Livet er best på bygda

[Nattens rytter]

Eg sluttar meg heilt til det Mariam Flo skriv:

 

På bygda veit folk kven du er. Ein får kanskje eit smil eller «hei» når ein møter nokon på gata. For mange kan det vere nok til å føle seg litt mindre usynleg. Folk tar vare på kvarandre, og ein stiller opp og ser dei rundt seg. Eg trur det er lettare å fange opp utanforskap når ein er så tett på kvarandre.

Jo, nokre gonger er det svært slitsomt at nabokjerringa veit nesten alt du driv med, men samtidig er det veldig trygt og godt. Dette samhaldet og den kollektive omsorga er nok ikkje noko ein ville opplevd på same måte i ein større by.

Ei anna side ved å velje bygda framfor byen er at ein er med på å halde bygda si i live. Mange mindre plassar i Noreg opplever at folketalet minkar og at folk flyttar til meir sentrale strøk. Men eg tenker at ein må prøve å snu tankegangen.
 

https://p3.no/meninger/mening/f44f806e-62c7-4bfa-b3c5-00f6f884e1b6

[Gjest Keikolina]

Ja, for de som er bra nok for bygdedyrene stemmer nok dette, faller man utenfor normen så er det ute i kulda.

[Gjest Athena Catalina]

Keikolina skrev (1 minutt siden):

Ja, for de som er bra nok for bygdedyrene stemmer nok dette, faller man utenfor normen så er det ute i kulda.

Nemlig, akkurat sånn er det.

[Hensatt]

Det funker fint helt til den dagen du gjør noe resten av bygda ikke liker eller noen setter ut et rykte om deg. Problemer med rykter på bygda er at de fort blir en etablert sannhet, og da kan du like godt si takk for deg og flytte derifra. Og da gi bygdedyret nok en  "bekreftelse" på at ryktet var sant, for nå skjems de sånn at de flytter...

[Frottis]

Så bra! Fortsett å snakke bygda frem! Folkeforflyttingen fra bygd til by har vært enorm i over hundre år, og dette har hatt og har mange uheldige konsekvenser. Det vil være en fordel for oss alle at flere bor på bygda så stå på.

[Nattens rytter]

Eg har aldri sett mykje til bygdabøygen - for å seia det med lomværen Tor Jonsson. Flest alle opplever at bygdefolk er tolsame, ja ofte meir tolsame enn byfolk. Ein gong eg var i hovudstaden råka eg sjå nokre byungdomar skratta av ein byoriginal, det hadde aldri hendt i mi bygd. På bygda tek me vare på einannan, òg dei som ikkje passar heilt inn. T.d. kan ein i mange bygder ha vaskedamer i fullt arbeid jamvel om dei har hjerneskadar som gjer at dei ikkje veit kva dei lirer ut av seg, me veit nemleg kva vanskar dei har og vert ikkje sinte om dei bannar og skjeller på skuleungane 'stup i kvarten'. 

[Nattens rytter]

Blizz1 skrev (På 10.11.2022 den 18.45):

Det funker fint helt til den dagen du gjør noe resten av bygda ikke liker eller noen setter ut et rykte om deg. Problemer med rykter på bygda er at de fort blir en etablert sannhet, og da kan du like godt si takk for deg og flytte derifra. Og da gi bygdedyret nok en  "bekreftelse" på at ryktet var sant, for nå skjems de sånn at de flytter...

Ryktespreiing er då vanleg i byen òg? T.d. kan dei setja ut rykte om deg på arbeidsplassen, studiestaden eller kameratkrinsen. 

[Hensatt]

Nattens rytter skrev (22 minutter siden):

Ryktespreiing er då vanleg i byen òg? T.d. kan dei setja ut rykte om deg på arbeidsplassen, studiestaden eller kameratkrinsen. 

Selvsagt, men da slipper du i det minste at alle naboene dine og alle på butikken vet det. På bygda vil du være fullstendig fastlåst i ryktet uten noen som helst utvei siden absolutt alle i bygda vet hvem du er. 

I byen kan du lettere styre unna de dårlige menneskene og lettere kun forholde deg til din egen gjeng.

[Entern]

Er en del ting man stort sett slipper på bygda da (enn så lenge).

[Turtellure12]

Bygda, har jeg funnet ut, er best for familielivet. Trygt, kjent, og forutsigbart. Beste rammeverket man kan gi ungene dine.

[Gjest DislayName]

Nabolag er som minibygder i en stor by. Jeg bor i Oslo, men er på hils med alle i borettslaget, i nærbutikken, foreldrene i barnehagen. Møter kjentfolk her og der bare jeg stikker nesa ut av døra.  Men kan også trekke meg tilbake uten at det blir masse snakk av den grunn.