Autisme - Fordeler og ulemper ved en formell diagnose?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har nylig insett at jeg mest sannsynlig befinner meg på autismespekteret. Har nære familiemedlemmer med samme diagnose, men jeg tror jeg gikk under radaren fordi jeg er kvinne og dermed ikke fremstår som den klassiske Sheldon Cooper-stereotypen. 

Nå vurderer jeg å be om en utredning, men jeg er veldig usikker på om det er lurt. På den ene siden ville det vært en stor lettelse å få undersøkt dette og vite med sikkerhet om jeg er på spekteret eller ikke. Hvis jeg er det ville det forklart veldig mye, og jeg tror at det ville hjulpet meg til å forstå meg selv bedre. På den andre siden er jeg skeptisk til å ha en slik diagnose i journalen min. Jeg har lest om noen tilfeller fra andre land hvor autister ikke får omsorgsrett ved skilsmisse, og et annet tilfelle hvor man ikke blir vurdert som skikket til å adoptere barn, f.eks. Jeg er derfor redd for at en diagnose "på papiret" vil kunne få negative konsekvenser. Er det noen som vet hvordan regler og praksis er for sånt i Norge? Er det vanlig at personer på spekteret blir diskriminert på lignende måte som i de to eksemplene jeg nevnte?

Vil gjerne høre fra andre som har stått overfor det samme dilemmaet, og hvordan det gikk! 

    

Anonymkode: 49015...fb7

[AnonymBruker]

Du vil jo få en vurdering utfra deg om du skulle havne i omsorgstvist eller ønske adoptere.

Det er neppe i henhold til lovverket å hevde at autismespekterforstyrrelsen din er et hinder for omsorg for barn sålenge du følger normalt opp.

De må se på omsorgskapasitet- og evne. 
 

Det er jo ikke verre enn å gjøre det du sannsynligvis må uansett: gå privat? 🤷‍♀️

Anonymkode: 22fdb...772

[Embla Othea]

Det er omsorgsevnen din som betyr noe. Søsteren min har kompleks PTSD og hun har aldri opplevd innblanding fra barnevernet. 

Endret 9. november 2022 av Embla Othea

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kan lese mye om autisme, og så tilpasser du det du leser til hva som er nyttig for deg. Hvis du fungerer i dagliglivet, er det ikke sikkert du får så mye ut av å ha en formell diagnose.

Anonymkode: 329c9...226

[AnonymBruker]

Hvis ikke du plages i hverdagen, tenker jeg at det har liten hensikt å utredes. Og du forteller ingenting om du er sterkt plaget eller ei. Diagnose stilles i stor grad, slik at personen skal få tilrettelagt hverdagen i skole og arbeidsliv. Og at man har flere rettigheter og tiltak som kan igangsettes. 

Ønsker du å bli utredet, blir du neppe prioritert i det offentlige - og må gå privat. For din del kan det være meningsløst å få en formell diagnose, om du fungerer.

Når det gjelder det å få barn, så blir ikke du fratatt barnet eller mister muligheten til å adoptere på grunnlag av en autismespekterforstyrrelse. Derimot så er det din omsorgsevne som avgjør. Og BV vil aldri frata et barn uten å ha satt inn tiltak i hjemmet først, da må det være en alvorlig bekymring som sier at du ikke er egnet.

Anonymkode: b2f76...c90

[AnonymBruker]

Syns ikke noe om at noen skal dra til det offentlige helsevesenet for å finne ut om du har en diagnose kun fordi "det er greit å vite". Om du nå er voksen og aldri har hatt noe særlig betydelige problemer med de symptomene tidligere så har du garantert ikke diagnosen. Og har du ikke symptomer nå i voksen alder har du heller ikke diagnosen,men det viktigste er å se på barndommen. 

At jenter med autisme har så lite symptomer er en myte funnet opp av noen på kg tror jeg. Men selvsagt autisme finnes i forskjellige grader og du finner lett rammede gutter og alvorlig rammede jenter. 

Anonymkode: e9634...8c4

[AnonymBruker]

Jeg ville kun gjort det om du har store problemer med å fungere. Tidligere var det et kriterie for å få diagnosen, vet ikke om det fortsatt er slik.

Det er noen flere som lukker seg om du får den på papiret. Australia, for eksempel, lar ikke autister flytte dit.

Anonymkode: 6655d...5c1

[AnonymBruker]

*det er noen dører som lukker seg 

Anonymkode: 6655d...5c1

[AnonymBruker]

Jeg ville ha ønsket å vite det om jeg var deg. Du tror jo at det ville vært til hjelp. Har du ikke noen interesse av å flytte til land med strenge regler, er det vel ikke noe problem å ha diagnosen.

Jeg kjenner en som har bipolar lidelse + ADHD, og en annen som har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Begge er alenemødre med flere barn. 

Anonymkode: 31154...911

[AnonymBruker]

Forsikringer kan bli dyrere, og du kan nektes uføreforsikring. Det er større sannsynlighet for å bli ufør om man har autisme. Forsikringer som kan bli dyrere er de som er helserelatert.

For å løse dette må du ha viktige forsikringer på plass før du får diagnose. Gjerne en god stund før du utredes.

Anonymkode: 241c9...67f

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, alle sammen! 

Til dere som har spurt om funksjonsnivået mitt: Jeg mestrer tilsynelatende livet på en noenlunde grei måte. Jeg har klart å ta utdanning, er i jobb og har et stabilt forhold. Har p.d.d. ikke barn, men det er noe jeg kanskje ønsker i fremtiden. Jeg sliter imidlertid mye i perioder, og har fått forskjellige diagnoser oppigjennom årene - legene konkluderer som regel med depresjon, angst eller utbrenthet. Har også blitt satt på diverse medisiner, men jeg opplever ikke det som noen god og varig løsning. 

Det har kommet en del litteratur om autisme hos kvinner de siste ti årene, og mange av beskrivelsene passer så godt at jeg kunne ha skrevet dem selv. Jeg ønsker på ingen måte å sykeliggjøre meg selv (det jeg aller helst vil er å være et normalt og velfungerende menneske!), men hvis dette viser seg å være riktig diagnose så kan jeg forhåpentligvis bruke informasjonen til å leve på en mer hensiktsmessig måte. Da vil jeg også kanskje få mindre behov for å bruke helsevesenets ressurser i fremtiden, og slippe å gå på veggen gang på gang uten å forstå hvorfor.

Over til spørsmålet mitt: Takk for svarene ang. omsorgsrett og adopsjon. Når det gjelder forsikringer, så regnet jeg med at en diagnose ville spille inn her. (Har allerede hatt trøbbel med å få uføreforsikring fordi jeg var langtidssykemeldt en periode.) 

Til AB som svarte at man ikke kan flytte til Australia: Virkelig? Det høres jo i overkant dramatisk ut, er det tull? Jeg har ikke noe umiddelbare planer om å flytte til utlandet, men det kan jo hende at det blir aktuelt en gang. 

Er det andre ting jeg burde være klar over? Det jeg lurer på er altså hvilke begrensninger en autismediagnose evt. vil kunne føre til, på alle områder.

Jeg setter som sagt stor pris på tilbakemeldinger fra andre som har vært i samme situasjon.  

Anonymkode: 49015...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for svar, alle sammen! 

Til dere som har spurt om funksjonsnivået mitt: Jeg mestrer tilsynelatende livet på en noenlunde grei måte. Jeg har klart å ta utdanning, er i jobb og har et stabilt forhold. Har p.d.d. ikke barn, men det er noe jeg kanskje ønsker i fremtiden. Jeg sliter imidlertid mye i perioder, og har fått forskjellige diagnoser oppigjennom årene - legene konkluderer som regel med depresjon, angst eller utbrenthet. Har også blitt satt på diverse medisiner, men jeg opplever ikke det som noen god og varig løsning. 

Det har kommet en del litteratur om autisme hos kvinner de siste ti årene, og mange av beskrivelsene passer så godt at jeg kunne ha skrevet dem selv. Jeg ønsker på ingen måte å sykeliggjøre meg selv (det jeg aller helst vil er å være et normalt og velfungerende menneske!), men hvis dette viser seg å være riktig diagnose så kan jeg forhåpentligvis bruke informasjonen til å leve på en mer hensiktsmessig måte. Da vil jeg også kanskje få mindre behov for å bruke helsevesenets ressurser i fremtiden, og slippe å gå på veggen gang på gang uten å forstå hvorfor.

Over til spørsmålet mitt: Takk for svarene ang. omsorgsrett og adopsjon. Når det gjelder forsikringer, så regnet jeg med at en diagnose ville spille inn her. (Har allerede hatt trøbbel med å få uføreforsikring fordi jeg var langtidssykemeldt en periode.) 

Til AB som svarte at man ikke kan flytte til Australia: Virkelig? Det høres jo i overkant dramatisk ut, er det tull? Jeg har ikke noe umiddelbare planer om å flytte til utlandet, men det kan jo hende at det blir aktuelt en gang. 

Er det andre ting jeg burde være klar over? Det jeg lurer på er altså hvilke begrensninger en autismediagnose evt. vil kunne føre til, på alle områder.

Jeg setter som sagt stor pris på tilbakemeldinger fra andre som har vært i samme situasjon.  

Anonymkode: 49015...fb7

Det er bare å google Australia autism  immigration.

Samme gjelder i New Zealand:

https://www.google.com/amp/s/amp.theguardian.com/world/2022/apr/26/new-zealand-denies-entry-to-autistic-daughter-of-immigrant-couple

Ellers vil jeg si at jeg selv er diagnostisert, og at det har vært veldig bra for meg. 

Anonymkode: 6655d...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for svar, alle sammen! 

Til dere som har spurt om funksjonsnivået mitt: Jeg mestrer tilsynelatende livet på en noenlunde grei måte. Jeg har klart å ta utdanning, er i jobb og har et stabilt forhold. Har p.d.d. ikke barn, men det er noe jeg kanskje ønsker i fremtiden. Jeg sliter imidlertid mye i perioder, og har fått forskjellige diagnoser oppigjennom årene - legene konkluderer som regel med depresjon, angst eller utbrenthet. Har også blitt satt på diverse medisiner, men jeg opplever ikke det som noen god og varig løsning. 

Det har kommet en del litteratur om autisme hos kvinner de siste ti årene, og mange av beskrivelsene passer så godt at jeg kunne ha skrevet dem selv. Jeg ønsker på ingen måte å sykeliggjøre meg selv (det jeg aller helst vil er å være et normalt og velfungerende menneske!), men hvis dette viser seg å være riktig diagnose så kan jeg forhåpentligvis bruke informasjonen til å leve på en mer hensiktsmessig måte. Da vil jeg også kanskje få mindre behov for å bruke helsevesenets ressurser i fremtiden, og slippe å gå på veggen gang på gang uten å forstå hvorfor.

Over til spørsmålet mitt: Takk for svarene ang. omsorgsrett og adopsjon. Når det gjelder forsikringer, så regnet jeg med at en diagnose ville spille inn her. (Har allerede hatt trøbbel med å få uføreforsikring fordi jeg var langtidssykemeldt en periode.) 

Til AB som svarte at man ikke kan flytte til Australia: Virkelig? Det høres jo i overkant dramatisk ut, er det tull? Jeg har ikke noe umiddelbare planer om å flytte til utlandet, men det kan jo hende at det blir aktuelt en gang. 

Er det andre ting jeg burde være klar over? Det jeg lurer på er altså hvilke begrensninger en autismediagnose evt. vil kunne føre til, på alle områder.

Jeg setter som sagt stor pris på tilbakemeldinger fra andre som har vært i samme situasjon.  

Anonymkode: 49015...fb7

Kommer du til å gå mindre på veggen dersom du får en autisme-diagnose på papiret? Hvordan skjer det? 

Anonymkode: e9634...8c4

[AnonymBruker]

Jeg fikk en uformell diagnose av psykologen jeg ble sendt til ifbm depresjon. Tok diverse tester, o.l. 

Men hun sa at hun ikke ville sette diatnosen offisielt med mindre jeg ba om det. 

Hun advarte blant annet om at det kunne føre til problemer med forsikringer. 

Jeg vurderte å få diagnosen gjort offisiell da jeg slet i jobben, og hadde en arbeidsgiver som var kjip med å gi tilpasninger uten dokumentert diagnose. Men jeg skiftet heller jobb.. 

Så pr dags dato har jeg ikke noen nytte av å ha diagnosen offisielt på papiret, så da lar jeg heller være, så jeg får fulle forsikringer. 

Anonymkode: 8eaca...323

[AnonymBruker]

Kan noen være så snill og svare på dette  

Er det vanlig for jenter å utvikle alvorlige tvangshandlinger/OCD hvis man har autisme/aspbergrs? (Med alvorlig mener jeg typisk så alvorlig man ser på dokumentar fra evt USA eller Storbritannia). 

Anonymkode: 8abf7...5be