Tror jeg holder på å bli gal....

[AnonymBruker]

Har et barn på ti, 50%. De siste dagene har barnet omtrent ikke sovet og hostet konstant om natten, jeg er våken. Barnet er generelt krevende å ha alene, med diagnose, rigid og humørsyk og sliter med noe angst. Han tar mye etter far som også har en rigid vilje og er veldig bestemt (samt følelseskald) men barnet er veldig følsomt og krevende, men kan ha sterke egoistiske tanker. Feks; Kan sparke meg gang på gang, jeg sier ikke spark xx, flere ganger, frem til at jeg blir så irritert at jeg sier ifra med streng stemme. Da gråter han og synes jeg er veldig "slem" som blir så "sint".  Far er lik, og tar veldig på vei om jeg sier ifra til han, noe jeg måtte gjøre flere ganger, da han kunne gå å være sint og sur for ingen grunn i en hel uke. ( fordi noe skjedde på jobb, feks ) Barnet har også tvangstanker om meg, mye og er sjalu på de jeg skulle ha kontakt med ( kjæledyr, kjæresten min, osv ) 

Føler at jeg er helt på felgen..jeg vil bare gråte, er helt anspent. Jeg har ikke fått sove på to dager, etter en lang mammauke med krangling hver morgen og kveld, barnet gråter hver kveld over at jeg er "streng" som skal bestemme at han skal gjøre lekser,legge seg, eller dusje, feks. Jeg er så sliten at jeg greide å glemme brekket på bilen i dag og bilen trillet. ( på flat grunn) Det er store problemer om morgenen da jeg gir beskjeder ( nå må du ha på deg skoene ) barnet går ut på gangen og står der, jeg gir beskjeden gang på gang helt til jeg må gå å stå der med han slik at han tar på seg skoene. Jeg må mase på alt ( nå må du spise, husk å gå på do ) Flere ganger frem til at han handler. Tar lang tid og morgenen er alltid stress. Utrolig nok greier vi som regel å nå skolen. 

Etter et langt forhold med eksen min har min selvtillit så grusa, sliter med en helt ekstrem selvkritisk indre stemme, og er så bekymret for dette barnet som er så lik sin far. Det blir liksom aldri en harmonisk uke. alltid problemer og krangling og uenigheter da jeg så klart må være den voksne og sette grenser og prøve å veilede. Kommunikasjon med far er vanskelig, han svarer som regel bare med ett og ett ord. ( ja. nei ) ingen kommunikasjon om feks de har dratt på legen, eller bup. Sur for ingen grunn i en hel uke, så er humøret normalt igjen i det neste. Synes det er så utrolig vanskelig, kan ikke fatte at noen mennesker fungerer sånn og synes det er "bra" å ha det sånn. Jeg hadde blitt helt gåen om jeg skulle kommunisert på samme måte. 

Er sp fortvilet over hvordan livet har blitt, og hvordan jeg sliter sånn i morsrollen. Barnet er jo en god gutt som har masse kjærlighet for sine foreldre og andre barn, dyr. Han er smart og flink, men så har han disse sidene som er så lik sin far som jeg slet sånn med. Det er kanskje rigiditet,stahet, trangen for kontroll og for å "regjere" med sitt temperament og humør som er verst. Forstår jo at jeg må lære min sønn at man skal selv ta ansvar for sine følelser, samtidig som at man må snakke om ting. Men det er et mareritt når far er så omvendt og herjer sånn med sitt humør og behov for å kontrollere og dominere andre. Han har en fullstendig autorativ oppdragelsesslil og mener følelser er "for kvinnfolk" og at menn ikke "har følelser" på samme måte, selv om han konstant gikk rundt og var emo når vi var sammen. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Akkurat nå gjelder det bare å ikke grine..Vet ikke hva jeg vil med tråden, men har skrevet her før, og fikk gode råd..

Føler at jeg greier meg generelt greit når jeg har overskudd og energi, men så blir vi syke og får ikke sove, og da sliter jeg med å konsentrere meg og greie å fungere godt som mor. 😰 Og nei har ingene som kan avlaste meg. er helt alene.

 

Anonymkode: 00931...99d

[AnonymBruker]

Hva er så galt med å være streng? Ta styringen, ikke la deg styre. Du er voksen og bestemmer.

Det er en feil jeg ser hos mange. Diskuterer og diskuterer med ungene istedet for å vise grenser. Barn trenger grenser, trenger ramme, trenger styring. Du er mamma, ikke vennen.

Anonymkode: 55bd1...4d9

[regine]

Hvorfor har dette barnet 50/50? Høres ut som han trenger ro og ikke så ulike liv som han har pga den ordningen dere har valg. 

[AnonymBruker]

Tips:

Du må følge barnet når han får beskjeder. Lede han til oppgaven og stå ved siden av til oppgaven/ beskjeden er fullført. Han sliter tydeligvis med konsentrasjon og gjennomføringsevne, og da nytter det ikke med den metoden du bruker, som som oftest fungerer på velfungerende barn. 

Jeg har måttet bruke denne metoden mange ganger, fungerer veldig bra, og gir også barnet mestring ved at du slipper å bli sint og heller kan rose barnet. 

Anonymkode: 59898...d34

[AnonymBruker]

Takk 😣

Anonymkode: 00931...99d

[AnonymBruker]

regine skrev (14 minutter siden):

Hvorfor har dette barnet 50/50? Høres ut som han trenger ro og ikke så ulike liv som han har pga den ordningen dere har valg. 

Skulle gjerne hatt barnet mer men uka uten er tiden jeg kommer meg opp på bena igjen, mentalt sett. Barnet vil ikke være mer hos far. Og far vil ha 50%.

Anonymkode: 00931...99d

[AnonymBruker]

Dere trenger hjelp. Det høres ut som du ser så mye av far i barnet at det blir vanskelig for deg å holde dem adskilt.

Familievernkontoret - du alene uten barn i første omgang - kan være et godt sted å starte. 

Anonymkode: 966fd...996

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har et barn på ti, 50%. De siste dagene har barnet omtrent ikke sovet og hostet konstant om natten, jeg er våken. Barnet er generelt krevende å ha alene, med diagnose, rigid og humørsyk og sliter med noe angst. Han tar mye etter far som også har en rigid vilje og er veldig bestemt (samt følelseskald) men barnet er veldig følsomt og krevende, men kan ha sterke egoistiske tanker. Feks; Kan sparke meg gang på gang, jeg sier ikke spark xx, flere ganger, frem til at jeg blir så irritert at jeg sier ifra med streng stemme. Da gråter han og synes jeg er veldig "slem" som blir så "sint".  Far er lik, og tar veldig på vei om jeg sier ifra til han, noe jeg måtte gjøre flere ganger, da han kunne gå å være sint og sur for ingen grunn i en hel uke. ( fordi noe skjedde på jobb, feks ) Barnet har også tvangstanker om meg, mye og er sjalu på de jeg skulle ha kontakt med ( kjæledyr, kjæresten min, osv ) 

Føler at jeg er helt på felgen..jeg vil bare gråte, er helt anspent. Jeg har ikke fått sove på to dager, etter en lang mammauke med krangling hver morgen og kveld, barnet gråter hver kveld over at jeg er "streng" som skal bestemme at han skal gjøre lekser,legge seg, eller dusje, feks. Jeg er så sliten at jeg greide å glemme brekket på bilen i dag og bilen trillet. ( på flat grunn) Det er store problemer om morgenen da jeg gir beskjeder ( nå må du ha på deg skoene ) barnet går ut på gangen og står der, jeg gir beskjeden gang på gang helt til jeg må gå å stå der med han slik at han tar på seg skoene. Jeg må mase på alt ( nå må du spise, husk å gå på do ) Flere ganger frem til at han handler. Tar lang tid og morgenen er alltid stress. Utrolig nok greier vi som regel å nå skolen. 

Etter et langt forhold med eksen min har min selvtillit så grusa, sliter med en helt ekstrem selvkritisk indre stemme, og er så bekymret for dette barnet som er så lik sin far. Det blir liksom aldri en harmonisk uke. alltid problemer og krangling og uenigheter da jeg så klart må være den voksne og sette grenser og prøve å veilede. Kommunikasjon med far er vanskelig, han svarer som regel bare med ett og ett ord. ( ja. nei ) ingen kommunikasjon om feks de har dratt på legen, eller bup. Sur for ingen grunn i en hel uke, så er humøret normalt igjen i det neste. Synes det er så utrolig vanskelig, kan ikke fatte at noen mennesker fungerer sånn og synes det er "bra" å ha det sånn. Jeg hadde blitt helt gåen om jeg skulle kommunisert på samme måte. 

Er sp fortvilet over hvordan livet har blitt, og hvordan jeg sliter sånn i morsrollen. Barnet er jo en god gutt som har masse kjærlighet for sine foreldre og andre barn, dyr. Han er smart og flink, men så har han disse sidene som er så lik sin far som jeg slet sånn med. Det er kanskje rigiditet,stahet, trangen for kontroll og for å "regjere" med sitt temperament og humør som er verst. Forstår jo at jeg må lære min sønn at man skal selv ta ansvar for sine følelser, samtidig som at man må snakke om ting. Men det er et mareritt når far er så omvendt og herjer sånn med sitt humør og behov for å kontrollere og dominere andre. Han har en fullstendig autorativ oppdragelsesslil og mener følelser er "for kvinnfolk" og at menn ikke "har følelser" på samme måte, selv om han konstant gikk rundt og var emo når vi var sammen. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Akkurat nå gjelder det bare å ikke grine..Vet ikke hva jeg vil med tråden, men har skrevet her før, og fikk gode råd..

Føler at jeg greier meg generelt greit når jeg har overskudd og energi, men så blir vi syke og får ikke sove, og da sliter jeg med å konsentrere meg og greie å fungere godt som mor. 😰 Og nei har ingene som kan avlaste meg. er helt alene.

 

Anonymkode: 00931...99d

Du har fri neste uke, da kan du få slappet av. Du har faktisk fri annenhver uke.

Anonymkode: 78586...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere trenger hjelp. Det høres ut som du ser så mye av far i barnet at det blir vanskelig for deg å holde dem adskilt.

Familievernkontoret - du alene uten barn i første omgang - kan være et godt sted å starte. 

Anonymkode: 966fd...996

ja, men hva slags hjelp kan man få, når far er CEO og dukker opp i dress og silkeskjerf og sjarmerer psykologen da? Det er da ikke noe "feil" ved han, og psykologen nikker varmt når han snakker om at følelser ikke er hans greie, og det er en dame greie som jeg kan ta meg av. 

Jeg fikk slengt etter meg at jeg kunne ta meg et kurs. og så var vi ferdig der.

Anonymkode: 00931...99d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har fri neste uke, da kan du få slappet av. Du har faktisk fri annenhver uke.

Anonymkode: 78586...c1f

Det er trist å tenke sånn, men det er de dagene jeg greier å hente meg inn igjen og får gjort det jeg skal, da barnet omtrent ikke tåler lyden av vaskemaskinen og ikke takler butikken uten å lage en scene. 

Anonymkode: 00931...99d