Barna våre kommer aldri inn i varmen etter flere års opphold i kontakt

[AnonymBruker]

Det har desverre vært mye splid i min partners familie. Det ene barnet vårt ble født før konflikten, andre barnet ble født i årene uten kontakt med familien. Konflikten gikk på noe relatert til ting som ikke omhandler familien egentlig.

Nå har det gått et par år med kontakt igjen.

Familien til min partner klarer desverre ikke å inkludere våre barn. Jeg synes det er sårt. Kusiner, tanter og onkler har med barnas fettere og kusiner på f eks hyttetur en hel helg, men våre barn blir aldri spurt. De reklamerer og snakker mye om det også, legger ut snaper og holder det ikke skjult.

Jeg forteller ikke at jeg er såret.

Er det urimelig av meg å ønske at våre barn også får inkluderes likt? Eller må vi bare leve med dette? Jeg mener familien her også bør og kan ta ansvar for å bli kjent med våre barn igjen. 

Anonymkode: e6990...51e

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har desverre vært mye splid i min partners familie. Det ene barnet vårt ble født før konflikten, andre barnet ble født i årene uten kontakt med familien. Konflikten gikk på noe relatert til ting som ikke omhandler familien egentlig.

Nå har det gått et par år med kontakt igjen.

Familien til min partner klarer desverre ikke å inkludere våre barn. Jeg synes det er sårt. Kusiner, tanter og onkler har med barnas fettere og kusiner på f eks hyttetur en hel helg, men våre barn blir aldri spurt. De reklamerer og snakker mye om det også, legger ut snaper og holder det ikke skjult.

Jeg forteller ikke at jeg er såret.

Er det urimelig av meg å ønske at våre barn også får inkluderes likt? Eller må vi bare leve med dette? Jeg mener familien her også bør og kan ta ansvar for å bli kjent med våre barn igjen. 

Anonymkode: e6990...51e

Hva gjør du selv for å bygge relasjoner? Inviterer du ? Samler du barna/familien osv? 

[Tanuki]

Ansvar går vel begge veier, kan hende de går ut i fra at dere ikke ønsker å være med. Inviterer du dem med på ting? Ville nok begynt der. Er ikke sikkert at de er helt komfortable med hyttetur og overnatting før de har blitt bedre kjent med barna deres.

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at du må invitere om du ikke allerede gjør det. Også er det andre ting som spiller inn; feks inviterer de hverandre fordi kusinene/fetterne er nærmere alder eller har mye kontakt ellers? Hvor godt kjenner de barna deres fremfor de andre barna?

Anonymkode: d576a...801

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (53 minutter siden):

Hva gjør du selv for å bygge relasjoner? Inviterer du ? Samler du barna/familien osv? 

 

Tanuki skrev (52 minutter siden):

Ansvar går vel begge veier, kan hende de går ut i fra at dere ikke ønsker å være med. Inviterer du dem med på ting? Ville nok begynt der. Er ikke sikkert at de er helt komfortable med hyttetur og overnatting før de har blitt bedre kjent med barna deres.

 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg tenker også at du må invitere om du ikke allerede gjør det. Også er det andre ting som spiller inn; feks inviterer de hverandre fordi kusinene/fetterne er nærmere alder eller har mye kontakt ellers? Hvor godt kjenner de barna deres fremfor de andre barna?

Anonymkode: d576a...801

Jeg inviterer så mye jeg kan, og det er som regel bare jeg som ber.

Man må jo bli kjent ......

Anonymkode: e6990...51e

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er så rart. Når det har vært en konfliktfylt forhold tidligere, så er det ikke sånn at alle sår leges, selv om man tilsynelatende går videre. Vi har hatt en kjempe konflikt i min familie og jeg klarer ikke helt å stole på de som var involvert i konflikten. Jeg sto på sidelinjen, men allikevel merker jeg at jeg reserverer meg. Det går også ut over barna deres, da jeg ikke lenger ønsker den nære kontakten vi hadde før. 

Jeg tror at det dere hadde før er ødelagt og at det vil ta tid å finne en ny form. 

Anonymkode: 6b4f1...34f

[AnonymBruker]

Merkelig , vil man få en relasjon igjen så bør man jo invitere litt igså

Anonymkode: a3279...359

[AnonymBruker]

Er det splid de i mellom eller bare mot dere? Eller mannen din? Ligger det noe bak her som du ikke vet om? 

Om du har invitert, kommer de? Men de inviterer ikke tilbake? 

Personlig da hadde jeg nok spurt rett ut, fortalt hvordan jeg føler det, siden de ikke kan vite hvordan du har det. Eventuelt ville jeg bare trukket meg unna, kjedelig om det kun går en vei. 

Anonymkode: 159d9...ada

[AnonymBruker]

Kan skjønne familien. Jeg hadde ikke lagt mye energi å bygge relasjon med noen som meldte seg inn og ut av familien 

Anonymkode: 75569...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Kan skjønne familien. Jeg hadde ikke lagt mye energi å bygge relasjon med noen som meldte seg inn og ut av familien 

Anonymkode: 75569...ca6

Det kan du ikke si uten å vite grunn.

Anonymkode: e6990...51e

[AnonymBruker]

Kanskje du kan kommunisere det på en hyggelig og åpen måte? Er ikke sikkert at de skjønner at det er en forventning.
«Å, så hyggelig det så ut som dere hadde det på hyttetur forrige helg med kusinene. Hadde det ikke vært hyggelig å prøvd å arrangere noe med alle kusinene og fetterne en gang? 😀»

 

Anonymkode: f444b...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tenker også at du må invitere om du ikke allerede gjør det. Også er det andre ting som spiller inn; feks inviterer de hverandre fordi kusinene/fetterne er nærmere alder eller har mye kontakt ellers? Hvor godt kjenner de barna deres fremfor de andre barna?

Anonymkode: d576a...801

Nei, de er ganske nærme. Det er barnløse som også tar med de andre.

Anonymkode: e6990...51e

[AnonymBruker]

Sånn er det med konflikter i familier veldig ofte. Selv om kontakten taes opp igjen, blir man ikke like sammensveiset som før alltid. Hadde de andre kontakt hele tiden under konflikten? Og var det du som brøt kontakten? 

Barn blir ofte inkludert i konfliktene mange ganger. Men de er full rett til å invitere de de ønsker med. Her i familien tar eksempel en bestemor med seg tre av barnebarna på utenlandsferier, mens to ikke får gave til bursdager engang. 

Anonymkode: cac8e...794

[MorTil2]

Uten å ane alder på dine barn, så virker det som om konfliktsituasjonen, og tiden uten kontakt pågitt over en god del år? Stemmer det? La oss si at den pågikk til sammen 10 år. Og nå mener du, at tingene de siste to årene har roet seg. 

Iløpet av alle de årene med konflikt, har nødvendigvis resten av familien bygget opp en relasjon som du nå ser resultatet av. De er blitt sammensveiset, mens dere ikke er det, fordi dere har ikke hatt kontakt.

Det at konflikten handler om noe som egentlig ikke angår familien, får meg til å mistenke at her har noen laget mye støy av en liten hviskelyd. Hvis det er mannen din som har vært primus motor bak denne støyen, er det forståelig at familien er skeptisk og forsiktig. 

At det går ut over dine barn, ihvertfall ifølge deg, forstår jeg er veldig sårt. Men om det er din mann som er hovedårsaken til konflikten, så tenker jeg det er han som må gå fremst for å hjelpe barna. Å ha en familie er veldig viktig, og, uten at du nevner det, kan det godt tenkes at dine barn også finner dette sårt. Men da må det være voksne på begge sider som ordner opp. 

Hva sier din mann om dette?

[AnonymBruker]

MorTil2 skrev (56 minutter siden):

Uten å ane alder på dine barn, så virker det som om konfliktsituasjonen, og tiden uten kontakt pågitt over en god del år? Stemmer det? La oss si at den pågikk til sammen 10 år. Og nå mener du, at tingene de siste to årene har roet seg. 

Iløpet av alle de årene med konflikt, har nødvendigvis resten av familien bygget opp en relasjon som du nå ser resultatet av. De er blitt sammensveiset, mens dere ikke er det, fordi dere har ikke hatt kontakt.

Det at konflikten handler om noe som egentlig ikke angår familien, får meg til å mistenke at her har noen laget mye støy av en liten hviskelyd. Hvis det er mannen din som har vært primus motor bak denne støyen, er det forståelig at familien er skeptisk og forsiktig. 

At det går ut over dine barn, ihvertfall ifølge deg, forstår jeg er veldig sårt. Men om det er din mann som er hovedårsaken til konflikten, så tenker jeg det er han som må gå fremst for å hjelpe barna. Å ha en familie er veldig viktig, og, uten at du nevner det, kan det godt tenkes at dine barn også finner dette sårt. Men da må det være voksne på begge sider som ordner opp. 

Hva sier din mann om dette?

Nei han er ikke roten.

De har ordnet opp, det gjorde vi for flere år siden. 

Han sier: "ikke bry deg om det, deres tap".

Anonymkode: e6990...51e

[AnonymBruker]

Syns ikke dette er rart i det hele tatt, de andre har bygget et forhold i årevis og fulgt barna fra de var født, klart de har et helt annet forhold enn til dine unger som kommer inn fra sidelinjen. For øvrig har vi også hatt en stor konflikt i familien (i en av foreldrene mine sin søskenflokk), og de som tilhører etterkommerne av "konfliktmakeren" kommer nok aldri til å komme helt inn i varmen igjen. 

Anonymkode: 63e7d...826

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei han er ikke roten.

De har ordnet opp, det gjorde vi for flere år siden. 

Han sier: "ikke bry deg om det, deres tap".

Anonymkode: e6990...51e

Kommer jo helt an på hva konflikten har bunnet i. Har levd tett på en sånn høykonfliktfamilie. Det rareste av alt er at de er veldig konfliktsky . Men bruker mange hersketeknikker de selv ikke er klar over . Som silent treatment og utestenging . Håper barna dine ikke går å føler veldig på dette? 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nei han er ikke roten.

De har ordnet opp, det gjorde vi for flere år siden. 

Han sier: "ikke bry deg om det, deres tap".

Anonymkode: e6990...51e

Her er jo svaret. En slik holdning bygger ikke akkurat broer...

Anonymkode: ab5c2...e64

[MorTil2]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nei han er ikke roten.

De har ordnet opp, det gjorde vi for flere år siden. 

Han sier: "ikke bry deg om det, deres tap".

Anonymkode: e6990...51e

Men det er det jo tydeligvis ikke. Det er et tap for barna og deg. 

Mulig din mann bør gjøre en innsats, og bry seg litt mer?

 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2022 den 0.51):

Jeg forteller ikke at jeg er såret.

 

Hva med å si at du er det da, og at du skulle ønske de inkluderer barnet mer?