Dere som hadde det tøft med nr. 1, fikk dere nr 2?

[AnonymBruker]

Vi/jeg har alltid hatt lyst på to barn. Nå har nr. 1 blitt 1,5 år, og siden vi er ganske voksne burde vi begynne å tenke på om vi ønsker en til om ikke så alt for lenge.  Jeg synes det var beintøft det første året, og har fortsatt noen dager jeg synes er ekstra vanskelig. Hadde en fødselsdepresjon som skremte både meg og mannen, og noe som kanskje sitter i litt enda. Lang, grusom fødsel som jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle utsette meg selv for igjen. Ammeproblemer hele veien, uteblitt morsfølelse.. ja, lista er lang. Heldigvis har mye blitt bedre, og jeg kan nå føle lykke rundt barnet mitt stort sett hver dag. Dog er jeg usikker på om vi takler en runde til, om det skulle bli samme opplevelsen. Fordelen er jo at man er mer rustet, og vet mer hva man går til med nr. 2. Og at nr 1 stadig blir større osv.

Flere som var i nogen lunde samme båt som likevel valgte å gå for nr. 2? Og hvordan gikk det? Vet jo at det er individuelt, men ønsker gjerne å høre andres erfaringer. 

Anonymkode: 53073...7ed

[AnonymBruker]

Nummer 1 ble født i uke 25, mange måneder på sykehus, fødselsdepresjon. Nummer 2 ble født til termin når eldste var 3,5 år. Nummer 2 fikk kolikk. Var ganske jævlig en periode på 1,5-2 år, men nå går det fint❤️ Verdt det!! 100%

Anonymkode: fc8d0...e6f

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, men her var det svangerskapet og tiden etterpå ift graviditeten som var tøff. Drømmer om et barn til, men vet rett å slett ikke om jeg takler et svangerskap til😭 

Anonymkode: 570a5...2f8

[AnonymBruker]

Trykket tilfeldigvis inn på denne tråden, enda jeg er ferdig med alt som heter fødsel og småbarn.

Vil bare si at førstemann ga meg fødselsdepresjon og mitt livs verste år. Men i samtaler med psykolog kom vi frem til at "det umulig kan bli verre" med en eventuel andremann. Vi satset, og andremann var virkelig drømmebaby. Fin fødsel, rolig baby, nydelig barseltid og koste meg skikkelig i permisjon. Følte nr2 veide opp for den trasige starten med førstemann. Hvor ille kan det bli, om man allerede har erfart en slitsom nr1?

Anonymkode: 708c9...e15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Trykket tilfeldigvis inn på denne tråden, enda jeg er ferdig med alt som heter fødsel og småbarn.

Vil bare si at førstemann ga meg fødselsdepresjon og mitt livs verste år. Men i samtaler med psykolog kom vi frem til at "det umulig kan bli verre" med en eventuel andremann. Vi satset, og andremann var virkelig drømmebaby. Fin fødsel, rolig baby, nydelig barseltid og koste meg skikkelig i permisjon. Følte nr2 veide opp for den trasige starten med førstemann. Hvor ille kan det bli, om man allerede har erfart en slitsom nr1?

Anonymkode: 708c9...e15

Jeg hadde hyperemesis absolutt hele svangerskapet, det var tortur. Deretter fikk jeg en high need baby som gjorde meg ganske tynnslitt, mildt sakt. Om det ikke blir værre, så kan det bli like ille og det vet jeg ikke om jeg orker. Og andre gangen har man jo et barn fra før å ta seg av.

Følger denne tråden for erfaringer. 

Anonymkode: dd262...43c

[AnonymBruker]

Vi bestemte at det bare ble ett barn. Pga det første året. Men så ombestemte vi osd når første var 4 år. Da følte vi at vi hadde kommet ovenpå igjen og kunne takle det. 

Anonymkode: fb63b...078

[Gjest Anonyme-meg]

Det er ikke alltid at hva man ønsker seg og hva realiten er går hånd i hånd.

Tenk nøye om dere faktisk ønsker barn nr to. Det er ikke bare det første året som kan være tøft.

Jeg er veldig glad for at jeg bare fikk et barn, selv om jeg alltid har ønsket meg flere. 

Koser meg masse med barnet mitt, samtidig som jeg har mye overskudd og tid til meg selv, familie og venner.

[AnonymBruker]

Nei. Ble med det ene. Hadde aldri taklet å gå igjennom det samme

Anonymkode: acb14...b7f

[AnonymBruker]

Ja, men vi ventet og det blir 4 år mellom barna. Har ikke hatt lyst på flere tidligere, vi hadde til og med solgt alt utstyr og må kjøpe alt på nytt.

Anonymkode: 57eb3...091

[AnonymBruker]

Ikke helt samme situasjon her. Men hadde lang fødsel, ammeproblemer i flere mnd før jeg gav opp og søvproblemer på natt. Er 1,5 år her også og sover fremdeles ikke godt på natt + står opp tidlig. Heldigvis samarbeider vi godt og deler på, det gjør at det går rundt her. Nr 2 ligger og ruger i magen nå🥰 Får vi en som sover like dårlig blir det nok tøft en stund men tenker det er mye som går når det bare er for en periode. Har alltid ønsket meg "mange" barn så må iallfall ha to, for meg er det verdt det om det blir slitsomt noen år 😊

Anonymkode: cc8b1...3c8

[AnonymBruker]

Hadde det veldig tøft med nr 1, med en baby som nesten ikke sov. fikk det enda tøffere med nr 2 som ble ekstrem prematur og måtte være 3 måneder på sykehus. Valgte å få nr 3 også, og fikk en mye bedre opplevelse. Aldri angret, er virkelig verd det, selv om det første året har vært fullstendig unntakstilstand i hjemme  

 

 

Anonymkode: d21e3...f75

[AnonymBruker]

Veldig tøff tid med førstemann. Han hadde kolikk. Ventet i 8 år før vi fikk en til. Hun var rolig og alt var mye bedre.

Anonymkode: 3da2e...e59

[AnonymBruker]

Veldig tøft med barn nummer 1. Kolikk i 5 mnd. Måtte bæres for å sove i 6 mnd. Men barn nummer 2 kom etter 2 år og 2 uker 😅 Og han sov hele natten fra første stund og har vært verdens enkleste barn hele veien. 

Anonymkode: dffa0...8e1

[AnonymBruker]

Mitt første barn ble født med 2 ulike hjertefeil. Det var vanskelig. Jeg utviklet mye helseangst. Men nølte ikke med å få flere barn, tiltross for tøff påkjenning.  

Anonymkode: 97a38...cd3

[AnonymBruker]

Har lignende opplevelse som deg ts. Helt pyton første år med første... traumatisk fødsel med f.depresjon og ekstremt søvnmangel i månedsvis. Her tok det 6 år før jeg i det hele tatt kunne vurdere å prøve igjen... Nå er jeg gravid, og håper og tenker at ting skal bli bedre denne gangen😊

Anonymkode: 66438...818

[AnonymBruker]

Det er tre år mellom mine. Med førstemann gikk jeg gjennom en grusom fødsel og han sov aldri. Nummer to er verdens roligste baby😅🤣Så nummer to kan være lettere

Anonymkode: d6428...d0f

[AnonymBruker]

Hadde det lignende. Ventet 6 år med neste. Mindre enn 4 år mellom dem, og jeg hadde gått til grunne, tror jeg. Men når vi da først fikk nummer to var det en fin opplevelse. 

Ser at en her konkluderte med at det ikke kunne bli verre, men det kan det faktisk. Om man blir dypt deprimert og "forsvinner" helt, har man ikke bare en baby, men et større barn man også svikter. 

Trodde foresten ingenting kunne være verre enn fødsel nummer 1, men nummer 2 var faktisk enda jævligere. Den var ikke "verdt det". Ville heller dødd enn å gjøre det igjen. 

Så her ble det stopp etter 2.

Anonymkode: 7da1c...015