Flere som mistet alt av nettverk etter man fikk barn?

[AnonymBruker]

Har tre barn snart og elsker de over alt på jord. Har mann, hus og alt man kan drømme om. Det eneste som er litt rart er at venner har jeg mistet, ikke kontakt med lengre eller så har vi vokst ifra hverandre. 
 

Er dette vanlig? Har holdt på noen barndomsvenninner fram til nå og de har også barn men vi har ingenting å snakke om, så derfor ble relasjonen der også bare klein og rar.. Er derfor ikke den mest sosiale akkurat nå. 
 

Er dette vanlig? Ikke at jeg klager men når jeg ikke er på jobb og har kollegaer så innser jeg hvor lite nettverk jeg har. Alt er gjennom jobb, og barna tar all tiden. 
 

Går mye på babysang, babytreff, og åpen barnehage så får en del sosialt der så nøter jeg slekt en sjelden gang. Mor og far er døde. 

Anonymkode: ebee5...cac

[AnonymBruker]

dem føler seg kanskje ikke helt prioritert. hvis dem selv ikke har barn selv så er det heller ikke altid så lett for dem og skjønne at man ikke har så mye tid lenger

 

Anonymkode: c5462...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Er dette vanlig? Ikke at jeg klager men når jeg ikke er på jobb og har kollegaer så innser jeg hvor lite nettverk jeg har. Alt er gjennom jobb, og barna tar all tiden. 
 

Anonymkode: ebee5...cac

Like vanlig som uvanlig vil jeg tro. Dette er jo en av mange konsekvenser av å få barn 😊

Anonymkode: 1bcfb...9d0

[AnonymBruker]

Ikke normalt i min krets. Vi har fått barn på svært ulike tidspunkt, men alle inviteres med på ting, og så respekteres det at ikke alle har mulighet alltid. Blir likevel invitert med videre, og er velkommen inn i kretsen igjen når livet tillater det. Samtlige har også prioritert å treffe venner innimellom, uansett livssituasjon. Ofte eller sjelden er uvesentlig. 

Vi er samme krets siden gymnas, og mange har kjent hverandre siden barneskolen. 

Anonymkode: 0dd75...2a3

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at et er veldig vanlig. 

Når man får barn, blir det for mange vanskelig å være sosial. Man skal bruke tiden på mann og barn og familien AS. Når man ikke er opptatt med det, og endelig har litt egentid, er det gjenre noe man vil bruke på trening, lesing, hobbyer, osv. 

Og så er det gjerne vanskelig om man har fått barn på ulikt tidspunkt, og er i ulike faser av livet. 

Jeg fikk barn senere enn nesten alle vennene. Da de fikk barn, mistet jeg kontakt med dem. De var så travle, og så hadde vi plutselig ikke så mye til felles lengre. Det er ikke så kult å hele tiden bli møtt med "du aaaaner ikke hva det er å være sliten altså", og andre nedlatende kommentarer.. 

Nå har jeg to barn selv, og jeg har rett og slett ikke tid og ork til å være sosial. Jeg er introvert, og har småbarn, og da trenger jeg den lille egentiden jeg får til å lade batteriene. 

Anonymkode: e932e...c48

[AnonymBruker]

Jeg har hatt  en del venninner som rett og slett forsvinner når de har fått barn. Selv har jeg ikke kunne få barn, men selv om dette er sårt så har jeg stilt opp for dem med alt av kjøring hit og dit til å sitte barnevakt slik at mor og far får tid alene en gang innimellom. Jeg har også hentet i barnehage, vært dagmamma og stilt opp 100%. Jeg har kjøpt gaver til hver og en av deres barn i årtier ved jul og bursdager. I starten før det ble alt for mange barn å kjøpe til, og jeg fant ut at økonomien min ikke strakk til å kjøpe til alle barna, fikk jeg også henvendelser fra dem om hvor gavene ble av. Og at de var skuffet over at det ikke var gave til deres barn dette året. Har aldri fått en gave i retur.  

Jeg oppdaget jeg at jeg ikke ble venn lengre, men ble sett på som en som kun skal gjøre tjenester for dem. Sette sitt eget liv på vent, slik de blir ferdig med småbarns tiden og vennskapet kan ta til igjen. Altså at man får i alle fall tilbake det gode vennskapet. Ikke bare bli ringt når problemene deres renner over og de må på en alene helg der eller et vennepar fest der. 

Derfor forsvant jeg. Jeg følte meg brukt så til de grader.

Jeg var søppel bøtte og tjenestevenn  i et par og 20 år før jeg forsvant fra livene deres, men det var ikke så mange som forsto det før jeg ikke tok verken telefon eller svarte dem. 

Når jeg møter dem idag, kjenner jeg stikket i hjertet over hvordan de behandlet et annet menneske. Jeg gikk i glemmeboka for dem, ikke for meg. 

Får vennene mine barn idag, gjør jeg det klinkende klart at jeg ikke er noen barnevakt eller en som vil stå på pinne for deg og ditt barn. 

 

 

Anonymkode: e0126...b4b