Arbeidsfordeling i hjemmet når en er hjemme

[AnonymBruker]

Evig diskusjon her hjemme. 
Har vært sykemeldt endel måneder nå, og «ansvar» for hus og hjem/unger. Er gift. Er i utgangspunktet helt enig i at den som er hjemme bør bidra mest, så sant man er i stand til det selvfølgelig. Og det er her det kommer inn null forståelse. Er jo åpenbart ikke sykemeldt uten grunn, har jo begrensninger som gjør at jeg ikke er i jobb nå. Men forventning om strigla hus er der, og jeg får høre det hver eneste dag. Gruer meg til hver morgen, for en ny tirade om hva som ikke er gjort og bør gjøres. For nei, skittentøyskurven er veldig sjelden helt tom. (Men alle har alltid rene klær i skuffene sine, vaskemaskinen går hver dag) Huset er ikke støvfritt. Det bør være en selvfølge i følge han. Alle rom i huset er ikke alltid strøkne. Det bør forventes synes han. Det er ikke alltid støvfritt, hvilket han mener er helt uhørt at jeg ikke klarer det engang. 
skuffer og skap skal være strøkne til enhver tid etter hans standard. 
Må legge til at når jeg, som jeg normalt sett er, er i jobb, så er det jeg som gjør alt hjemme da også. Kanskje derfor forventningen er der også, for jeg har jo alltid gjort alt. (Ikke oppussing og typisk tungt arbeid ute) Og nå er jeg jo «bare» hjemme. 
Trenger vel neppe nevne at det alltid har vært, og er jeg som lager middag hver dag. Skifte bleie på minsten kan jeg telle på en hånd antall ganger han har gjort. (Ikke bleiebarn nå lenger)

Klær slenger han der det passer han. Møkkete tøy burde havne i skittentøyet i det minste, det gjør det aldri. I beste fall foran kurven. (Og det er ikke fordi den er full) Ellers der det måtte passe. Gjerne på gulvet eller et bord. Har sagt så mange ganger at han i det minste burde kunne legge det til vask. Som regel blir han sur, og siden jeg bare er hjemme burde det ikke være noe problem å rydde opp etter han. For det er ikke så mye jobb. 
nei, men jeg er ikke en personlig assistent heller. Men føler meg som en blanding av det og hushjelp. En dårlig en da, for huset er jo aldri bra nok. 

Og jeg ER enig i at jeg skal ta mesteparten, i hvertfall når jeg er hjemme. Men Jeg er lei alle klager og forventninger hver eneste dag. Uansett hvor mye eller lite jeg gjør, så er det aldri godt nok. Motivasjonen er på bånn kjenner jeg.
Null forståelse for at kroppen trenger mer hvile enn han evner å forstå. 
Dette er mannen som mener man bare må trykke i seg mat for å bli bedre selv ved omgangssyke og man spyr konstant, for å illustruere at empati ikke er den sterkeste siden. 
 

andre sykemeldte/uføre eller lignende som også er forventet å dra hele lasset hjemme uten noe hjelp? 
 

Anonymkode: 81978...bff

[AnonymBruker]

Hvorfor i allverden skal du straffes med ansvar for alt husarbeidet når du har vært så uheldig å bli syk? Strengt tatt bør han ta alt husarbeidet mens du fokuserer på å bli frisk, og jobbe litt når du er bra nok til det.

Det er et ganske normalt mønster dere er kommet inn i, at kvinnen gjør mer hjemme og spesielt når hun ikke jobber.  Det blir ikke riktig av den grunn.

Anonymkode: 11e50...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Evig diskusjon her hjemme. 
Har vært sykemeldt endel måneder nå, og «ansvar» for hus og hjem/unger. Er gift. Er i utgangspunktet helt enig i at den som er hjemme bør bidra mest, så sant man er i stand til det selvfølgelig. Og det er her det kommer inn null forståelse. Er jo åpenbart ikke sykemeldt uten grunn, har jo begrensninger som gjør at jeg ikke er i jobb nå. Men forventning om strigla hus er der, og jeg får høre det hver eneste dag. Gruer meg til hver morgen, for en ny tirade om hva som ikke er gjort og bør gjøres. For nei, skittentøyskurven er veldig sjelden helt tom. (Men alle har alltid rene klær i skuffene sine, vaskemaskinen går hver dag) Huset er ikke støvfritt. Det bør være en selvfølge i følge han. Alle rom i huset er ikke alltid strøkne. Det bør forventes synes han. Det er ikke alltid støvfritt, hvilket han mener er helt uhørt at jeg ikke klarer det engang. 
skuffer og skap skal være strøkne til enhver tid etter hans standard. 
Må legge til at når jeg, som jeg normalt sett er, er i jobb, så er det jeg som gjør alt hjemme da også. Kanskje derfor forventningen er der også, for jeg har jo alltid gjort alt. (Ikke oppussing og typisk tungt arbeid ute) Og nå er jeg jo «bare» hjemme. 
Trenger vel neppe nevne at det alltid har vært, og er jeg som lager middag hver dag. Skifte bleie på minsten kan jeg telle på en hånd antall ganger han har gjort. (Ikke bleiebarn nå lenger)

Klær slenger han der det passer han. Møkkete tøy burde havne i skittentøyet i det minste, det gjør det aldri. I beste fall foran kurven. (Og det er ikke fordi den er full) Ellers der det måtte passe. Gjerne på gulvet eller et bord. Har sagt så mange ganger at han i det minste burde kunne legge det til vask. Som regel blir han sur, og siden jeg bare er hjemme burde det ikke være noe problem å rydde opp etter han. For det er ikke så mye jobb. 
nei, men jeg er ikke en personlig assistent heller. Men føler meg som en blanding av det og hushjelp. En dårlig en da, for huset er jo aldri bra nok. 

Og jeg ER enig i at jeg skal ta mesteparten, i hvertfall når jeg er hjemme. Men Jeg er lei alle klager og forventninger hver eneste dag. Uansett hvor mye eller lite jeg gjør, så er det aldri godt nok. Motivasjonen er på bånn kjenner jeg.
Null forståelse for at kroppen trenger mer hvile enn han evner å forstå. 
Dette er mannen som mener man bare må trykke i seg mat for å bli bedre selv ved omgangssyke og man spyr konstant, for å illustruere at empati ikke er den sterkeste siden. 
 

andre sykemeldte/uføre eller lignende som også er forventet å dra hele lasset hjemme uten noe hjelp? 
 

Anonymkode: 81978...bff

Han behandler deg som ei hushjelp, og respekterer deg deretter. 
Er du lykkelig? Hva bidrar han med utenom penger? 
 

 

Anonymkode: 8870d...9c7

[AnonymBruker]

Ville bare slutta å rydde å vaske etter han faktisk, ta klærne til ungene, rommene der ungene er osv. Lag middag til deg og ungene, kjøp inn mat bare til deg og ungene osv. Han kan ikke oppføre seg som en 5-åring og forvente at du gidder å gjøre som han ber om. 

Anonymkode: 3e63a...b29

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Evig diskusjon her hjemme. 
Har vært sykemeldt endel måneder nå, og «ansvar» for hus og hjem/unger. Er gift. Er i utgangspunktet helt enig i at den som er hjemme bør bidra mest, så sant man er i stand til det selvfølgelig. Og det er her det kommer inn null forståelse. Er jo åpenbart ikke sykemeldt uten grunn, har jo begrensninger som gjør at jeg ikke er i jobb nå. Men forventning om strigla hus er der, og jeg får høre det hver eneste dag. Gruer meg til hver morgen, for en ny tirade om hva som ikke er gjort og bør gjøres. For nei, skittentøyskurven er veldig sjelden helt tom. (Men alle har alltid rene klær i skuffene sine, vaskemaskinen går hver dag) Huset er ikke støvfritt. Det bør være en selvfølge i følge han. Alle rom i huset er ikke alltid strøkne. Det bør forventes synes han. Det er ikke alltid støvfritt, hvilket han mener er helt uhørt at jeg ikke klarer det engang. 
skuffer og skap skal være strøkne til enhver tid etter hans standard. 
Må legge til at når jeg, som jeg normalt sett er, er i jobb, så er det jeg som gjør alt hjemme da også. Kanskje derfor forventningen er der også, for jeg har jo alltid gjort alt. (Ikke oppussing og typisk tungt arbeid ute) Og nå er jeg jo «bare» hjemme. 
Trenger vel neppe nevne at det alltid har vært, og er jeg som lager middag hver dag. Skifte bleie på minsten kan jeg telle på en hånd antall ganger han har gjort. (Ikke bleiebarn nå lenger)

Klær slenger han der det passer han. Møkkete tøy burde havne i skittentøyet i det minste, det gjør det aldri. I beste fall foran kurven. (Og det er ikke fordi den er full) Ellers der det måtte passe. Gjerne på gulvet eller et bord. Har sagt så mange ganger at han i det minste burde kunne legge det til vask. Som regel blir han sur, og siden jeg bare er hjemme burde det ikke være noe problem å rydde opp etter han. For det er ikke så mye jobb. 
nei, men jeg er ikke en personlig assistent heller. Men føler meg som en blanding av det og hushjelp. En dårlig en da, for huset er jo aldri bra nok. 

Og jeg ER enig i at jeg skal ta mesteparten, i hvertfall når jeg er hjemme. Men Jeg er lei alle klager og forventninger hver eneste dag. Uansett hvor mye eller lite jeg gjør, så er det aldri godt nok. Motivasjonen er på bånn kjenner jeg.
Null forståelse for at kroppen trenger mer hvile enn han evner å forstå. 
Dette er mannen som mener man bare må trykke i seg mat for å bli bedre selv ved omgangssyke og man spyr konstant, for å illustruere at empati ikke er den sterkeste siden. 
 

andre sykemeldte/uføre eller lignende som også er forventet å dra hele lasset hjemme uten noe hjelp? 
 

Anonymkode: 81978...bff

Du skal da ikke ta mesteparten når du er hjemme fra jobb på grunn av sykdom? Hvis du hadde vært frisk nok til å gjøre alt i huset, ville du ha vært frisk nok til å være ute i jobb. Du skal ikke få penger fra staten for å gå hjemme og gjøre alt husarbeid, inkludert å rydde etter mannen, fordi han ikke vil. Jeg vedder på at det vil ta lengre tid for deg å bli bedre hvis du fortsetter slik videre. Og det at en voksen mann FORVENTER at noen rydder etter ham, blant annet klær han bare slenger fra seg på gulvet, er så jævla usexy at jeg hadde mistet lysten på alt av nærhet. Man får ikke lyst på en mann som oppfører seg verre enn et lite barn!

Du må gi klar beskjed om at du er hjemme for å bli frisk slik at du kan jobbe igjen. Du får sykepenger, altså bidrar økonomisk til familien, så du er ikke en frivillig hjemmeværende dame som lever utelukkende på mannens penger. Du må videre gi klar beskjed om at han som voksen skal vær så god og rydde etter seg selv. Du vil fra nå av ikke lenger plukke klærne hans. Det som ikke havner i skittentøyskurven, blir ikke vasket. Punktum.

I tillegg klager han. Tror han virkelig at syting, klaging og beskyldninger om at du aldri gjør godt nok (samtidig som han aldri gjør noe som helst), er helsefremmende? Neste gang han klager over at du har gjort for lite/for dårlig osv, spør ham hva HAN har bidratt med for at huset skal se bra ut? Hvis han bringer det med at han jobber, kan du påpeke at han er en frisk, voksen mann som forventes å ta i et tak for felles hjems skyld.

[MapleSirup]

Folk tenderer til å overdrive husarbeid så ekstremt. Det første jeg ville sett på var dette uavhengig av fordeling. Hva er viktig?
Har man barn og en hektisk hverdag så bør man fire godt på kravene til et rent og ryddig hjem til enhver tid. Dersom man liker det og får god energi så stå på. Dersom man krangler om det så kutt ned!

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ville bare slutta å rydde å vaske etter han faktisk, ta klærne til ungene, rommene der ungene er osv. Lag middag til deg og ungene, kjøp inn mat bare til deg og ungene osv. Han kan ikke oppføre seg som en 5-åring og forvente at du gidder å gjøre som han ber om. 

Anonymkode: 3e63a...b29

Dette. Oppfører man seg som et lite barn, må man akseptere å ikke kunne si et kløyva ord til kona om hva hun gjør og ikke gjør, og at man ellers blir behandlet som et barn. 

[ItchyBitchySpider]

MapleSirup skrev (Akkurat nå):

Folk tenderer til å overdrive husarbeid så ekstremt. Det første jeg ville sett på var dette uavhengig av fordeling. Hva er viktig?
Har man barn og en hektisk hverdag så bør man fire godt på kravene til et rent og ryddig hjem til enhver tid. Dersom man liker det og får god energi så stå på. Dersom man krangler om det så kutt ned!

Men det er jo HAN, som ifølge TS ikke gjør noe som helst, som klager! Hun klarer fint å leve med det hun gjør, men HAN klager, krever og forventer. Selvfølgelig er husarbeid ikke så viktig når man har små barn og attpåtil er syk. 

[MapleSirup]

ItchyBitchySpider skrev (33 minutter siden):

Men det er jo HAN, som ifølge TS ikke gjør noe som helst, som klager! Hun klarer fint å leve med det hun gjør, men HAN klager, krever og forventer. Selvfølgelig er husarbeid ikke så viktig når man har små barn og attpåtil er syk. 

Jada. Jeg mente ikke å angripe ts for å ha en dritlat og krevende mann. Jeg ser at det ble feil.

[Blåjojo]

Jeg hadde nok rett å slett gått til streik her! 
Om han ikke kan gjøre så mye som å slutte å klage og i d minste legge eget skittentøy der det skal være, så hadde jeg latt det ligge der han la det. Han fortjener i alle fall ikke at du skal rydde opp etter alle. 
Har kun meg og mannen her, og pga. helsa jobber jeg redusert. Men mannen min forventer absolutt ikke at jeg skal gjøre alt i huset. 

[AnonymBruker]

Om jeg skjønner det riktig, så handler ikke dette om at du likevel er hjemme nå. Du sier at du tok ansvaret for alt mens du jobbet også? 
Du sier du er enig i at den som er hjemme bør bidra mest, men hvorfor ble ikke ting fordelt likt når dere var i jobb begge to? 
Hvorfor satte du ikke ned foten allerede ved at han ikke giddet ta sin del av ansvaret med ungen sin? 

Her må du bare begynne sette ned foten, å be han slutte oppføre seg som en forbanna unge. Om han ikke gidder plukke opp klærne etter seg selv, så ringer du mora å forteller at hun har oppdratt en bortskjemt gutt, og be henne enten ta en snakk med han eller komme rydde selv. 

Anonymkode: d3717...af2

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke at dere finner dere i dette? En slik arbeidsfordeling var helt uaktuelt på 70-tallet da jeg vokste opp. Hva slags fedre (og mødre), brødre, venner og oppvekst har dere som havner i sånne forhold og holder ut med det i mer enn en uke? Første gangen kjæresten din viser at han syns det er naturlig at du rydder for ham, lager mat til ham og tørker støv for ham, og han ikke gjør det samme tilbake med den største selvfølge; Hvorfor blir det ikke avklart der og da at selvfølgelig gjør alle voksne sitt eget husarbeid? Man kan dele, men det er ikke kvinnens ansvar. Lærte dere ikke noe om kjønnsrollemønstre og likestilling på skolen en gang?

Altså, det forholdet du (og mange andre skriver om her) er i er fullstendig absurd. Hvorfor er du hushjelp for en mann fordi han er kjæresten din?

Det er jo en klassisk etterkrigstid-problemstilling fra 70 år tilbake, "far respekterer ikke jobben mor gjør i huset". bare at Mor den gangen hadde det som jobb. 

Far skifter ikke bleier...Og han valgte du som far, hvorfor?

Anonymkode: 4396e...199

[AnonymBruker]

Du tar klesvask, dere bestiller vaskehjelp og ferdiglaget mat - og han betaler. 

Anonymkode: 55dcc...e92

[AnonymBruker]

Mannen din er en erkeklovn.

Skjønner ikke at du har funnet deg i dette så lenge.

Hilsen mann 35

Anonymkode: a2e7b...24a

[AnonymBruker]

Det er ikke rart du er blitt sykmeldt når du lever under et sånt diktatur av et regime. Han virker ekstremt lite empatisk. 

Anonymkode: 039d1...ac4

[c_buk]

Hvis dette ikke er en spøk så kan jeg ikke fatte at du ikke har dumpa han for lengst. Selv før du ble sykmeldt. 

[Hensatt]

Sett mann og unger til å legge sammen sine egne klær. Alle må rydde sitt eget rot.

Gi alle ansvarsområder: oppvask, støvsuging osv. Det de ikke gjør blir ikke gjort, blir ikke gjort. Enten så innser han at han må bidra eller betale for en hushjelp.

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skal du gjøre alt?  
Du er syk! Logisk sett burde du gjøre mindre husarbeid, ikke mer, i og med at jeg regner med at sykdommen din ikke kun er aktiv mellom kl. 08-16.  

Her har mannen gjort alt når jeg har vært sykmeldt (pga. svangerskapsplager) og i foreldrepermisjon med baby, med tilhørende nattevåk. Du er ikke hushjelpen hans. Han får rydde etter seg sjøl! 

Anonymkode: 798bc...81c

[Nevrosererroser]

Jeg er ufør, mannen er i jobb. Ingen barn.

Jeg gjør majoriteten av husarbeidet, matlaging og en større porsjon av handlingen enn han men her handler det om at jeg både vil og trenger å gjøre ting, jeg har behov for rutiner, er helt OK med å gjøre husarbeid. Vi har leilighet så det er helt innafor hva jeg greier og det skjer ALDRI at han kritiserer eller bemerker eventuelle mangler de gangene jeg for eksempel ikke orker noe.

Jeg liker at det frigjør tid for han også som vi da har sammen så det er et valg begge tjener på. Samboer bidrar også med å ta ting han ser når han er hjemme, ordne med matlaging i helgene og ikke minst sørger han for å rydde opp etter seg selv. Noe mindre hadde faktisk ikke vert aktuelt. Hadde jeg bodd alene ville «arbeidsmengden» vert den samme eller høyere.