Faren favoriserer så tydelig eldste

[AnonymBruker]

Vi har ett fellesbarn på litt over året og han har et barn fra tidligere på 50/50-deling på fire og et halvt. Når det eldste barnet er her så er det tydelig at dette er favoritten, om han sitter med begge i sofaen f.eks, og yngste forsøker å kommunisere, blir han ignorert til han begynner å skrike og blir overlatt til meg. Samtalen går da med den eldste. Er barnet mye på meg kan han nesten overse det hele ettermiddagen, og hilser først ordentlig når eldste har lagt seg. Vårt barn var uplanlagt og det henger nok veldig i frykter jeg. Vi har vært samboere i tre år, så jeg har en god relasjon med eldste, men kjenner at det begynner å bli vanskelig fordi jeg blir sjalu på fellesbarnets vegne, og det blir jo helt feil. De ukene eldste er hos mor, er han veldig flink med yngste. Det er så trist å se på, for far nekter for det, men jeg ser at yngste nå gråter mye når eldste er sammen med dem, og det må snart skje noe føler jeg. Familien hans har også kommentert der, så det er ikke bare meg… Far sier eldste er mer spennende å være med fordi de kan gjøre ting sammen, men det koster jo ikke så mye å  dele litt på oppmerksomheten. Det er jo som om yngste også har 50/50 med far…

Hva skal jeg gjøre?  

Anonymkode: ee6e2...ca4

[AnonymBruker]

Vente til det yngste barnet blir litt eldre. 

Han hadde mest sannsynlig ikke så sterk tilknytning til sitt første barn før det ble litt eldre. 

Det er ofte slik for menn, de har ikke gått gravid , ikke ammet, ikke tilbragt de første 7 måneder med barnet hengende på seg. 

Forstår du virkelig ikke den vinklingen? 

Anonymkode: c57fe...cca

[AnonymBruker]

Jeg syns det er et dårlig råd fra TS over her. 

Yngste skal ikke måtte behøve å vente på at faren skal synes h*n er spennende å være med. 

Faren har muligens også dårlig samvittighet overfor eldste vil jeg tro, fordi han ikke er med det hele tiden som med yngste. Kan være at faren er redd for at eldste skal føle seg tilsidesatt.

Jeg tror du må få far til å forstå at han har to barn og han må dele oppmerksomheten mellom begge to. Han kan ikke overse den yngste når eldste er der. Det kan gå galt med søskenrelasjonen også, hvis eldste hele tiden får oppmerksomhet kan det bli mye sjalusi mellom søsknene etterhvert. 

Jeg håper du når inn til far så han skjønner at han må skjerpe seg når eldste er hos dere. Kanskje snakke med utenforstående, tror ikke jeg har noe særlig tro på familevernet, men kanskje helsestasjonen? 

Anonymkode: 6b939...28c

[AnonymBruker]

Hvor gammel er yngste?

Anonymkode: 35393...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor gammel er yngste?

Anonymkode: 35393...07d

Står litt over ett år i HI.

Anonymkode: fb030...cf9

[lillevill]

Far er litt spesiell eller? Lav empati? eksepsjonellt selvopptatt?

Selv om han har dårlig tilknytning til sitt barn, så er det ikke naturlig å ignorere det. Det gjør også at eldste tror han er mer viktig enn den andre, sden den voksne skaper den illusjonen. Det kan ødelegge relasjoenn til barna, og så klart minstemann med far. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (6 minutter siden):

Far er litt spesiell eller? Lav empati? eksepsjonellt selvopptatt?

Selv om han har dårlig tilknytning til sitt barn, så er det ikke naturlig å ignorere det. Det gjør også at eldste tror han er mer viktig enn den andre, sden den voksne skaper den illusjonen. Det kan ødelegge relasjoenn til barna, og så klart minstemann med far. 

Han er nok litt selvopptatt, ja, men det har ikke vært et problem med eldste og hadde egentlig ikke trodd det skulle bli et problem med yngste. Han er som sagt veldig flink med yngste når eldste ikke er her, men det forvirrer bare yngste enda mer. Han er avvisende mot far de første dagene alene med han, og så mykner opp. Når han er helt fortrolig igjen så kommer eldste på ny uke og minste føler seg (og blir) oversett igjen. Utrolig sårt å se på  Det kommer også frem i sånne enkle ting som at eldste fikk takk og kos og suss for farsdagsgaven (som jeg hadde kjøpt), mens yngste ikke fikk takk eller kos enda han satt der han og. Nei, han kan ikke prate, men gud så fælt likevel…

Anonymkode: ee6e2...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har ett fellesbarn på litt over året og han har et barn fra tidligere på 50/50-deling på fire og et halvt. Når det eldste barnet er her så er det tydelig at dette er favoritten, om han sitter med begge i sofaen f.eks, og yngste forsøker å kommunisere, blir han ignorert til han begynner å skrike og blir overlatt til meg. Samtalen går da med den eldste. Er barnet mye på meg kan han nesten overse det hele ettermiddagen, og hilser først ordentlig når eldste har lagt seg. Vårt barn var uplanlagt og det henger nok veldig i frykter jeg. Vi har vært samboere i tre år, så jeg har en god relasjon med eldste, men kjenner at det begynner å bli vanskelig fordi jeg blir sjalu på fellesbarnets vegne, og det blir jo helt feil. De ukene eldste er hos mor, er han veldig flink med yngste. Det er så trist å se på, for far nekter for det, men jeg ser at yngste nå gråter mye når eldste er sammen med dem, og det må snart skje noe føler jeg. Familien hans har også kommentert der, så det er ikke bare meg… Far sier eldste er mer spennende å være med fordi de kan gjøre ting sammen, men det koster jo ikke så mye å  dele litt på oppmerksomheten. Det er jo som om yngste også har 50/50 med far…

Hva skal jeg gjøre?  

Anonymkode: ee6e2...ca4

Han felles er jo ennå liten, forstår at han ønsker og prioterer største mann

Anonymkode: 1a066...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han felles er jo ennå liten, forstår at han ønsker og prioterer største mann

Anonymkode: 1a066...bef

Hva med den stakkars lille ettåringen da, som blir lei seg når pappa ikke gir han kos eller klem eller får sitte på fanget osv?

Har man fått to barn så må man fordele oppmerksomheten på to stykker. 

 

Dette er så utrolig sårt, jeg så jo dette i min søsters familie også. Der var det to søstre som fikk forskjellig oppmerksomhet, eldste ble ofte satt til side for lillesøsteren. 

Yngste fikk sponset lappen, eldste fikk høre at "nei, du, du klarer ikke å ta førerkort allikevel så du kan bare glemme det". 

Anonymkode: 6b939...28c

[AnonymBruker]

Hadde sagt noe HVER gang! "Skal ikke xxx få takk og klem for gaven? Det var like mye fra han". Rett og slett påpekt det hver gang sånn han ble bevisst på det. Og hadde han ikke endret seg så hadde jeg gått fra han og nektet han samvær sammen med storebror.

Mannen er jo rett og slett evneveik! Høres nesten ut som han behandler barna som han ville behandlet kone og elskerinne. Kan ikke vise elskerinne noe kjærlighet når kona er der. Men når kona er borte er elskerinna bra nok.

Anonymkode: e1ec0...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva med den stakkars lille ettåringen da, som blir lei seg når pappa ikke gir han kos eller klem eller får sitte på fanget osv?

Har man fått to barn så må man fordele oppmerksomheten på to stykker. 

 

Dette er så utrolig sårt, jeg så jo dette i min søsters familie også. Der var det to søstre som fikk forskjellig oppmerksomhet, eldste ble ofte satt til side for lillesøsteren. 

Yngste fikk sponset lappen, eldste fikk høre at "nei, du, du klarer ikke å ta førerkort allikevel så du kan bare glemme det". 

Anonymkode: 6b939...28c

en 1 åring forstår ikke så mye og han har både moren og pappan der,mens 4åring faktisk må mellom 2 hjem

Anonymkode: 1a066...bef

[AnonymBruker]

Skjønner far at dette kan ha konsekvenser når ett-åringen blir større? Siden han nekter for det. Det høres vondt ut for den lille 😕 Han må jo se hva som skjer? Det virker helt merkelig å sette minstemann til side slik!

Broren til min mann ble alltid tilsidesatt slik du beskriver her og har i dag kuttet kontakt med både mannen min og moren deres. Jeg synes synd på broren som har hatt det sånn gjennom hele oppveksten sin og til han kuttet kontakt. Det er synd å se at det også har gått utover mannen min. Barna våre har ingen onkel pga. det. Skjønner mannen din at i verste fall kan det ende slik? 

Anonymkode: b946e...bed

[Fjaselina]

Forstår at det er viktig for far å vise mykje omsorg og fokus på eldste når hen er der berre annakvar veke. Men det kan ikkje vere null til minste likevel!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

en 1 åring forstår ikke så mye og han har både moren og pappan der,mens 4åring faktisk må mellom 2 hjem

Anonymkode: 1a066...bef

Yngste forstår godt når hen ikke får oppmerksomhet jo, jeg ser jo hvordan hen søker med blikket, smiler, lager tydeligere og tydeligere lyder, før hen til slutt gir opp og så begynner å bli urolig. Eller hvor glad hen blir når hen hører pappas stemme i gangen, men så kommer det ingen for å hilse, for det er rett på rommet for å leke med eldste. Det er klart hen forstår, for hen klenger tilsvarende mer på meg.

Anonymkode: ee6e2...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

en 1 åring forstår ikke så mye og han har både moren og pappan der,mens 4åring faktisk må mellom 2 hjem

Anonymkode: 1a066...bef

Jo, en ettåring forstår at den ikke får kos eller oppmerksomhet av faren sin. 

Det er trist at 4-åringen ikke får være med pappa hele tiden, så h*n fortjener såklart oppmerksomhet og kos og klem, men det gjør 1-åringen også. 

Det er ikke sånn at det skal være "konkurranse" på kjærlighet fra foreldrene sine. Forskjellsbehandling er en forferdelig uting. 

Anonymkode: 6b939...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Yngste forstår godt når hen ikke får oppmerksomhet jo, jeg ser jo hvordan hen søker med blikket, smiler, lager tydeligere og tydeligere lyder, før hen til slutt gir opp og så begynner å bli urolig. Eller hvor glad hen blir når hen hører pappas stemme i gangen, men så kommer det ingen for å hilse, for det er rett på rommet for å leke med eldste. Det er klart hen forstår, for hen klenger tilsvarende mer på meg.

Anonymkode: ee6e2...ca4

Oki. men uansett visste du at han hadde et barn fra før og da vet man aldri hvordan ting går

Anonymkode: 1a066...bef

[AnonymBruker]

Si til far at han ødelwgger søskenforholdet slik han driver på. Det vil bare bli sjalusi og ikke vennskap.

Anonymkode: 175e4...962

[AnonymBruker]

Jeg ville påpekt det i alle situasjoner fremover, "ser du ikke at x prøver å få kontakt med deg?" "Skal ikke x få kos? Du ser hen blir lei seg". Påpek det hver bidige gang. Hvis det fortsatt ikke endrer seg etter en stund da, så hadde jeg sterkt vurdert å flytte ut med barnet. Og hadde nektet samvær samtidig som med eldste. Dette kan få store konsekvenser for yngste etterhvert. 

Samboeren min har tre søsken, og b.la han ble svært forskjellsbehandlet gjennom oppveksten. Dette sitter sterkt i han enda, han har null kontakt med faren sin i dag. Og går til psykolog for å få bearbeidet følelsen av å være mindre verdt m.m! Ingen andre av søsknene har heller kontakt med faren. 

Anonymkode: ad8e2...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Oki. men uansett visste du at han hadde et barn fra før og da vet man aldri hvordan ting går

Anonymkode: 1a066...bef

Hva er logikken din? At fordi mannen hadde barn fra før skal jeg godta alt mulig?

Anonymkode: ee6e2...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Si til far at han ødelwgger søskenforholdet slik han driver på. Det vil bare bli sjalusi og ikke vennskap.

Anonymkode: 175e4...962

Tydelig at barnefaren nekter plent for å være pådriver for noe sånt, TS må ha en annen fremgangsmåte. Og hvis barnefar fortsatt ikke forandrer på ting da, så burde TS og yngste flytte ut - for å verne om yngste. 

Anonymkode: ad8e2...cea