikke prøve. Og om jeg prøver å tease han så blir han misfornøyd. 

Å føle seg begjært , at den du er sammren med skal ha lyst på deg og viser det. Om det er sex eller kos. Er viktig for meg. Etter mange år sammen er det ekstra viktig. Han forstår det ikke. Har sagt det. Og går jeg ut er det mange menn som sikler etter meg og prøver seg. De spiser meg opp med blikket. Jeg har og sagt til han at det frister å være utro bare for å få kjenne på at noen har lyst på meg. Men ingenting hjelper. Aldri noen overaskelser eller by meg ut på mat, date, hotell heller. Vi har penger men jeg må ordne alt. Planlegge, bestille, gjerne betale og men det klarer han så lenge det ikke er dyrt..  Vi har god råd så står ikke på det. Men viljen hans. Vi har 3 barn så prøver å få det til å fungere men det er ikke lett når jeg tar hovedansvaret for omtrent alt. I tilegg føler meg så ensom hele tiden og lei. Har sagt rett ut mange ganger, det hadde vært fint å gått ut å spist en dag. Feks der eller der. Hvor som helst bare jeg slipper å lage mat, noe jeg gjør hver dag!

Jeg trenger mer romantikk og en som viser st han bryr seg om meg og som viser det. Tar meg med pp ting eller bare slenger meg på kjøkkenbenken og knuller meg. 

En som er villig til å slikke meg og bruke tid på forspill (noe som aldri skjer og jeg har etterspurt det)! 

Han elsker meg det vet jeg og han er ikke intressert i andre.

Men det er utrolig sårt og ensomt å leve sånn. Når jeg er syk eller har en dårlig dag skulle jeg ønske jeg fikk en klem og at han spurte hvordan det går med meg, om det rr noe jeg trenger. Men jeg må fikse det selv. Lager mat på sengen og spør hvordan det går med han. 

Hvordan er det hos dere andre?

 

Anonymkode: 02102...1a7

[AnonymBruker]

Vi hadde mye mer sex de første årene. Jeg vet at han tenner på meg. Så problemet ligger ikke der. Han er ikke deprimert heller. 

Anonymkode: 02102...1a7

[AnonymBruker]

Vi har alltid hatt det bare 1, max 2 ganger i uka. Jeg føler meg ikke avvist selv om det ideelt kunne skjedd oftere. 

Anonymkode: 27273...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har alltid hatt det bare 1, max 2 ganger i uka. Jeg føler meg ikke avvist selv om det ideelt kunne skjedd oftere. 

Anonymkode: 27273...8bf

Takk for svar. Hvordan er forholdet deres ellers?

Anonymkode: 02102...1a7

[AnonymBruker]

Gå til parterapi, og krev at han dukker opp. For dere trenger jo tydelig hjelp for å komme dere litt videre i forholdet. Kan du se for deg å sitte i hver deres stol å glo på tv 365 dager i året - når dere er gamle? Trist liv. Parterapi, og hvis det ikke fungerer hadde jeg faktisk flyttet. 

Anonymkode: 42ba7...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gå til parterapi, og krev at han dukker opp. For dere trenger jo tydelig hjelp for å komme dere litt videre i forholdet. Kan du se for deg å sitte i hver deres stol å glo på tv 365 dager i året - når dere er gamle? Trist liv. Parterapi, og hvis det ikke fungerer hadde jeg faktisk flyttet. 

Anonymkode: 42ba7...9b6

Takk for svar.

Vi har prøvd det før og det virker der og da men går fort over. Ja jeg lurer på å gå. Er veldig lei. Har prøvd å godta, prøvd å snakke, komprimissere, og annet. Men vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Kanskje vi skulle prøvd parterapi en gang til. 

Anonymkode: 02102...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar. Hvordan er forholdet deres ellers?

Anonymkode: 02102...1a7

Mye bra, felles humor, støtter hverandre i hverdagen. Selv om vi ikke har så ofte sex, har vi mye bra kommunikasjonen og planer rundt det. Begge er glad i kroppskontakt. 

Anonymkode: 27273...8bf

[PM75]

Dette handler om mer enn sex, hvis jeg leser innlegget ditt riktig. Det handler om å føle seg verdsatt og sett. Det er vondt å bli tatt for gitt!
 

Mange menn (og sikkert kvinner) trives med å ha en fast rutine med familien & ser ikke behovet for å strekke seg lenger. Der er nok mannen din. Det behøver ikke bety at han ikke elsker deg og livet dere har. Mens du ønsker noe mer ut av forholdet enn rutine. Spørsmålet da er hvordan du kan klare å formidle dette på en måte som gjør at han forstår at du ønsker mer, samtidig som du setter pris på det dere allerede har. Det er du som kjenner mannen din best, så hør med han om hvilke tanker han har om hva han kan bidra med slik at du opplever deg verdsatt og sett. 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi hadde mye mer sex de første årene. Jeg vet at han tenner på meg. Så problemet ligger ikke der. Han er ikke deprimert heller. 

Anonymkode: 02102...1a7

De første årene, er det som frem til den første graviditeten, eller innen?

Hvordan vet du at han tenner på deg nå? Objektivt høres det ut som han IKKE gjør det.

Hvordan er det med han bortsett fra at han ikke er deprimert. Går det bra med jobb, venner, økonomisk, med fysisk form og så videre?

Sex er meget konkret, men du skriver at du savner mye mer enn det. Hvordan var det tidligere i forholdet, fikk du den omsorg og oppmerksomhet som du nå savner da?

[AnonymBruker]

Etter mange år sammen, ønsker jeg mer sex enn han, og da blir det jo endel avvisning. Jeg vet imidlertid at mange menn blir lei av sex med samme partner etter en stund, så dette har jeg lært å akseptere som a fact of nature. Han er ellers en snill og trofast fyr, som ikke er utro.

Anonymkode: 3e836...6a8

[AnonymBruker]

Var gift med en slik i 10 år, som alltid avviste meg uansett hva. Jeg gikk tilslutt. Han var mer hypp på andre damer i hele forholdet og etterpå. Jeg var bare trygg husmor, mor.

Anonymkode: b33f0...c37

[AnonymBruker]

Jeg føler meg stadig avvist. Både når det gjelder sex, hverdagsromantikk og hverdagsintimitet. Han har tydeligvis behov for svært lite. Jeg har et større behov, men det er ikke snakk om unormalt stort behov. 

Vi har vært sammen i over 20 år og det har vel egentlig vært sånn i all tid. Noen ganger angrer jeg på at jeg ikke gikk i starten. Nå som vi har et halvt liv sammen, barn og hus så føles det som en bagatell, kan ikke bryte opp et forhold pga det liksom. 

Det er kjempevondt å stadig bli avvist og føle seg ensom i et forhold. Jeg føler meg overhodet ikke sett. Han forstår ikke mine behov. Vi har snakket om dette så mye at det blir et betent tema. Jeg kan ikke ta det opp mer for da blir han irritert og sint. Han føler seg hakket på og at han ikke er bra nok. Uansett hvordan jeg tar det opp. Jeg har virkelig prøvd å ta det opp på en god måte, uten anklagelser, men det går ikke. 

Vi har aldri hatt mye sex. 1-2 ganger i uken de første årene. Så hadde vi noen år hvor det var veldig sjelden, kanskje en gang hver tredje måned. Da ble jeg avvist flere ganger i uken. Nå har vi det kanskje 1 gang i uken til 1 gang annenhver uke. Han virker fornøyd. 

Anonymkode: cd26b...d37

[AnonymBruker]

Skulle trodd jeg leste om meg selv. Vi har vært sammen i 18 år, gift i 15 av de. Han e verdens fineste på så mange områder, men han har et helt annet behov for intimitet og kos og stryk enn mæ. Han e flink til å si at han elsker mæ, men handling e mer enn ord. I helga som var, var jobben på julebord et stykke unna, og vi måtte overnatte. Jeg ble kjendt med en mann som var der med sin jobb, og vi havnet i seng sammen. Så utrulig deilig å kjenne seg begjært og ønsket igjen. Jeg angrer, som bare rakkeren, når alkoholen gikk ut slo bondeangern til, men der og da tok år med skuffelser, avvisning og følelsen av at jeg ikke er sexy nok overtaket og skjøv alt annet i bakgrunnen. Han blir aldri å få vite hva som har skjedd, jeg husker ikke navnet på mannen en gang, men det e en uke siden og hvert fiber i kroppen skrik etter å kjenne på lidenskap igjen, helst med han jeg er gift med, og bare han. 
 

lykke til. Håper det blir å ordne seg for dere.

Anonymkode: c5170...8d4