Må melde avbud til julebord. Skuffet!!

[AnonymBruker]

Jeg gikk lenge å vurderte om jeg skulle på julebord med jobben. Ved flere anledninger så har jeg gledet meg til diverse festligheter, men så har barnet vårt blitt syk slik at jeg ikke kan dra likevel. Hun har vært mye syk og blitt innlagt flere ganger på sykehuset. Jeg har sluttet å glede meg til mye å melder som regel avbud med en gang jeg får en invitasjon. Jeg er så traumatisert av alt som har skjedd å jeg holder meg som regel hjemme i frykt for at noe skal skje henne. I dag er det julebord med jobben å planen var å dra. Jeg slapp ned garden litt å lot meg selv glede meg til å dra, men nå er hun syk å jeg går rett i kjelleren å blir hjemme. Mannen er hjemme, men likevel klarer jeg ikke å dra. Hun er snart 4 år å jeg har følt på det her i 3 år. Vet ikke helt hva jeg vil me det her. Bare lufte hodet litt.

Anonymkode: 56062...a10

[AnonymBruker]

Synes du burde dratt og opplevd at det gikk bra. Kommet deg gjennom det og videre. Hvis det skulle blitt noe mer alvorlig utav det så ville jo mannen din ringt deg, så kunne du dratt med en gang.

Neste gang drar du.

Anonymkode: f9d42...ede

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke dra? Far er hjemme

Anonymkode: dff45...1b1

[AnonymBruker]

Ja, hva vil du med dette?

Anonymkode: 55880...54c

[AnonymBruker]

Om far er hjemme med barnet så bør du kunne gå på julebord. Om det er så hemmende som du sier bør du oppsøke hjelp, for det kan ikke være sunt slik du har det. Du må kunne stole på barnefar at han fikser det om barnet blir sykt, du utsletter deg selv når du lar frykten for at noe skal skje henne. Hun er 4 år og far klarer det fint og ringer deg vel om barnet skulle bli værre? Livet handler om å leve liten utenfor barnebobla også, avlyser du mye så blir du tilslutt ikke invitert, og da sitter du der

Anonymkode: 230ef...a9c

[Gjest supernova_87]

Du bruker ordet traumatisert, og da tolker jeg det dithen at din datter har vært nær ved å dø. (Eventuelt misbruker du ordet, men jeg tolker det slik). Da er det veldig forståelig at du blir trigget og redd når hun blir syk igjen, selv om det kanskje bare er en liten filleting denne gangen. 

Kanskje du har behov for å snakke med noen om dette? Hvis barnet ditt nå er utenfor fare, så trenger du å gå videre, lære deg at du kan forlate hjemmet uten at det gjør at du kan plutselig få en telefon om at noe alvorlig har skjedd. Og hvis barnet fremdeles er i fare, så er det helt normalt å trenge støttesamtaler for hvordan greie å være mor til et barn som er nær døden støtt og stadig. 

Er det for sent å slenge seg med på julebordet? 

Kanskje du for fremtiden, eller i dag også, kan øve deg på å være litt og litt vekke, når hun er syk (hvis det ikke er noe alvorlig), litt og litt eksponere deg for det du frykter. Gå deg en tur ut og overlat henne til mannen, selv om du ikke går på julebord. 

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (1 time siden):

Du bruker ordet traumatisert, og da tolker jeg det dithen at din datter har vært nær ved å dø. (Eventuelt misbruker du ordet, men jeg tolker det slik). Da er det veldig forståelig at du blir trigget og redd når hun blir syk igjen, selv om det kanskje bare er en liten filleting denne gangen. 

Kanskje du har behov for å snakke med noen om dette? Hvis barnet ditt nå er utenfor fare, så trenger du å gå videre, lære deg at du kan forlate hjemmet uten at det gjør at du kan plutselig få en telefon om at noe alvorlig har skjedd. Og hvis barnet fremdeles er i fare, så er det helt normalt å trenge støttesamtaler for hvordan greie å være mor til et barn som er nær døden støtt og stadig. 

Er det for sent å slenge seg med på julebordet? 

Kanskje du for fremtiden, eller i dag også, kan øve deg på å være litt og litt vekke, når hun er syk (hvis det ikke er noe alvorlig), litt og litt eksponere deg for det du frykter. Gå deg en tur ut og overlat henne til mannen, selv om du ikke går på julebord. 

Ts her:

Hun har vært nær døden 3 ganger så jeg er veldig traumatisert 😢 Det er forsent å dra på julebord nå. Jeg har slått meg til ro med det nå. Tror ikke at jeg hadde klart å kose meg skikkelig vel viten om at hun er syk hjemme å noe forferdelig kan skje. 

Anonymkode: 56062...a10

[minister-mio]

Jeg regner med barnet ditt har vært alvorlig sykt. Da er det ikke rart du sliter og stresser med dette. Det kan være lurt å snakke med en profesjonell. Lykke til!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om far er hjemme med barnet så bør du kunne gå på julebord. Om det er så hemmende som du sier bør du oppsøke hjelp, for det kan ikke være sunt slik du har det. Du må kunne stole på barnefar at han fikser det om barnet blir sykt, du utsletter deg selv når du lar frykten for at noe skal skje henne. Hun er 4 år og far klarer det fint og ringer deg vel om barnet skulle bli værre? Livet handler om å leve liten utenfor barnebobla også, avlyser du mye så blir du tilslutt ikke invitert, og da sitter du der

Anonymkode: 230ef...a9c

Jeg stoler på at han kan klare det, men når hun har feber så kan det bli kritisk. Julebordet er ikke nært her vi bor så jeg hadde vært for langt unna hvis det skulle skje noe. 

Anonymkode: 56062...a10

[Petra200]

Vil anbefale deg å søke hjelp før du blir helt paralysert av angst og depresjon. Det skjer akutte, alvorlige og dødelige ting med friske barn hele tiden, men foreldrene må fortsatt leve livene sine. Det er fryktelig risikofylt å leve.

[skruf]

Håper inderlig du er under behandling; å oppleve at sitt eget barn holder på å dø tre ganger vil jeg tro kan føre til en ptsd-diagnose. Uansett så har du traumer så er så kraftige at de hemmer deg i dagliglivet. Så om du ikke allerede er under behandling så er det på tide å søke hjelp.. 

Jeg forstår at du er lei deg og kanskje skuffet over deg selv, men med en sånn bakgrunnsopplevelse  og det dere står i på daglig basis så forstår jeg godt at det er vanskelig å gi fra seg kontrollen, selv om det er til barnets far, som er likestilt med deg som omsorgsperson

Neste gang det kommer en happening som du har lyst å delta på så meld deg på. Hvis de du jobber med ikke vet om hjemmesituasjonen så ville jeg vurdert å åpne opp litt (trenger ikke fortelle hele sykehistorien og full utlevering), det vil gi større forståelse sånn at du ikke blir hun som alltid melder avbud

Ikke klandre deg selv eller vær skuffet over deg selv i kveld. Du hadde i allefall meldt deg på, og det er jo et fremskritt i seg selv i stedet for å alltid melde automatisk avbud, det er et skritt i riktig retning 🥰

Lykke til videre, håper du får hjelp og har ett godt nettverk rundt deg og familien din, og at det går bra med jentungen❤️

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her:

Hun har vært nær døden 3 ganger så jeg er veldig traumatisert 😢 Det er forsent å dra på julebord nå. Jeg har slått meg til ro med det nå. Tror ikke at jeg hadde klart å kose meg skikkelig vel viten om at hun er syk hjemme å noe forferdelig kan skje. 

Anonymkode: 56062...a10

Ja, da er det helt naturlig at du føler på dette som du gjør. Så håper du greier å ikke klandre deg selv for alle følelsene som oppstår. Samtidig så kan det være at man trenger profesjonell hjelp for å bearbeide det hele, både for å finne en måte å være i livet på hvis hun nå er bedre, men også hvordan man kan ivareta seg selv i en langvarig krise som det er når et barn er alvorlig syk. ❤️