AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #1 Skrevet 10. november 2022 to barn i barnehagealder Alt var bra. Kreftene var der. Laget varierte middager såsi hver dag, vi lekte å koset oss etter middag, leste lange nattabøker . Jeg savnet barna når jeg var på jobb . Hadde jeg turnusfridag var de hjemme med meg. Vi koset oss, gikk turer, lekte med Play dough , dro på lekeplassen osv. på kvelden dro jeg å trente, besøkte venner, la puslespill eller tegnet. Ting jeg likte. huset var ryddig nok. nå er jeg en skygge av meg selv. Jeg er alltid sliten. Hver eneste dag. Søvn hjelper ikke. Middagene etter jobb drenerer meg p lage . Blir oftere løsninger som frossenpizza med litt gullerøtter ved siden av eller pølser . Etter middag blir det oftere skjermtid til leggetid enn lekestund. Lekestundene suger energi ut av meg, men gjør det jeg kan likevel. Plastelina og tegnesaker samler støv fordi jeg ikke makter å tenke på all ryddingen av sølet etterpå. Rense plastelina formene. Skru og gni tegnestreker på bordet. Jeg klarer det ikke, jeg er lei det. Så finner det ikke frem På kveldene etter ungene er lagt halvsover jeg på sofaen til jeg legger meg selv. Har ikke krefter til å trene. Puslespillene jeg brente for samler støv, jeg vil ikke mer. Har jeg fri leverer jeg barna uansett. Før var huset ryddig fordi jeg la ting rett tilbake etter bruk. Nå ser jeg på smårotet som samler seg opp som er uvisnelig kamp mot. Er ikke svinesti, men smårotetr hele tiden. hele tiden har jeg en vond følelse i meg. Hvor er den glade mammaen som fant på ting med barna sine? Hvor er hun med krefter? Hvorfor fikk jeg barn når jeg ikke har krefter til annet enn at hverdagen akkurat går rundt ? Ungene fortjener så mye bedre enn meg. og ja jeg har en mann og de en far Anonymkode: c0520...a8b 7
GammelKaktus Skrevet 10. november 2022 #2 Skrevet 10. november 2022 Kanskje du skal ta deg en tur til legen for sjekke om du mangler noe vitaminer eller noe annet som gjør at du har mistet krefter, kanskje en sykemelding er på sin plass. Så må du ta en skikkelig prat med mannen og si at han må bidra mer for du er utslitt. Så tar du det derfra, legg ikke lista alt for høyt før du finner utav hva som trengs for at du skal bli bedre.🥰 6 7
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #3 Skrevet 10. november 2022 Hvor er pappaen deres i hverdagen? Kan han bidra mer i hverdagen? Kanskje du trenger en liten sykmelding for å komme deg til hektene igjen. En voksduk på bordet ved tegning gjør underverker. Bruker det hele tiden til mine barnebarn. Bare å tørke kjapt over. Anonymkode: cec18...021 3
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #4 Skrevet 10. november 2022 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hvor er pappaen deres i hverdagen? Kan han bidra mer i hverdagen? Kanskje du trenger en liten sykmelding for å komme deg til hektene igjen. En voksduk på bordet ved tegning gjør underverker. Bruker det hele tiden til mine barnebarn. Bare å tørke kjapt over. Anonymkode: cec18...021 Ts jeg har vært hos legen. Fikk beskjed om at å være sliten ikke er å være syk, altså ingen sykemelding. Anonymkode: c0520...a8b
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #5 Skrevet 10. november 2022 Hvor mange barn har dere? og hvilken alder? Anonymkode: 443fd...7a8
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #6 Skrevet 10. november 2022 hva var det som gjorde at du "plutselig" ble så sliten? Anonymkode: a632a...f83
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #8 Skrevet 10. november 2022 Sjekket lege d-vitamin? Anonymkode: bf97e...ef5 2
Mizzy Skrevet 10. november 2022 #9 Skrevet 10. november 2022 D vitamin mangel er svært vanlig og da kan man bli trøtt. Men det er slitsomt med barn. Kanskje du bare har dårlig samvittighet? Det har vi alle foreldre nesten. Du er bra nok som du er, og i denne tiden av året er det ekstra tøft. Jeg føler på mye av det samme som deg. Klem til deg
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #10 Skrevet 10. november 2022 Du beskriver det akkurat sånn som jeg har det for tiden. Men jeg føler i tillegg at et «mørkt slør» ligger over hverdagen. Finner ikke glede i noe. Tenker at ddt er en moderat depresjon i tillegg til årstiden (og det faktum at å være småbarnsforeldre er tungt). Klem til deg♥️ Anonymkode: 4c3eb...560 1
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #11 Skrevet 10. november 2022 TS, du svarer ikke på hvor pappaen er i denne situasjonen? Er du alene med barna? Anonymkode: cee14...ab6
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #13 Skrevet 10. november 2022 AnonymBruker skrev (29 minutter siden): hva var det som gjorde at du "plutselig" ble så sliten? Anonymkode: a632a...f83 Tja si det du. Er nok flere faktorer. En er kampen om å bli trodd om at ikke alt stemte med hørsel til eldste. Språket har ikke utviklet seg siden 1,5 år og jeg har mast og tatt det lpp siden da. Hun måtte bli 3 år før jeg ble tatt på alvor og jeg fikk kranglet meg til utredning. Jeg var den hysteriske mammaen og alle sa «språket kommer , bare vent.» Utredning viste betydelig hørselstap grunnet væske i ørene som gjorde at hun har levd som døv uten å være døv . nå har jeg et stort språkmessig og kommunikasjonsmessig med et barn under 2 år og hun blir 4 i februar. Vi må brukte ask kort og øve og terpe masse på ord og språk. Mye styr , mye ansvar på våre skuldre, mye press. Det hadde ikke trengt å vært slik hadde noen bare hørt på meg før. Det ble en knekk. Hvorfor hører INGEN på hva en mor sier om magefølelsen? At alle snakker i sitt tempo er ingen grunn til å ikke ta ting på alvor. Stakkars jenta mi. Sosialt henger etter også siden hun ikke kan kommunisere med andre. broren på 2,5 år er et vanlig barn men trassalder. Tror trass kombinert, med knekken av å ikke bli trodd om eldste, ødela batteriet mitt. I tillegg har vi ingen som stiller opp og avlaster oss. Man kan jo ikke bestemme over foreldrene sine. Anonymkode: c0520...a8b 5
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #14 Skrevet 10. november 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Tja si det du. Er nok flere faktorer. En er kampen om å bli trodd om at ikke alt stemte med hørsel til eldste. Språket har ikke utviklet seg siden 1,5 år og jeg har mast og tatt det lpp siden da. Hun måtte bli 3 år før jeg ble tatt på alvor og jeg fikk kranglet meg til utredning. Jeg var den hysteriske mammaen og alle sa «språket kommer , bare vent.» Utredning viste betydelig hørselstap grunnet væske i ørene som gjorde at hun har levd som døv uten å være døv . nå har jeg et stort språkmessig og kommunikasjonsmessig med et barn under 2 år og hun blir 4 i februar. Vi må brukte ask kort og øve og terpe masse på ord og språk. Mye styr , mye ansvar på våre skuldre, mye press. Det hadde ikke trengt å vært slik hadde noen bare hørt på meg før. Det ble en knekk. Hvorfor hører INGEN på hva en mor sier om magefølelsen? At alle snakker i sitt tempo er ingen grunn til å ikke ta ting på alvor. Stakkars jenta mi. Sosialt henger etter også siden hun ikke kan kommunisere med andre. broren på 2,5 år er et vanlig barn men trassalder. Tror trass kombinert, med knekken av å ikke bli trodd om eldste, ødela batteriet mitt. I tillegg har vi ingen som stiller opp og avlaster oss. Man kan jo ikke bestemme over foreldrene sine. Anonymkode: c0520...a8b Hvor er far i bildet? Hvorfor svarer du ikke på det? Anonymkode: cec18...021
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #15 Skrevet 10. november 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvor er far i bildet? Hvorfor svarer du ikke på det? Anonymkode: cec18...021 Vi er sammen. Vi bor sammen. Han er en snill god far, tolmodig og flink. Men blind for husarbeid . Ser ikke hva som må gjøres. Må be han gjøre ting og må mas til før han faktisk gjør det. Forstår ikke hvorfor han MÅ surfe 20 minutter på telefon FØR han setter på klesvask. Eller må detalskure bordet 40 min istedenfor å vaske det vanlig rent å bruke resten av tiden på å rydde andre ting når tidsvinduet er kort. Anonymkode: c0520...a8b
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #16 Skrevet 10. november 2022 Jeg tenker at det du opplever er normalt. Livet går i perioder og noen ganger er det sånn du har det nå. Jeg regner med at du har tatt en somatisk sjekk hos legen, og kan de bort i fra sykdom. Legg lista lavt, godta at nå er det sånn og det vil gå over. Det er jo ikke uvanlig at småbarnsforeldre i krevende perioder ikke orker egne hobbyer, eller trening. Anonymkode: 23553...0b3 1 1
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #17 Skrevet 10. november 2022 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Vi er sammen. Vi bor sammen. Han er en snill god far, tolmodig og flink. Men blind for husarbeid . Ser ikke hva som må gjøres. Må be han gjøre ting og må mas til før han faktisk gjør det. Forstår ikke hvorfor han MÅ surfe 20 minutter på telefon FØR han setter på klesvask. Eller må detalskure bordet 40 min istedenfor å vaske det vanlig rent å bruke resten av tiden på å rydde andre ting når tidsvinduet er kort. Anonymkode: c0520...a8b Så tre barn i huset med andre ord… Vet du, det blir faktisk ufattelig mye lettere med færre barn i huset! Anonymkode: 433c9...d4c
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #18 Skrevet 10. november 2022 Du er ihvertfall ikke alene. Min kropp sluttet plutselig å virke i sommer og jeg er helt ubrukelig. Er under utredning, enten er det noe long covid-greier eller noe kronisk betennelse eller noe. Uansett er jeg en skygge av mitt vanlige, spreke selv og jobber bare noen få prosent. Har to barn i barnehagen og det er jo forbanna dritt at dette kommer nå. Orker jo ingenting kjekt lenger, alt er et slit fordi sykdom tapper meg for krefter. Det er jo bare nå noen få år at barna er små og vi skaper minner sammen, også er jeg helt ubrukelig og syk Føles dritt. Mannen min er selvfølgelig helt fantastisk og må gjøre alt av husarbeidoh barn i tillegg til full jobb, men det hjelper ikke min følelse av å ikke strekke til og at alt bare flyter. Anonymkode: ff5e7...6a7 5
AnonymBruker Skrevet 10. november 2022 #19 Skrevet 10. november 2022 Det er ganske åpenbart at situasjonen med datteren din har gått hardt inn på deg, og det er jo ikke noe rart. Du har fått deg en liten depresjon av det, men den er ikke alvorlig, det er noe som du skal anerkjenne for det det er. Og så må du finne noen måter å sørge for at DU har det litt bedre i hverdagen. Det å miste kreftene henger ofte sammen med å ha vært gjennom noe tungt i livet. Det er det mange som opplever, livet går opp og ned. I de utfordrende tidene må man gjøre gode ting for seg selv, sørge for at du har din gassmaske på, før du kan hjelpe andre med sin. Jeg har noen konkrete tips; 1. Bekymringstid; du får kun lov å gruble og bekymre deg en halvtime hver dag. 2. Du skal finne noen ting som gjør deg godt og glad, og gjøre en slik ting daglig. 3. Skrive ned tre ting du er takknemlig for hver dag. Så må du vite at enhver periode er nettopp det; en periode. Det vil bli bedre. Anonymkode: 390bf...1f5 2 2
~white lady~ Skrevet 10. november 2022 #20 Skrevet 10. november 2022 Har du tatt blodprøver hos legen på om du mangler noe? Mangel på D og B vitaminer samt jern kan gjøre at man kjenner seg slapp, trøtt og kraftløs. Anbefaler sterkt at dette blir sjekket opp i. Gå eventuelt til en annen lege, privat om så må til. Dagslyslampe gir mer energi og forebygger vinterdepresjoner. Du må virkelig snakke med mannen din om hvordan du har det. Han har et ansvar for familien sin. 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå