blandingshunder vs renrasete

[Gjest Gjest]

Dette er emnet er skilt fra denne diskusjonen: "hjelp blandingsvalp i hardanger".

Da innleggene som startet diskusjonen også inneholdt ting som var relevante i den originale tråden, har jeg quotet det som startet diskusjonen.

Innleggene som startet diskusjonen var disse:

Har du en statistikk på dette utsagnet? Synes ikke jeg ser greia, liksom. Hvordan kan disse være sunnere, dersom to stykker av to raser lider av enkelte sykdommer? Vil det da hjelpe å parre to syke hunder for å få ikke-syke avkom?

At blandinger er friskere enn renrasede er en eldgammel myte på lik linje med "alle tisper bør ha et kull, det blir de så snille av". Det finnes ikke god dokumentasjon på dette.

Det er en kjennsgjerning at dagens blandingskull svært sjelden er resultat av nøye planlagt avl for å forbedre/ videreutvikle raser. Som regel er det bakgårdsuhell. Mens raseoppdrettere med en seriøs profil bl.a. øyelyser og røntger hundene sine. Allerede her blir mange avlsdyr stoppet da helsen ikke strekker til. Iom at slike undersøkelser gjøres oftest på renrasede, sier det seg selv at statistikken vil vise en del dårlige individer. Det samme med funksjonsanalyser som er påbudt av enkelte raseklubber før avl. Kun spesielt interesserte hundeeiere gjennomfører noe slikt når avl ikke er formålet- og igjen; blandingsrasene faller utenfor statistikken.

←

Veslejenta - moderator

Endret 6. desember 2005 av Veslejenta

[Gjest Omplasser]

Til deg som mente at det ikke finnes belegg for at blandingshunder stort sett er sunnere.

Årsakene er mange, men selvsagt skal man ikke parre to hunder med f.eks. hofteleddsdys. eller svake nerver.

Se for deg en pekineser med rennende øyne og nese. Den vil naturlig slik som andre hunder, lukte og grave i bakken og får lett betennelser, særlig i øynene. Den får også klumper i pelsen, hvis ikke eieren rutinemessig steller hunden sin.

Dette er en renraset hund.

En dachs f.eks., har lang rygg og lider ofte av ryggsmerter.

Blander du disse to rasene f.eks. vil du få en blandingshund, en bastard. Men den vil ha lengre nese, kortere rygg, bedre pels osv.

Endret 6. desember 2005 av Veslejenta

[Gjest Vindelspev]

Feil, feil, feil. Du risikerer faktisk å få like mange valper med en av foreldrenes plager, som å være så heldig å komme ut med egenskapene du nevner. Dette er grunnleggende avlskunnskap. Man parrer ikke en boxer med ekstremt underbitt med en boxer med ekstremt overbitt (litt sært kanskje, men dog ) og havner et sted i midten. Sånn fungerer det dessverre ikke. Eller for å dra eksempelet enda lengre; en dorsk Golden med en hyperstressa Irsk setter gir ikke nødvendigvis "normalt" lynne.

Det finnes noen raser der ute som jeg overhodet ikke har sansen for, nettopp fordi mennesket har avlet frem usunne egenskaper f.eks som hos Pekingeseren. Men det betyr ikke med ett at blandinger er sunnere. Årsakene er mange sier du, men jeg kan ikke se belegg for påstanden.

Det du (nesten) klarte å illustrere med eksempelet ditt, er det man har gjort med de foredlede rasene i hundrevis av år. Man har valgt ut de best egnede og parret dem. Forskjellen er at du tror det lar seg gjøre med ett enkelt kull, men det skal _mange_ generasjoner til for å skape en varig endring, en generalisering av egenskaper innenfor en og samme rase.

[Gjest Omplasser]

Nei, hunder med underbitt burde ikke parres i det hele tatt. Jeg valgte feil type eksempel.

Du driver tydeligvis med avl. Det er ikke noe galt i det, du virker seriøs når det gjelder forskning og statistikk f.eks. Men ikke seriøs nok. Også eiere av blandingshunder går til veterinær og forsikrer hundene sine.

Du nevnte en blanding mellom to raser, golden og en irsk setter.

Det ville krevd noe å finne en eier som var glad i å gå tur osv, men jeg tror en slik blanding i ni av ti tilfeller hadde kunne gått løs året rundt, hvis den ble tilvent husdyr. Fem av ti ville ikke jaktet uansett.

[Gjest Gjest]

Sier ingenting galt med blandingshunder i det hele tatt, men de er ikke noe friskere enn det en og annen renraset hund ville ha vært. Hvorfor blande to individerer når man kan skaffe seg en og samme av en rase hos noen som avler rasetypiske hunder, og ikke avler på eksteriør konkret?

[Gjest Vindelspev]

Nei, hunder med underbitt burde ikke parres i det hele tatt. Jeg valgte feil type eksempel.

Du driver tydeligvis med avl. Det er ikke noe galt i det, du virker seriøs når det gjelder forskning og statistikk f.eks. Men ikke seriøs nok. Også eiere av blandingshunder går til veterinær og forsikrer hundene sine.

Du nevnte en blanding mellom to raser, golden og en irsk setter.

Det ville krevd noe å finne en eier som var glad i å gå tur osv, men jeg tror en slik blanding i ni av ti tilfeller hadde kunne gått løs året rundt, hvis den ble tilvent husdyr. Fem av ti ville ikke jaktet uansett.

←

Nei, jeg driver overhodet ikke med avl. Hvorfor er jeg ikke seriøs nok forresten?

Du misforstod eksempelet mitt med Golden og Ire. Uten tvil ville de sikkert fungert godt med en god eier, men poenget med eksempelet mitt var at man ikke kan parre to motpoler og møtes på midten. Skjønner?

For meg har det aldri vært et tema at det ikke finnes omsorgsfulle blandingshundseiere. Problemet er at det ikke finnes mange nok ift antall hunder, som dessverre også kan være et problem hos renrasede. Jeg savner forresten fortsatt noe som kan bevise at blandingshunder er så mye sunnere enn rene. Det skal mer til enn en påstand vet du Tipper det fordeler seg nokså likt.

[Gjest vimse]

Vil det ikke i prinsippet være slik at uansett, i et kull, vil det alltid være noen med bedre/dårlige kvaliteter enn andre, enten det er blanding eller renrasede? Jeg ser dette med gjennomført avl, hvor man avler bort sykdommer osv, men man er jo aldri garantert at det ikke vil komme tilbake uansett... Slik er det vel også i et blandingskull... Man kan være kjempeheldig, få et superindivid, eller ende opp med en som ser dårlig, hd osv...

[Gjest gjest1]

At rasehunder (og rasekatter) ofte fremstilles som "svakere" indvider enn blandingshund/huskatt tror jeg skyldes at i de statistikkene som brukes er rasehunder og katter overrepresentert i forhold til blandingsraser/huskatter. Jeg tror at mennesker som i utgangspunktet har invistert mange penger i et kjæledyr vil nok også ta de jevnligere til kontroller hos veterinær, og sykdommer blir oppdaget som ellers ville forblitt uoppdaget.

Det betyr IKKE at alle som anskaffer seg blandingshund/huskatt er uansvarlige dyreeiere! Selvfølgelig er det mange av disse som følger opp dyrene sine med jevnlige vetriærbesøk og vaksiner, MEN man kan ikke ignorere det faktum at mange skaffer seg husdyr som blandingshunder/huskatter nettopp fordi de er billigere (eller gratis) i forhold til rasedyr og at de i utgangspunktet ikke ønsker å invistere penger i dyret! Dvs at disse dyrene aldri blir vaksinert eller undersøkt av dyrlege bortsett fra akutte tilfeller. Det betyr jo ikke at disse dyrene er friske ellers, men det blir ikke oppdaget eller bare ignorert av eieren som "noe som sikkert går over". Jeg kjenner mange med blandingshunder/huskatter som ser på dyrlegebesøk, vaksine og kastrering som bortkastede penger. Ofte er det innlysende at dyret burde vært hos vetrinær, men eier bagatelliserer problemet (f.eks. en katt som tydlig hadde fått halen overkjørt en eller annen gang slik at nerver lå i klem og grodd skjevt, den har da ikke vondt? Den koser og maler jo? Pytt, at den hyler av smerte når noen berører halen...").

Men som sagt, det betyr IKKE at jeg tror alle som eier blandingshund/huskatter er dårlige dyreeiere, like lite som jeg tror at de som har rasehund/katt er nødvendigvis gode dyreeiere.

[Gjest vimse]

Jeg tror jaggu vi her på KG får lage vår egen statistikk, og satse den som representativ for hele landet

1. blanding; mulig HD

2. og 3. blanding; for unge til å registrere noe særlig på, bortsett fra en knekt hale

4. blanding; frisk som en fisk

Noen som tør å fortsette, eller

Glemte jo de renrasede da...

1. Fysisk frisk, psykisk ustabil

2. HD

3. Frisk som en fisk

4. Frisk som en fisk

5. Ufrisk, syn/hørsel(innavl)

Tendenser? Ganske jevnt??

Endret 6. desember 2005 av vimselims

[Gjest bofsen]

Jeg vil ikke hatt en blandingsund. mange er det to sorter i, med islett av fjern/nær 3 part. det er tre raser som herjer i hunden. 3 hunders forskellige egenskaper.

ikke alle kan takle en slik hund. Og disse hundene er det veldig mye av.

At de er friskere enn rase? Tviler. Gi meg dokumentasjon før eg gir meg.

[Hu i Svingen]

Enig med Vindelspev.

Blandingshunder har jo også foreldre, og de arver i like stor grad deres egenskaper som rasehunder gjør.

[Gjest rabrabara]

Om man stoler på disse kildene er jo en annen sak, men...

http://www.yourpurebredpuppy.com/tutorial2.html

http://www.doggiesparadise.com/mixedbreeds.shtml

"Book of the mixed breed dog" av White og Prentis underbygger at det genetiske mangfoldet til blandingshunder gjør at de har ferre medfødte svakheter.

[Gjest inka]

Det er de sterkeste genene som "overlever" og når man har avlet lenge nok på bikkjer som har feks. hd Vil det genet bli sterkere og sterkere og da får man et problem med hd innad i rasen!!

Desverre er det slik at mange oppdretter fokuserer kun på ekstriør uten å ta hensyn til konsekvensen det kan ha for rasen!

Med en blandingshund kan man ikke vite hvilke gener den kan ha arvet eller om den har arvet de dårlige genene! Det er klart hvis begge foreldren har det samme problemet innad i respektive raser er det letter å arve det genet! Men det er jo større sjanse for at det ikke skjer!

Selv har jeg en frisk blandingshund som jeg ikke vet noe om fortiden til. En hittehund. Et merkelig gemytt men ellers helt bedårende! Rask og kvikk og smart men man vet ikke hva man har å jobbe med! Kjøper man feks. en border collie så bør man vite litt om rasen! Med en blandingshund vet man ingenting og det er litt av en utfordring!

[Gjest Vindelspev]

Om man stoler på disse kildene er jo en annen sak, men...

http://www.yourpurebredpuppy.com/tutorial2.html

http://www.doggiesparadise.com/mixedbreeds.shtml

"Book of the  mixed breed dog" av White og Prentis underbygger at det genetiske mangfoldet til blandingshunder gjør at de har ferre medfødte svakheter.

←

Kan ikke si jeg leste noe nytt utav de linkene, ikke hadde de tall å vise til heller. At man har et større genpool å hente fra betyr ikke nødvendigvis at det er en masse friske gener. To syke hunder med fjernt slektskap er fortsatt to syke hunder.Nei, jeg vil fortsatt tro at sykdom fordeler seg jevnt med mindre noen gir meg konkrete tall. Altså hevder jeg ikke på noen måte at renrasede er så innmari friske.

Jeg velger renrase fordi raseegenskaper som er foredlet i et utall generasjoner gjør det lettere å forutsi hva slags type hund jeg får, hvordan det er trolig at denne hunden reagerer på enkelte ting. Det er himmelvid forskjell på en gjeterhunds reaksjonsmønster, en terriers, en tung vokterrase, osv, osv. Klart det er individuelle forskjeller, men en rase er seg selv lik. Det er en grunn til at den oppspjåka Aussie'n til frøken Smith napper etter sykkelhjul som suser forbi, arv forsvinner ikke fordi vi fjerner bikkja fra opprinnelige arbeidsoppgaver.

En seriøs oppdretter som ved å ha oversikt over sine linjers (både bortover og bakover) heldige og mindre heldige egenskaper sørger for å bruke de beste individene i avl.

Jeg kunne forsåvidt også kjøpt blandingshund dersom rasene var nogenlunde like hverandre, jeg visste endel om helse og gemytt osv. Men så er det engang sånn at ingen som sitter på en knallbra Lagotto gidder å benytte denne i blandingsavl, det sier jo seg selv. Blandingsavl skjer gjerne i bakgården, eller fordi barna skal få glede av et kull, tispa er så søt og pen, det er en hannhund i nabohagen, osv, osv.

Alle våre raser kommer jo fra blandinger. Poenget mitt er at etikk, mål, forbedring og god nok kjennskap til avlsmateriale man har å gjøre med, er alfa og omega i avl. Langt ifra alle raseoppdrettere jeg kjenner til driver seriøst, men på den annen side kjenner jeg kun til et fåtall tilfeller (nåtid) hvor alle de viktige brikkene er på plass ved blandingsavl.

Å mikse en harehund med en fuglehund fordi begge er så "snille", det er fullstendig bak mål. Det samme når man bevisst avler på tungt HD-belastede rasehunder. Rase eller ikke, det er eier og hund som må leve med valgene en oppdretter tar, og da bør oppdretter ha vært en gang eller ti i tenkeboksen før h*n setter igang!

[Gjest Omplasser]

Jeg er enig med Vindelspev i at f.eks. en engelsk setter og en annen setter-blanding ikke vil være sunnere enn andre i samme rase hvis genene er dårlige.

Men jeg tenkte mer på de rasene som er avlet fram for å framstå som yndige og som jeg ser som handicap (vet om dyrleger som også ser på f.eks. en Lhasa Apso som en slags handicappet hund) og som følge av dette får plager med rygg, øyebetennelser, underbitt osv.

Blandingen pekineser og dachs var kun ett eksempel.

[Imax]

Ulempen med blandingshunder er at det svært sjelden er godt planlagte parringer der man er bevisst på hundenes egenskaper og man bevisst avler på disse. Veldig mange jeg treffer som har blandingshund, spesielt der det er flere hunderaser bakover, aner ikke hva slags raser som ligger bak ("den er halvt schäfer, noe bordercollie også noe annet vi ikke egentlig vet hva er").

Seriøse oppdrettere er dyktige på å føre stamtavler osv, og det er ikke noe problem å skaffe foreldre som ikke er i slekt, selv om de er av samme rase.

Jeg ville valgt en rasehund fremfor en blandingshund, for da er jeg tryggere på hva jeg ville hatt av gemytt (for spørsmålet er jo om det er schäfergemyttet som kommer frem, eller bordercolliegemyttet osv...)

Når det er sagt, er det mange rasehunder jeg ABSOLUTT ikke ville ha.