Psykologen mener jeg må sykemelde meg.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt diagnostisert med PTSD, og har en lavere fungering enn i hverdagen enn for om lag ett år siden. Jeg har opplevd tre veldig forskjellige men for meg veldig traumatiserende hendelser, som sammen har gitt meg denne diagnosen. 

Psykologen min mener jeg må sykemelde meg, at jeg må passe på at jeg ikke utsetter meg for mentalt krevende aktiviteter en gang.. Bare gå tur og se på TV, ikke lese bøker eller noe som helst.

Jeg skammer meg over diagnosen min, og dette med at jeg tydeligvis har så svak psyke. Ønsker ikke å måtte forklare hvorfor jeg er vekke, men heller ikke hvorfor jeg ikke fungerer på jobb.. Og jeg fungerer langt dårligere enn før. 

Bør man fortelle sjefen om en sånn diagnose? Må jeg gå nærmere inn i det? Bør jeg si noe om at jeg forventer å bli helt frisk og at jeg går i behandling? 

Anonymkode: 09db4...ebe

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å skamme deg over diagnosen. Hvorfor tenker du at du har svak psyke? Du trenger heller ikke å opplyse sjefen om hvorfor du er sykmeldt. Hvis det er mer enn åtte uker så må du i dialogmøte etterhvert. Du velger fortsatt om du vil være åpen eller ikke, det kreves bare at du samarbeider og foreslår eventuell tilrettelegging.

Anonymkode: 52a7f...dcd

[AnonymBruker]

De rundt meg mener jeg har en sterk psyke, som tross alt står her til tross for en voldsom påkjenning (som har resultert i PTSD). Jeg er ikke like enig, men etter lang tid med utfordringer ser jeg at jeg kunne vært svakere. Jeg kunne hoppet av alt som er der ute og bare isolert meg, noe som er hva kropp og følelser forsøker å fortelle at jeg skal gjøre.

Jeg kunne bukket helt under. Jeg kunne tydd til rus for å komme unna. Mange før meg, og deg, har gjort det.

Kanskje vi egentlig er sterke?

Anonymkode: 7123c...a9a

[AnonymBruker]

Jeg har vært åpen ovenfor sjefen min, men ikke andre kollegaer. De vet jeg sliter med "noe", men utover det er de ikke informert. Jeg har vært 100% sykemeldt over tid, men jeg prøver å jobbe det jeg kan, når jeg kan. Det går opp og ned.

Nå har jeg et godt forhold til sjefen på flere plan, så det faller naturlig å fortelle om slikt, men hvis du ikke føler for det, så la være. Du trenger egentlig ikke si så alt for mye med det første, men etter hvert vil det bli naturlig å drøfte tilretteleggingstiltak.

Selv har jeg flere tiltak som står skrevet i min personalmappe, og som jeg kan ty til. Dette har vært til stor hjelp, og går fra hjemmekontor til variabel arbeidstid og mer.

Anonymkode: 7123c...a9a

[AnonymBruker]

Du har IKKE svak psyke! Du er faktisk ganske så sterk som har klart deg gjennom det du har vært igjennom! Det er absolutt ingenting å skamme seg for heller!
Ikke trenger du å forklare at du går i behandling eller hvorfor du blir sykemeldt heller! Det er det faktisk ingen på jobben din som har noe med! Selv på et dialogmøte trenger du ikke å fortelle hvorfor du er sykemeldt!

Anonymkode: 69d49...0de

[AnonymBruker]

Det ikke du, men legen din som eventuelt sykemelder deg. Mao ikke er valg du kan ta, men noe en lege må vurdere om er nødvendig og hensiktsmessig. Psykologen din kan mene noe om det men ikke bestemme. 
 

 

Anonymkode: fad79...e41

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det ikke du, men legen din som eventuelt sykemelder deg. Mao ikke er valg du kan ta, men noe en lege må vurdere om er nødvendig og hensiktsmessig. Psykologen din kan mene noe om det men ikke bestemme. 
 

 

Anonymkode: fad79...e41

Alltid noen som må flisespikke på dette... Utrolig.

Anonymkode: 734f2...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det ikke du, men legen din som eventuelt sykemelder deg. Mao ikke er valg du kan ta, men noe en lege må vurdere om er nødvendig og hensiktsmessig. Psykologen din kan mene noe om det men ikke bestemme. 
 

 

Anonymkode: fad79...e41

Ja,beklager. Legen min har flere ganger foreslått sykemelding, men respektert meg når jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke ønsker det. 

Anonymkode: 09db4...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du trenger ikke å skamme deg over diagnosen. Hvorfor tenker du at du har svak psyke? Du trenger heller ikke å opplyse sjefen om hvorfor du er sykmeldt. Hvis det er mer enn åtte uker så må du i dialogmøte etterhvert. Du velger fortsatt om du vil være åpen eller ikke, det kreves bare at du samarbeider og foreslår eventuell tilrettelegging.

Anonymkode: 52a7f...dcd

Jeg tenker at jeg har svak psyke fordi jeg ikke har klart å bearbeide dette på egen hånd. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke trenger å skamme meg, men jeg føler likevel skam.. Men jeg vet jo også at man kan bli helt frisk, og det er det jeg jobber mot nå. 

Anonymkode: 09db4...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De rundt meg mener jeg har en sterk psyke, som tross alt står her til tross for en voldsom påkjenning (som har resultert i PTSD). Jeg er ikke like enig, men etter lang tid med utfordringer ser jeg at jeg kunne vært svakere. Jeg kunne hoppet av alt som er der ute og bare isolert meg, noe som er hva kropp og følelser forsøker å fortelle at jeg skal gjøre.

Jeg kunne bukket helt under. Jeg kunne tydd til rus for å komme unna. Mange før meg, og deg, har gjort det.

Kanskje vi egentlig er sterke?

Anonymkode: 7123c...a9a

Kanskje vi skal tenke på oss selv som sterke.. jeg har vokst opp med at vi får klare oss selv, kan ikke stole på noen og psykiske problemer eksisterer egentlig ikke. Det er jo derfor jeg kjenner på skam, fordi jeg hører mamma sin stemme i bakhodet, som forteller meg at jeg får riste det av meg. 

Anonymkode: 09db4...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har vært åpen ovenfor sjefen min, men ikke andre kollegaer. De vet jeg sliter med "noe", men utover det er de ikke informert. Jeg har vært 100% sykemeldt over tid, men jeg prøver å jobbe det jeg kan, når jeg kan. Det går opp og ned.

Nå har jeg et godt forhold til sjefen på flere plan, så det faller naturlig å fortelle om slikt, men hvis du ikke føler for det, så la være. Du trenger egentlig ikke si så alt for mye med det første, men etter hvert vil det bli naturlig å drøfte tilretteleggingstiltak.

Selv har jeg flere tiltak som står skrevet i min personalmappe, og som jeg kan ty til. Dette har vært til stor hjelp, og går fra hjemmekontor til variabel arbeidstid og mer.

Anonymkode: 7123c...a9a

Jeg kan kanskje be om tilrettelegging i form av ulike tiltak, du sier noe der.. Men jeg ønsker jo ikke det, sånn egentlig. Jeg vil bare fungere igjen 😞

Anonymkode: 09db4...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du har IKKE svak psyke! Du er faktisk ganske så sterk som har klart deg gjennom det du har vært igjennom! Det er absolutt ingenting å skamme seg for heller!
Ikke trenger du å forklare at du går i behandling eller hvorfor du blir sykemeldt heller! Det er det faktisk ingen på jobben din som har noe med! Selv på et dialogmøte trenger du ikke å fortelle hvorfor du er sykemeldt!

Anonymkode: 69d49...0de

Men er det ikke realt da, sånn egentlig? At ikke sjefen og hele kollega gruppa må sitte og spekulere i hvorfor jeg er borte? Har sjefen taushetsplikt mtp mine utfordringer? 

Anonymkode: 09db4...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan kanskje be om tilrettelegging i form av ulike tiltak, du sier noe der.. Men jeg ønsker jo ikke det, sånn egentlig. Jeg vil bare fungere igjen 😞

Anonymkode: 09db4...ebe

Hvis du skal fungere igjen så må du gjøre som psykologen din sier. 

Anonymkode: 56f7d...bc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker at jeg har svak psyke fordi jeg ikke har klart å bearbeide dette på egen hånd. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke trenger å skamme meg, men jeg føler likevel skam.. Men jeg vet jo også at man kan bli helt frisk, og det er det jeg jobber mot nå. 

Anonymkode: 09db4...ebe

Da tenker du feil! Du er faktisk veldig sterk som har tatt skrittet og startet behandling! Det er et veldig stort og tøft steg og ta, så du skal heller tenke at du har gjort noe fantastisk for deg selv! Snakk med psykologen din om dette slik at du kan få hjelp til å endre tankegangen din!❤️

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men er det ikke realt da, sånn egentlig? At ikke sjefen og hele kollega gruppa må sitte og spekulere i hvorfor jeg er borte? Har sjefen taushetsplikt mtp mine utfordringer? 

Anonymkode: 09db4...ebe

Da er sjefen og kollegaene dine noen skikkelige idiotiske fjotter isåfall! Og nei, sjefen kan ikke gå rundt og snakke om dine private utfordringer til andre!

Anonymkode: 69d49...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men er det ikke realt da, sånn egentlig? At ikke sjefen og hele kollega gruppa må sitte og spekulere i hvorfor jeg er borte? Har sjefen taushetsplikt mtp mine utfordringer? 

Anonymkode: 09db4...ebe

Sjefen har taushetsplikt, men jeg har hatt ledere som har delt alt av konfidensiell informasjon med de ansatte. Også personlig informasjon om meg. Du kjenner lederen din best, personlig er jeg veldig forsiktig å gi informasjon til ledere og kolleger.

Anonymkode: 6fbf3...394

[Skid_raw]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det ikke du, men legen din som eventuelt sykemelder deg. Mao ikke er valg du kan ta, men noe en lege må vurdere om er nødvendig og hensiktsmessig. Psykologen din kan mene noe om det men ikke bestemme. 
 

 

Anonymkode: fad79...e41

Psykologen kan sterkt anbefale en sykemelding og en oppegående fastlege vil ta det seriøst. Men om TS ikke vil det til tross for sine vansker så er det h*n som taper på det i lengden. PTSD symptomer kan i seg selv  føre til økt blodtrykk og fare for hjerteinfarkt eller mekanisk stress. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det ikke du, men legen din som eventuelt sykemelder deg. Mao ikke er valg du kan ta, men noe en lege må vurdere om er nødvendig og hensiktsmessig. Psykologen din kan mene noe om det men ikke bestemme. 
 

 

Anonymkode: fad79...e41

Dette stemmer ikke helt ved psykiske diagnoser. Har en lignende lidelse selv, og bestemmer selv i samråd med lege når det er nødvendig for meg å være hjemme fra jobb en periode.

Anonymkode: 29605...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Kanskje vi skal tenke på oss selv som sterke.. jeg har vokst opp med at vi får klare oss selv, kan ikke stole på noen og psykiske problemer eksisterer egentlig ikke. Det er jo derfor jeg kjenner på skam, fordi jeg hører mamma sin stemme i bakhodet, som forteller meg at jeg får riste det av meg. 

Anonymkode: 09db4...ebe

Se slik på det, kjære deg: 

Kan man "riste av seg" en brukket arm?

Kan man "riste av seg" en knust nese?

Din mor ville nok sagt at man ikke kan riste av seg noen av de to. Det samme er sant om PSTD; det må behandles, på lik linje med en brukket arm eller en knust nese. Man kan ikke "riste av" seg PTSD!  At din mor ikke har innsikt i mentale lidelser er hennes problem, hennes skam - ikke din!

Det er ikke alltid man "klarer seg selv". Klarte din mor seg selv da hun måtte ha briller (noe jeg antar hun bruker), da hun fikk medisin av legen sin? 

Jeg mener ikke å kritisere din mor så mye, men å påpeke en svakhet hos henne . At hun ikke har klart å forstå at noen mennesker (mange mennesker!) kan slite psykisk er en svakhet hos henne, som hun dessverre har latt "gå utover" deg. 

Du skal ikke skamme deg. Du har fått en diagnose, en som det kan jobbes med, som kan behandles. Fokuser på dét, du 🙂 

Anonymkode: f7037...1d6

[Nevrosererroser]

PTSD handler ikke om hvor sterk psyke man har eller ens evne til å bearbeide ting. 
Det er tre konkrete steder i hjernen der funksjonen påvirkes, amygdala, hippocampus og prefrontal cortex. 

Ved undersøkelse av PTSD-hjerner kan man se at de nevnte områdene i hjernen oppfører seg ulikt fra friske hjerner i kontrollgruppen. 

Mange tror det handler om vilje eller evner når noen blir friske(re) fra PTSD og andre ikke får bedring men det handler om mange ulike faktorer, hvor «skadd» man er, hva som skjedde umiddelbart etter den traumatiske hendelsen, hvorvidt man har hatt andre traumatiske erfaringer eller blir retraumatisert, hvor lenge det er siden det skjedde og mye mer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2022 den 0.34):

Se slik på det, kjære deg: 

Kan man "riste av seg" en brukket arm?

Kan man "riste av seg" en knust nese?

Din mor ville nok sagt at man ikke kan riste av seg noen av de to. Det samme er sant om PSTD; det må behandles, på lik linje med en brukket arm eller en knust nese. Man kan ikke "riste av" seg PTSD!  At din mor ikke har innsikt i mentale lidelser er hennes problem, hennes skam - ikke din!

Det er ikke alltid man "klarer seg selv". Klarte din mor seg selv da hun måtte ha briller (noe jeg antar hun bruker), da hun fikk medisin av legen sin? 

Jeg mener ikke å kritisere din mor så mye, men å påpeke en svakhet hos henne . At hun ikke har klart å forstå at noen mennesker (mange mennesker!) kan slite psykisk er en svakhet hos henne, som hun dessverre har latt "gå utover" deg. 

Du skal ikke skamme deg. Du har fått en diagnose, en som det kan jobbes med, som kan behandles. Fokuser på dét, du 🙂 

Anonymkode: f7037...1d6

Min mor er død. Hun døde på en dramatisk måte, med meg som hjelpesløst vitne. Og er en av grunnene til at jeg har fått ptsd. To uavhengige men omtrent like dramatiske (for meg) hendelser til, etter min mors dødsfall, slo spikeren i kista, om det går an å si det sånn. Iallefall så føles det som om kroppen ikke har noe valg, og er i konstant beredskap. Skvetter for hver minste lille ting, drømmer død og fordervelse. 

Så ville du ha frem et poeng, og det var derfor det ble litt snakk om mamma nå. Det var et godt poeng også, det har jo gått ut over meg.  Mamma slet nok også veldig psykisk, og jeg tenker hun benektet det for seg selv. Jeg tenker også at om hun opplevde at hun hadde vondt noen steder, så var ikke det noe man snakket om eller klagde over.. Og derfor er hun jo død nå. 

Jeg skal holde fokus på det du sier. Jeg har fått en diagnose, den er mulig å behandle, kanskje til og med kurere. På lik linje som et brukket ben. Takk. 

Anonymkode: 09db4...ebe