Hvordan bli glad i singellivet ?

[Gjest Gjest]

Tittelen sier vel mye

Jeg er en av dem som har blitt så altfor avhengig av å "ha noen". Er flau over å innrømme at rekorden som 100% singel etter jeg ble 19 er 4 uker (29 nå). Har ikke vært i fast forhold hele tiden, har hatt tre kjærester i perioden, 5 1/2år +1år + 1år. Og innimellom der har det hatt en tendens til å dukke opp gutter som har fungert som pule/kino/middag-venner helt til jeg har funnet ny kjæreste.

Er nysingel og har veldig store planer om å slå singelrekorden. Tror det er sundt å klare å trives alene. Har masse venninner, en spennende jobb, trener, og er sosial... Men likevel. Er så vant til å ha en armkrok å sitte i på stille hjemmekvelder, og å ha noen å våkne opp m søndag morgen. Hvordan hindre at et slik savn kaster meg rett inn i armkroken på en kjekkas før jeg egentlig er klar for noe?????

[Gjest Embla s]

Jeg tror det er viktig å være bevisst på å gjøre "koseting/hyggeting" selv om man er alene. Lage god middag, dekke pent bord, gjøre det trivelig for seg selv. Også har det sikkert litt med innstilling å gjøre. Min erfaring er i allefall at når man er to, så slapper man mer av med seg selv, selv om man ikke nødvendigvis sitter oppå den andre.

Syns veldig mange single virker veldig opptatt av å ha full avtalebok og hyper-aktive liv, men kanskje singeltilværelsen blir hyggeligere hvis man slapper litt mer av og setter av hjemmetid slik man ellers ville gjort? Ikke definerer seg selv som "singel og den som alltid takker ja" hvis du skjønner hva jeg mener?

Kos deg med singeltilværelsen!

[Gjest Gjest]

Det er en tilvenningsfase som du må igjennom, men du vil ikke føle slik som i dag for alltid.

Når du har vært singel kun 4-5 uker på ti år, har du kanskje godt av å finne roen i deg selv... Du vil bli mer selvstendig og få bedre selvtillit ved å se at du faktisk klarer deg alene.

Jeg er singel, og avtaleboka er ikke full. Noen ganger synes jeg den ser helt tom ut, selv om jeg nylig var ute med venninner eller hadde besøk, om du skjønner?

Jeg kjenner en som har gått fra den ene typen og rett til den neste i femten år. Nå har hun en venn, men de bor ikke sammen. Hun gikk rett fra ett samboerforhold til sin nye venn også denne gangen.

Ikke fokuser så mye på at du er singel. Se heller på deg som alene-boer. De fleste i Oslo bor alene. Noen har valgt det frivillig etter endte forhold, andre er på jakt etter den nye rette...

Dagene er forskjellige, men det er de i parforhold også.

Jeg har alltid funnet meg typer som sier de liker å gå turer osv, men så liker de ikke det når vi flytter sammen. Da mistet jeg lysten til å gå turer og følte meg litt lurt...

I dag kan jeg bestemme over hverdagen og det er ingen som maser på meg.

Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å sove en tornerose-søvn en lang stund, men har bestemt meg for å gå en lang tur, og hvis det passer så skal jeg stikke innom ei venninne, eller slå ihjel kvelden med en bok eller tven.

Husk at du er ikke et halvt menneske uten en mann.