Økonomi ved samboerskap

[AnonymBruker]

Vi er et par i 30 årene som i dag har et avstandsforhold. Vi vurderer å flytte sammen, fordi det fungerer ganske dårlig for oss å bo hver for oss. Vi er slitne av å pendle hver helg, og opplever at det er vanskelig med forhold når vi ikke sees. Ingen barn.

Jeg har flyttet hit jeg bor nå pga drømmejobben. Jeg har ikke familie her, og få venner. Så jeg vurderer å flytte til han. 

Men jeg har drømmejobben min, og har ikke lyst med en gang å gi den opp. Vi har begge samboerskap bak oss, og vil gå inn i dette med begge bena planta på bakken. Altså, romantisk å flytte sammen men samtidig være fornuftige. Vi har begge før vært i samboerskap hvor vi endte uten noe i etterkant. 

Jeg leier her jeg bor nå. Har en inntekt på i overkant av 500tusen årlig. Studielån, men ingenting annet.

Han eier bolig. Den er godt nedbetalt, men han lånte opp for ca 2 år siden for å kjøpe ny bil. Han betaler i underkant av 10tusen på lånet i mnd. I tillegg utgifter til renovasjon, kommunale utgifter osv. Han tjener i overkant av 600tusen.

Vi lurer på at jeg flytter inn til han i en prøveperiode på 1 år. Jeg betaler ingenting i leie hos han. Jeg skal ikke kjøpe meg inn hos han. Men jeg skal ta opp lån og kjøpe meg elbil, og pendle til jobben min. Det er nesten 1,5t hver vei, og er altså nesten 3t pendling. Jeg jobber på hjemmekontor 50% så det blir ca 7t pendling i uken gjennomsnittlig. Jeg skal betale for lagerleie. Hvor møblene vi har til overs skal på lager foreløpig, slik at ingen av oss ender på bar bakke hvis dette ryker. 

Så hans økonomiske situasjon endrer seg ikke særlig utover kanskje noe mindre strømregning, og mindre pendling til meg. Så kanskje noen hundrelapper i mindre strømregning, og 6t mindre reising i mnd. Og mindre utgifter for å reise til meg. 

Min økonomiske situasjon blir noe endret. Jeg slipper husleie, men må plutselig betale billån og lagerleie. Og bilforsikring. Jeg får også over 6t i uken mer i reisevei kontra i dag. Rent økonomisk sett sitter jeg igjen med nesten 2000kr mer i mnd tilgjengelig. Men taper altså i overkant av 6t i uken på reising. 

Altså, jeg betaler ikke leie. Jeg betaler lagerleie på bod for møbler. Vi begge får litt bedre økonomi, jeg taper ca 6t i uken på pendling, og han vinner ca 6t i mnd på pendling. Vi deler strøm og mat. 

Høres det fornuftig ut? 

Planen er å gjøre det ett år. Deretter ta et valg for å flytte eller fortsette bo der. Såfall skal vi ta opp lån sammen. Og jeg må søke om jobb der han bor. 

Hva tenker dere om utgifter som renovasjon og kommunale avgifter? På en måte tenker jeg at siden jeg betaler lagerleie går det opp i opp. Samtidig bor jeg jo 'Gratis' og bør dekke utgifter? På en annen måte bør vi begge vinne like mye på dette, og slik jeg ser det er det han som vinner mest på at jeg flytter inn. 

Jeg er veldig usikker hva jeg selv mener om dette.. og spør dermed om råd? 

Vedrørende strøm så består denne av vårt eventuelle forbruk, han lader sin elbil og jeg lader min eventuelle elbil. I tillegg har han avbetaling på ladestolpen via strømavtalen som utgjør 400-500 kr. Vi antar at begge bilene vil lade ca like mye ila mnd og forbruket derav vil være likt. Så tenker det mest fornuftige er å bare dele hele strømregninga 50/50. 

Anonymkode: 18dd2...7e7

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket 1.5 timer pendling. Spesielt om det involverer å sitte i kø mye av tiden.

Kommunale avgifter og slikt tenker jeg ikke umiddelbart du skal trenger å dekke. Jeg hadde heller tenkt det var mer rimelig å dekke halvparten av rentene på lånet - men ikke noe på selve avdraget.

Anonymkode: ae21d...4a7

[Fremmed fugl]

Syns det virker rimelig. Dere tjener begge på det, og er litt runde i fordelingen. Generelt så er forsøk på millimeter rettferdighet uheldig for et forhold. Så virker bra.

[pingeling]

Enig med den over. Tror det er en god løsning for en periode som et år for å se hvordan ting utvikler seg på en trygg måte.
 

Pendlingen er selvsagt slitsom men siden du har 50% hjemmekontor og ingen barn er det overkommelig.  

[Veggdyret]

Jeg synes at avtalen høres grei nok ut, men jeg ville ha satt meg ned og blitt enige om hva dere gjør også etter prøveperioden, dersom den går bra og dere ønsker å fortsette å bo sammen.

- Hvor skal dere bo? I hans hus, kjøpe/leie hus sammen, flytte til et nytt sted?

- Skal du fortsette å pendle? Skal han pendle? Skal dere bo midt mellom jobbene deres eller nærmere en av jobbene enn den andre?

- Hvem sine møbler skal benyttes etter prøveperioden? Du risikerer at alt ditt blir stående på lager til evig tid.

- Hvis du ender opp med å flytte inn til ham permanent - hvordan tenker han at det skal løses økonomisk?

- ...og så bør dere sikkert tenke litt på barn/ikke barn dersom dere er i den alderen, samt avstand til egen familie og sånt...

[Veggdyret]

Må bare legge til: det er dumt om prøveperioden går bra og så sitter dere der og klarer ikke å bli enige om veien videre om et år... 

[kri.star]

Ikke ofte jeg nikker meg gjennom ett helt innlegg som blir postet her om dette tema. 

Det virker som dere virkelig har kommet frem til en god økonomisk løsning og at dere begge har "sikret" dere dersom forholdet skulle gå skeis. Ja, du får mer pendling, men på den andre siden så får du sett kjæresten din hver eneste dag, du slipper å legge deg, og våkne alene. 

 

Masse lykke til med samboerskapet og kjærligheten videre!

[AnonymBruker]

Synest det er grei plan før et år, men start å legg en plan før om det går bra og. Ser nesten ut som om dere planlegger at de ikke går bra. 

Anonymkode: 940b6...40c

[AnonymBruker]

Veldig god løsning.

Syntes ikke du skal tenke på at du burde betalt noe leie iom at du ikke får bo der fullverdig med dine ting, og dermed må leie ekstra lager for tingene dine.

Syntes heller ikke forslaget med at du skal betale noe av hans renter på lånet, for det lånet er jo i praksis et billån innbakt i huslån.

Anonymkode: c3981...d5a