Date noen med lite barn

[AnonymBruker]

Jeg dater en som har barn på 9 mnd. Han og mor har et godt samarbeid og er ikke noe hat der, de fungerer bare ikke som kjærester og det er ingen kjærestefølelser der. Jeg syns det er fint han støtter henne og stiller opp. Er en veldig god pappa, helt ærlig om alt han gjør for henne osv. 
Men jeg kjenner jeg blir skeptisk til hele greia når jeg hører man ikke bør date menn med så små barn. Jeg har jo et lite barn selv på 3,5 år, samarbeider ok med eks som har ny kjæreste (mye krøll i starten, men nå går det ok).  

Vi har det veldig bra sammen og det er mye følelser der, men vurderer bare å stoppe det helt pga alt jeg har hørt om menn med baby moms, spesielt når barnet enda er så lite. Jeg er jo en barnemor selv og bryr meg ikke om hvem min eks er med, men burde jeg bare stoppe det opp? Så trist når man virkelig føler man har møtt noen som KAN være the one. Burde tenkt litt lenger før jeg begynte å date han, jeg trodde ikke det skulle bli så seriøst. Familiene våres vet om oss, og syns det bare er koselig. 

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

Ok.

Du kan ha barn, bare ikke mannen. 

Det høres fornuftig ut. 

Anonymkode: dccb8...340

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok.

Du kan ha barn, bare ikke mannen. 

Det høres fornuftig ut. 

Anonymkode: dccb8...340

Det er da ikke det jeg skriver eller? Barnet hans er 9 mnd, det er altså veldig ferskt. Jeg har et barn på 3,5 år og det har vært slutt langt lenger. Utifra hva jeg leser er deg visst rødt flagg når det blir slutt iløpet av graviditeten som er tilfellet her. Derfor er jeg usikker! 
 

Jeg er redd for at han plutselig skal finne ut at han vil de skal bli en familie en dag plutselig og at jeg skal bli såret. Jeg vet jo med meg selv at jeg er helt ferdig med min eks. Men 9 mnd er ikke stort! 

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er da ikke det jeg skriver eller? Barnet hans er 9 mnd, det er altså veldig ferskt. Jeg har et barn på 3,5 år og det har vært slutt langt lenger. Utifra hva jeg leser er deg visst rødt flagg når det blir slutt iløpet av graviditeten som er tilfellet her. Derfor er jeg usikker! 
 

Jeg er redd for at han plutselig skal finne ut at han vil de skal bli en familie en dag plutselig og at jeg skal bli såret. Jeg vet jo med meg selv at jeg er helt ferdig med min eks. Men 9 mnd er ikke stort! 

Anonymkode: a17d5...d5a

For å også legge til: Jeg er redd barnemor skal bli vanskelig, da man kun leser om det her inne. Jeg vet med meg selv at jeg ikke har problemer med ny dame i eksens liv, men vet jo ikke helt med henne når man skal begynne å introdusere barna etterhvert. På min side blir ikke det noe problem. Så vet ikke hva du prøver å sikte til, jeg skulle gjerne hørt erfaringer fra de som har vært i lignende situasjoner om det kan gå bra eller om det er ment til å bli katastrofe. 

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

Har du snakket med barnemor eller er det han som sier at årsaken til brudd bare var at de ikke passet sammen og at han er så god far? Høres nemlig ikke sannsynlig ut. 

 

Anonymkode: f8170...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du snakket med barnemor eller er det han som sier at årsaken til brudd bare var at de ikke passet sammen og at han er så god far? Høres nemlig ikke sannsynlig ut. 

 

Anonymkode: f8170...ee2

Jeg har ikke snakket med henne, er jo derfor jeg er skeptisk. Jeg vet jo faktisk ikke om det er tilfellet! I mitt tilfelle stemmer det jo, som en barnemor selv. Men jeg er jo redd det kan bli mye problemer, det orker jeg ikke. Selvom jeg liker denne mannen veldig godt! Samtidig KAN det jo bli uproblematisk, men kjenner jeg er veldig usikker her. 

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du snakket med barnemor eller er det han som sier at årsaken til brudd bare var at de ikke passet sammen og at han er så god far? Høres nemlig ikke sannsynlig ut. 

 

Anonymkode: f8170...ee2

Jeg ser han er en god far, han har barnet 50/50, såpass får jeg med meg. Men ikke annenhver uke fordi barnet er så lite, de deler det opp hver uke. Jeg kjenner alle andre rundt han. Her er det far som faktisk tar mesteparten. Ikke alltid barnemor som er hovedomsorgsperson.  
Så tviler ikke ett sekund på farsrollen, jeg tviler på rollen barnemor får oppi det her

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du snakket med barnemor eller er det han som sier at årsaken til brudd bare var at de ikke passet sammen og at han er så god far? Høres nemlig ikke sannsynlig ut. 

 

Anonymkode: f8170...ee2

Enig. Det kan være massivt rødt flagg eller det kan være tilfeldigheter og ha troverdig forklaring.

For eksempel, det kan hende at de egentlig var i ferd med å gjøre det slutt men så oppdaget de at hun var gravid. Det trenger ikke være noe rødt flagg.

Men dersom det var typ rett før fødsel eller i barseltiden...  Da har man vanligvis stort behov for støtte og da skal det nok være ganske ille før barnemor velger å gjøre det slutt. Eller hvis det var han som valgte å gå fra barnemor mens hun var gravid eller nyforløst, det er jo ikke noen good look det heller...

Anonymkode: ae7dd...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig. Det kan være massivt rødt flagg eller det kan være tilfeldigheter og ha troverdig forklaring.

For eksempel, det kan hende at de egentlig var i ferd med å gjøre det slutt men så oppdaget de at hun var gravid. Det trenger ikke være noe rødt flagg.

Men dersom det var typ rett før fødsel eller i barseltiden...  Da har man vanligvis stort behov for støtte og da skal det nok være ganske ille før barnemor velger å gjøre det slutt. Eller hvis det var han som valgte å gå fra barnemor mens hun var gravid eller nyforløst, det er jo ikke noen good look det heller...

Anonymkode: ae7dd...d8e

De gikk fra hverandre rett før hun fant ut at hun ble gravid, de prøvde litt men det fungerte ikke. Han har støttet henne gjennom alt og gjør mye for henne økonomisk og har barnet en del mer pga hennes livssituasjon med studier m.m! 
Jeg er ikke så sjalu av meg og setter pris på en mann som støtter barnemor, sålenge det ikke går over streken. Han har ikke vist meg noe som får meg til å tvile på han sånn egentlig, og etter min eks er jeg god på å spotte røde flagg. Dette med at barnet fortsatt er såpass lite er vel det eneste røde flagget jeg har. Er det virkelig så lett å gi slipp på "familien som kunne vært?" 
Jeg vet ikke, jeg syns dette er litt vanskelig. 

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har ikke snakket med henne, er jo derfor jeg er skeptisk. Jeg vet jo faktisk ikke om det er tilfellet! I mitt tilfelle stemmer det jo, som en barnemor selv. Men jeg er jo redd det kan bli mye problemer, det orker jeg ikke. Selvom jeg liker denne mannen veldig godt! Samtidig KAN det jo bli uproblematisk, men kjenner jeg er veldig usikker her. 

Anonymkode: a17d5...d5a

Ta ting saaaakte. Ikke involver følelser før du kjenner han myyyye bedre

Anonymkode: f8170...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta ting saaaakte. Ikke involver følelser før du kjenner han myyyye bedre

Anonymkode: f8170...ee2

Nå er jeg skrudd sammen sånn at jeg ikke klarer å styre følelsene mine, så derfor jeg lurer på om jeg bare burde droppe det uansett hvor fint det er nå. 

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De gikk fra hverandre rett før hun fant ut at hun ble gravid, de prøvde litt men det fungerte ikke. Han har støttet henne gjennom alt og gjør mye for henne økonomisk og har barnet en del mer pga hennes livssituasjon med studier m.m! 
Jeg er ikke så sjalu av meg og setter pris på en mann som støtter barnemor, sålenge det ikke går over streken. Han har ikke vist meg noe som får meg til å tvile på han sånn egentlig, og etter min eks er jeg god på å spotte røde flagg. Dette med at barnet fortsatt er såpass lite er vel det eneste røde flagget jeg har. Er det virkelig så lett å gi slipp på "familien som kunne vært?" 
Jeg vet ikke, jeg syns dette er litt vanskelig. 

Anonymkode: a17d5...d5a

Okei, det høres jo egentlig ut som noe av den minst problematiske bakgrunnen for et slik situasjon. Dvs., ingen bad guys, bare livet, tilfeldigheter og merkelig timing, på en måte.

Forstår at du er skeptisk, men det er jo synd å vrake noe som kunne blitt veldig bra. Så lenge barnemor er normalt oppegående og ikke typen til å lage drama.

Anonymkode: ae7dd...d8e

[AnonymBruker]

Du får bare bruke tiden til hjelp. Skjønner det ikke plager deg nå han stiller opp for henne hele tiden, men det KAN plage deg på sikt. Vet det av erfaring selv. Ble sammen med en med to barn og de samarbeidet godt, men hun var så husvarm hun gikk inn og ut av huset hans og ville helst ikke vite av meg(selv om det var hun som gikk ett år før vi møttes). 
Gikk greit i starten for meg også, men han synes det var ubehagelig hun bare kom inn døra hans men greide ikke sette grenser og sa ikke fra til meg.

Jeg begynte å slutte å være hjemme hos han pga dette. Sammen enda etter 7 år men møtes kun hjemme hos meg og mitt barn. 
Så sant han er ærlig, barnemor ikke blir vanskelig kan det gå bra med dere. 

Anonymkode: 66e57...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ser han er en god far, han har barnet 50/50, såpass får jeg med meg. Men ikke annenhver uke fordi barnet er så lite, de deler det opp hver uke. Jeg kjenner alle andre rundt han. Her er det far som faktisk tar mesteparten. Ikke alltid barnemor som er hovedomsorgsperson.  
Så tviler ikke ett sekund på farsrollen, jeg tviler på rollen barnemor får oppi det her

Anonymkode: a17d5...d5a

Litt off topic, men har de 50/50 fordeling på en 9 mnd baby? 😮😮😮 sjukt

Anonymkode: 3f91d...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Litt off topic, men har de 50/50 fordeling på en 9 mnd baby? 😮😮😮 sjukt

Anonymkode: 3f91d...a7b

De har ikke en uke her og en uke der, de fordeler 50/50 på papiret, men er med barnet hver uke begge to. Er bare til barnet er litt større, da blir det jo mer orden på ting. Når de kan ha 50/50 annenhver uke. Han har barnet mest og er i perm, men de kaller det 50/50 på papiret. Barnemor er hos han med barnet noen ganger mens han ikke er der. De har visst en ordning som funker for de nå som barnet er så lite. Jeg har barnet mitt 80%, og jeg syns også 50/50 høres helt sykt ut helt til han forklarte hvordan de gjorde det. Men igjen, barnet bor mer fast hos faren hvor moren ser barnet nesten like mye hver uke akkurat nå. 

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du får bare bruke tiden til hjelp. Skjønner det ikke plager deg nå han stiller opp for henne hele tiden, men det KAN plage deg på sikt. Vet det av erfaring selv. Ble sammen med en med to barn og de samarbeidet godt, men hun var så husvarm hun gikk inn og ut av huset hans og ville helst ikke vite av meg(selv om det var hun som gikk ett år før vi møttes). 
Gikk greit i starten for meg også, men han synes det var ubehagelig hun bare kom inn døra hans men greide ikke sette grenser og sa ikke fra til meg.

Jeg begynte å slutte å være hjemme hos han pga dette. Sammen enda etter 7 år men møtes kun hjemme hos meg og mitt barn. 
Så sant han er ærlig, barnemor ikke blir vanskelig kan det gå bra med dere. 

Anonymkode: 66e57...cd2

Jeg kommer ikke til å godta om det er sånn som du beskriver. Om vi blir veldig seriøse og tenker på å f.eks skaffe barn selv eller flytte sammen så kan ikke hun bare komme valsende inn med mindre det er avtalt. Men vi har snakket om dette, han sier det aldri kommer til å skje og han sier alle de rette tingene. Men jeg vet at man ikke alltid kan stole på hva som blir sagt! Igjen, jeg er en barnemor selv og hadde aldri oppført meg sånn, jeg har respekt for andres forhold og vil ikke gjøre ting vanskelig. Lov å håpe fler er sånn! Bare man kan respektere hverandre og har noen grenser er jeg fornøyd! Fortsatt litt skummelt, for dette er jo kun ting jeg får se om stemmer når vi er ordentlig seriøse. 

Anonymkode: a17d5...d5a

[Surriball]

Det et jo bare du som kan avgjøre hva som funker for deg. Så lenge du ser at han er en aktiv, god far og har et godt samarbeid med mor så er det vel ikke noe galt? Men du må jo se an hvordan de kommuniserer og behandlet hverandre. 

Jeg mener at det er en fordel at begges barn er små - man har en mye bedre mulighet til å bygge relasjoner fra starten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De har ikke en uke her og en uke der, de fordeler 50/50 på papiret, men er med barnet hver uke begge to. Er bare til barnet er litt større, da blir det jo mer orden på ting. Når de kan ha 50/50 annenhver uke. Han har barnet mest og er i perm, men de kaller det 50/50 på papiret. Barnemor er hos han med barnet noen ganger mens han ikke er der. De har visst en ordning som funker for de nå som barnet er så lite. Jeg har barnet mitt 80%, og jeg syns også 50/50 høres helt sykt ut helt til han forklarte hvordan de gjorde det. Men igjen, barnet bor mer fast hos faren hvor moren ser barnet nesten like mye hver uke akkurat nå. 

Anonymkode: a17d5...d5a

Trodde ikke far hadde rett på perm etter samlivsbrudd? Og er jo ikke akkurat anbefalt at babyer har delt bosted. 

Anonymkode: 3f91d...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Trodde ikke far hadde rett på perm etter samlivsbrudd? Og er jo ikke akkurat anbefalt at babyer har delt bosted. 

Anonymkode: 3f91d...a7b

Hva får deg til å tro at far er mindre viktig når det kommer til perm? Man har ikke rett, men noen samarbeider og ser at far er minst like viktig. Barnemor ammer ikke, far har vært mer med barnet enn henne av forskjellige grunner. Jeg skriver også at barnet bor mest hos han, men at mor kommer og er mye med barnet der hver uke. Så pr nå har han mest, mens de går til 50/50 som annenhver uke når barnet er større. 50/50 på papiret også. Jeg kan da ikke legge meg oppi hva andre gjør med sitt barn og det var ikke poenget med denne tråden heller. 

Anonymkode: a17d5...d5a

[AnonymBruker]

Surriball skrev (6 timer siden):

Det et jo bare du som kan avgjøre hva som funker for deg. Så lenge du ser at han er en aktiv, god far og har et godt samarbeid med mor så er det vel ikke noe galt? Men du må jo se an hvordan de kommuniserer og behandlet hverandre. 

Jeg mener at det er en fordel at begges barn er små - man har en mye bedre mulighet til å bygge relasjoner fra starten. 

Kan hende dette kommer gå helt fint, det får vel tiden bare vise. Jeg vil ikke avslutte dette, har aldri hatt det så fint som nå! Om jeg får svi for det senere får man jo bare se. 
Ja, er nok en fordel at de begge er små. Kan se for meg det er vanskeligere med større barn! 

Anonymkode: a17d5...d5a