AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #1 Skrevet 11. november 2022 Er i et forhold på 5 året der mitt barn holder på å slite ut samboer og forholdet vårt. Vi har vært samboere i 1,5 år. Barnet er under utredning hos bup, og sliter både på skolen og hjemme med å huske beskjeder, være selvstendig, søvnproblemer, å rydde etter seg, å holde på vennskap osv. Samboer har voksne barn selv, og de var det lite stress med i oppveksten visstnok, sier han. Mitt barn kan irritere meg grønn med surret og rotet sitt, men det er mitt barn og jeg elsker det over alt på jord, selv om det er mye styr med det. Samboer blir så lei av at han hele tiden må mase og minne hen på ting, og at hen er så uselvstendig. Han synes også barnet er grisete og uhygienisk, og klikket fullstendig i kveld da barnet nøs inn i hånden og tørket av snørret på kanten på hans tallerken (som var tom). Barnet sier da at det glemte å bruke papirlommetørkle, og tenkte det var greit å gjøre det fordi det ikke var mat på tallerkenen. Jeg sier til han at jeg må velge mine kamper og ikke gnåle på barnet om alt det gjør feil. Hadde dette vært hans barn, hadde han nok taklet det bedre tror jeg. De første 8 årene i barnets liv var det kun jeg og barnet og ingen mann i huset, og jeg skjemte det bort og stilte ikke noe krav til det hverken med oppgaver i hjemmet eller faste leggetider. Jeg og samboer har nesten begynt å krangle fordi han mener at barnet trenger strengere regler og det er jeg enig i, men så glir det ofte ut og jeg føler det blir mye negativt og jeg kan ikke mase om alt. Nå sier samboer at han elsker meg, men orker ikke alt styret med barnet mitt. Anonymkode: 1fc25...d3e
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #2 Skrevet 11. november 2022 Godt mulig dere bør bli særboere hvertfall. Ikke bra for barnet å bo sammen med noen som er så negativ mot han og irriterer seg over alt han gjør. Anonymkode: d96f9...5ae 8 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #3 Skrevet 11. november 2022 13 år og tørker snørr på tallerken?? Tror også jeg hadde vurdert å dra…. Får du foreldreveiledning? Anonymkode: ced4e...877 38 6
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #4 Skrevet 11. november 2022 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Er i et forhold på 5 året der mitt barn holder på å slite ut samboer og forholdet vårt. Vi har vært samboere i 1,5 år. Barnet er under utredning hos bup, og sliter både på skolen og hjemme med å huske beskjeder, være selvstendig, søvnproblemer, å rydde etter seg, å holde på vennskap osv. Samboer har voksne barn selv, og de var det lite stress med i oppveksten visstnok, sier han. Mitt barn kan irritere meg grønn med surret og rotet sitt, men det er mitt barn og jeg elsker det over alt på jord, selv om det er mye styr med det. Samboer blir så lei av at han hele tiden må mase og minne hen på ting, og at hen er så uselvstendig. Han synes også barnet er grisete og uhygienisk, og klikket fullstendig i kveld da barnet nøs inn i hånden og tørket av snørret på kanten på hans tallerken (som var tom). Barnet sier da at det glemte å bruke papirlommetørkle, og tenkte det var greit å gjøre det fordi det ikke var mat på tallerkenen. Jeg sier til han at jeg må velge mine kamper og ikke gnåle på barnet om alt det gjør feil. Hadde dette vært hans barn, hadde han nok taklet det bedre tror jeg. De første 8 årene i barnets liv var det kun jeg og barnet og ingen mann i huset, og jeg skjemte det bort og stilte ikke noe krav til det hverken med oppgaver i hjemmet eller faste leggetider. Jeg og samboer har nesten begynt å krangle fordi han mener at barnet trenger strengere regler og det er jeg enig i, men så glir det ofte ut og jeg føler det blir mye negativt og jeg kan ikke mase om alt. Nå sier samboer at han elsker meg, men orker ikke alt styret med barnet mitt. Anonymkode: 1fc25...d3e Jeg trodde du pratet om min snart 4 åring.. ikke 13 åring. Men han er tenåring da... og det tror jeg er nesten verre enn 3 åring😂 han må nok irettesettes mer. Og mannen ta seg litt sammen også . Er nok en grunn at det første forholdet tok slutt Anonymkode: 8fb42...add 2
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #5 Skrevet 11. november 2022 En 13-åring som kliner snørr på tallerken??? Selv min 3-åring gjør ikke det! Om dette er én av mange hendelser så skjønner jeg samboeren din. Selv om barnet er under utredning så er ikke dette ok med mindre barnet har en alvorlig psykisk utviklingshemming. Anonymkode: f06fa...a4e 15
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #6 Skrevet 11. november 2022 Har selv utfordringer med mitt barn på 10, så skjønner deg veldig godt. Er så redd ting skal eskalere her og at vi ikke klarer gjøre en god nok jobb. Man blir litt ekstra på "allerten" når man har en partner som reagerer. Min reagerer ikke veldig enda, er nok mer jeg som føler på ting. Problemet her er at vi kan si ting mange ganger men det går liksom ikke inn. Skjønner frustrasjonen din, og selv om snørr på tallerken er ekkelt, så er det mest sannsynlig som du sier andre kamper som er viktigere dersom det er mer "alvorlige" ting som skjer. Det er bare vanskelig å vite hvor man skal slå ned for at ikke ALT blir negativt. Her er ikke særboer noe alternativ, vi har barn felles og venter en til. Men skulle innimellom ønske hun var litt mer hos faren sin. ( har 50/50 på papiret, men hun er den kanskje 1-2 netter hver 2-3 mnd.) Får dere noe hjelp? Vi skal til utredning til BUP for å se om det kan være noe ADD eller ADHD, det er språkvansker i utgangspunktet her som fører til en del misforståelser også er det prepubertale normale utfordringer. God klem til deg❤️ Anonymkode: 23341...abe 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #7 Skrevet 11. november 2022 6 hours ago, AnonymBruker said: De første 8 årene i barnets liv var det kun jeg og barnet og ingen mann i huset, og jeg skjemte det bort og stilte ikke noe krav til det hverken med oppgaver i hjemmet eller faste leggetider. Anonymkode: 1fc25...d3e Er du seriøs? 😳 Jeg skjønner jo godt at din samboer er frustrert over deg. Du er nødt til å ta tak i situasjonen. Barn trenger rutiner. Og det er ikke han som burde si i fra. Og snørr på tallerken 🤢 ew! Barnet er 13 år? Tenk deg hva som hadde skjedde om det hadde skjedd i nærheten av klassekamerater. Du gjør jo barnet til det perfekte mobbeoffer. Bryr du deg virkelig så lite om eget barn? Anonymkode: 6fb74...20b 13 2
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #8 Skrevet 11. november 2022 Æsj, det hadde jeg sagt tydelig i fra om også. Du har skjemt bort barnet så mye at det tror det kan gni snørra si på andre sin tallerken? Som nevnt over her håper jeg virkelig du får foreldreveiledning. Anonymkode: 22c2b...368 9
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #9 Skrevet 11. november 2022 Da jeg leste HI så trodde jeg det var snakk om et lite barn, men 13-åring og tørker snørr på tallerken? Æsj! Ja, jeg hadde flyttet ut for lengst. Jeg syns faktisk at samboeren din har vært tålmodig. Anonymkode: e4c91...14f 16
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #10 Skrevet 11. november 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Godt mulig dere bør bli særboere hvertfall. Ikke bra for barnet å bo sammen med noen som er så negativ mot han og irriterer seg over alt han gjør. Anonymkode: d96f9...5ae Jo, det er veldig bra for barnet å få høre at man IKKE kliner snørr på ting! Anonymkode: 63f6f...4d8 9 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #11 Skrevet 11. november 2022 Jeg leser HI som at barnet er 9 1/2. Ikke at det gjør saken noe bedre, men. Anonymkode: 00c1d...949
Vera Skrevet 11. november 2022 #12 Skrevet 11. november 2022 Barnet mangler jo oppdragelse..ingen grensesetting i 8 år, setter spor. Synd at man skal kaste diagnoser på helt friske barn - fordi foreldrene ikke oppdrar det..men det er min mening 🤷🏻♀️🤷🏻♀️ Akkurat nå er samboeren din mer forelder enn deg for barnet ditt. Hva er grunnen til at du valgte å ikke oppdra barnet de første 8 leveårene? 13 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #13 Skrevet 11. november 2022 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Jo, det er veldig bra for barnet å få høre at man IKKE kliner snørr på ting! Anonymkode: 63f6f...4d8 Det er viktig å gjøre det på rett måte. Korrigere - ja, Gå å generelt irritere seg så gutten føler han er feil - nei. TS er i gang med utredning og tar tak i situasjonen. Veiledning er ofte en del av prosessen. Anonymkode: d96f9...5ae 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #14 Skrevet 11. november 2022 2 minutter siden, AnonymBruker said: Det er viktig å gjøre det på rett måte. Korrigere - ja, Gå å generelt irritere seg så gutten føler han er feil - nei. TS er i gang med utredning og tar tak i situasjonen. Veiledning er ofte en del av prosessen. Anonymkode: d96f9...5ae TS er jo ikke i gang med å tak i situasjonen. Hun burde vært den som korrigerte, ikke samboer. Hun er jo direkte lat og lukker øynene til situasjonen. Anonymkode: 6fb74...20b 5
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #15 Skrevet 11. november 2022 Det beste for barnet er om samboeren flytter ut. Det er ikke br for barn med «foreldre» som irriterer aeg over dem. Anonymkode: 14888...d9d 2
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #16 Skrevet 11. november 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): TS er jo ikke i gang med å tak i situasjonen. Hun burde vært den som korrigerte, ikke samboer. Hun er jo direkte lat og lukker øynene til situasjonen. Anonymkode: 6fb74...20b TS sier dette: «Barnet er under utredning hos bup, og sliter både på skolen og hjemme med å huske beskjeder, være selvstendig, søvnproblemer, å rydde etter seg, å holde på vennskap osv.» Anonymkode: d96f9...5ae 1 2
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #17 Skrevet 11. november 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): TS sier dette: «Barnet er under utredning hos bup, og sliter både på skolen og hjemme med å huske beskjeder, være selvstendig, søvnproblemer, å rydde etter seg, å holde på vennskap osv.» Anonymkode: d96f9...5ae Ts skrev jo også dette i HI da. «De første 8 årene i barnets liv var det kun jeg og barnet og ingen mann i huset, og jeg skjemte det bort og stilte ikke noe krav til det hverken med oppgaver i hjemmet eller faste leggetider.» Jeg er ikke perfekt, men akkurat dette ville jeg ikke gjort med barnet mitt. Anonymkode: e4c91...14f 9 1
saltyliquorice Skrevet 11. november 2022 #18 Skrevet 11. november 2022 Er barnet ditt en tenåring? Da er det faktisk ikke så unormalt å glemme beskjeder og å være sløv.
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #19 Skrevet 11. november 2022 AnonymBruker skrev (57 minutter siden): Ts skrev jo også dette i HI da. «De første 8 årene i barnets liv var det kun jeg og barnet og ingen mann i huset, og jeg skjemte det bort og stilte ikke noe krav til det hverken med oppgaver i hjemmet eller faste leggetider.» Jeg er ikke perfekt, men akkurat dette ville jeg ikke gjort med barnet mitt. Anonymkode: e4c91...14f TS kan ikke gjøre noe med fortiden, men hun kan gjøre noe med fremtiden. Og det er det hun gjør med å koble inn hjelpeapparatet. Anonymkode: d96f9...5ae
AnonymBruker Skrevet 11. november 2022 #20 Skrevet 11. november 2022 For en nasty oppførsel på ditt barn. Er dette "barnet" psykisk utviklingshemmet...? Anonymkode: 3acfc...a8b 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå