Spørsmål ang bipolar lidelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar. 

Er ikke vanlige humørsvingninger jeg sliter med 😬  Jeg går fra totalt sengeliggende og tom i topplokket (og noen ganger depressive tanker) til vipps full av energi, masse ideer, kreativ, skravlesyk, veldig sosial etc etc. Eller motsatt. Som en bryter. Er ikke sånn hele tiden. I perioder er jeg kun depressiv. I perioder kan jeg være ekstremt energisk, fult av ideer, må hele tiden gjøre noe, trener ekstremt mye etc etc.  Og i perioder kan jeg være helt "normal". De rundt meg sier at enten er jeg helt frakoblet eller ekstremt påkoblet. 

Jeg har blitt utredet 2 ganger tidigere for pf, en psykolog og psykiater. Har hatt noen symptomer, men ikke nok til at de har satt diagnosen på meg. Derfor utredes jeg nå på dps for bipolar lidelse, så får vente å se hva han kommer frem til. 

Masse lykke til med medisineringen ❤

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

Bipolar, adhd og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan alle minne og det er mulig å ha to diagnoser samtidig.

Det er ihvertfall vanlig at man er innom alle disse tre diagnosene i en utredning for en av diagnosene.

Selv utredes jeg for adhd og brukte vel en hel kartleggingstime på å utelukke bipolar 2, nettopp pga depressive perioder og (indre) uro og ofte høyt energinivå i perioder. De depressive periodene og periodene med høyt energinivå var derimot ikke lange nok, så bipolar diagnose ble avkreftet hos meg.

Anonymkode: d6238...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det du beskriver er helt typisk for bipolar type 2. Skjønner godt at det er uholdbart, det er helt forferdelig å leve med slike svingninger. Klarer du å være i jobb med disse ekstreme svingningene?

Anonymkode: 64d99...69e

Jobber ikke og hadde aldri klart å stå i jobb når jeg er tom for energi. Men ekstremt lyst til å jobbe 😔

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

[Purple_Pixiedust]

Jeg svinger ikke på samme dag, men jeg har flere runder med depresjon i året (kan føles nesten kronisk, at det veksler mer mellom mildt til alvorlig deprimert), 1-2 hypomanier i året og et par runder med normaltilstand. Har vært normal i fire uker nå og det er vel kun runde nr to i år hvor jeg er normal tror jeg. 

Men jeg har borderline i tillegg så kan være at jeg har hatt normaltilstand mer enn jeg har trodd, men som har blitt overskygget av symptomer på borderline. Likevel, nå når jeg har vært fri fra depresjon i fire uker så har jeg også vært tilnærmet fri fra symptomer på borderline. Så jeg får bekreftet mer og mer at mine emosjonelt ustabile symptomer blusser betydelig opp i forbindelse med depresjonene. 

Men jeg har aldri svingt opp og ned innenfor samme dag eller på 2-3 dager. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Bipolar type 2 her. 

Jeg har korte perioder med hypomani, greie perioder med "normaltilstand" og dessverre lange perioder med depresjoner. Depresjonene er verst og kan vare ganske lenge, men heldigvis kan jeg faktisk ha relativt lange perioder med "normaltilstand" også. Jeg er ikke medisinert og kompenserer med å slite meg ut. Om det blir til fungere resten av livet aner jeg ikke, men det holder meg gående nå. 

Jeg er i full jobb, er gift, har barn som krever særskilt oppfølging, studerer fulltid, FAU-leder, trener for ungene, og holder meg særdeles opptatt. 

Når jeg er hypoman har jeg en arbeidskraft ut av en annen verden, når jeg er bare vanlig har jeg det fint slik og når jeg er deprimert følger jeg opp så godt jeg klarer. Rutiner, struktur og orden er alfa omega for de ulike periodene mine. 

Jeg svinger ikke så fort, absolutt ikke i løpet av noen timer og er ikke god på å kjenne igjen om jeg er på vei inn eller ut av en periode. Spesielt depresjonene sniker seg innpå til jeg ligger der og helst ikke aldri gå ut av senga igjen..

Anonymkode: 2c0b5...6d9

Shit 👏 imponerende. Men hvordan klarer du alt dette når du har perioder med depresjon? 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jobber ikke og hadde aldri klart å stå i jobb når jeg er tom for energi. Men ekstremt lyst til å jobbe 😔

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

bipolar 2 jeg og. Full jobb, alene med tre barn. Venner, nettverk, trening. Mon sykdom er alvorlig og «kraftig» i følge hun som diagnostiserte meg. Hadde ikke gått uten medisiner. Å stå i jobb handler litt om innstilling og vilje/evne til å presse seg tross depresjon i faser. 

Anonymkode: 6c5e6...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

bipolar 2 jeg og. Full jobb, alene med tre barn. Venner, nettverk, trening. Mon sykdom er alvorlig og «kraftig» i følge hun som diagnostiserte meg. Hadde ikke gått uten medisiner. Å stå i jobb handler litt om innstilling og vilje/evne til å presse seg tross depresjon i faser. 

Anonymkode: 6c5e6...39d

Har ikke sjans til å presse meg når jeg har null energi. Sovner hvor som helst, kan få panikk, helt kake i kroppen og hodet fungerer ikke 😔 Klarer ikke å gjøre noe, selv de tingene jeg elsker.  I tillegg vil ptsd en bli mye verre hvis jeg presser meg pga stress. Men hvis jeg har bipolar lidelse håper jeg at medisiner kan hjelpe meg ut i arbeidslivet igjen og tilbake til et greit liv. 

Ts

 

Anonymkode: e91d4...f7a

[AnonymBruker]

Lurer på en ting til.....

Hvordan er dere når dere er manisk? Hva slags tanker har dere? Hva gjør dere? Etc

Jeg føler liksom jeg ikke er så ille som det beskrives når jeg leser om symptomene. Jeg var mye verre før, da sleit jeg økonomisk, med rus, selvskading osv. Men har alltid tenkt det er pga traumene i oppveksten - noe jeg egentlig tror enda. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Lurer på en ting til.....

Hvordan er dere når dere er manisk? Hva slags tanker har dere? Hva gjør dere? Etc

Jeg føler liksom jeg ikke er så ille som det beskrives når jeg leser om symptomene. Jeg var mye verre før, da sleit jeg økonomisk, med rus, selvskading osv. Men har alltid tenkt det er pga traumene i oppveksten - noe jeg egentlig tror enda. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

Det er først nå du deler at du har traumer. Spurte deg om det i går for å få klarhet i symptombildet ditt. En traumebakgrunn sier selvsagt mye om hvordan du står i ulike belastninger og at en eventuell bipolar lidelse vil påvirkes av en traumelidelse. 

Anonymkode: 6c5e6...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er først nå du deler at du har traumer. Spurte deg om det i går for å få klarhet i symptombildet ditt. En traumebakgrunn sier selvsagt mye om hvordan du står i ulike belastninger og at en eventuell bipolar lidelse vil påvirkes av en traumelidelse. 

Anonymkode: 6c5e6...39d

Har skrevet tidligere at jeg har ptsd. Har gått noen år i traumebehandling og kvitt de fleste symptomer. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har skrevet tidligere at jeg har ptsd. Har gått noen år i traumebehandling og kvitt de fleste symptomer. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

Sorry, da er det jeg som ikke leste godt nok. Beklager! Da forstår jeg symptombildet ditt bedre og da er jeg enig i at det kan være BP du har. Når su først beskrev symptomene tenkte jeg at BP alene ikke kan forklare alt du sliter med. Men PTSD og BP sammen gir mening:-) Har samme selv, altså begge diagnosene, svinger ikke så kjapt som deg, men påvirkes av begge sykdommene likevel. Selv om BP er mest fremtredende for meg og andre. 

Anonymkode: 6c5e6...39d

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lurer på en ting til.....

Hvordan er dere når dere er manisk? Hva slags tanker har dere? Hva gjør dere? Etc

Jeg føler liksom jeg ikke er så ille som det beskrives når jeg leser om symptomene. Jeg var mye verre før, da sleit jeg økonomisk, med rus, selvskading osv. Men har alltid tenkt det er pga traumene i oppveksten - noe jeg egentlig tror enda. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

Jeg har bipolar 2, men ene hypomanien grenset mot mani og jeg var innlagt og ble medisinert. 

Jeg prater på inn- og utpust, høyt og fort, hylflirer mye av egne utsagn og synes jeg er svært morsom. Jeg sover lite. Står typisk opp kl 04. Får sterk trang til musikk og danser mye. Klarer ikke stå i ro på busstopp, må danse litt der også. Før har jeg ruset meg, jeg har tre ganger bestilt meg hund, jeg shopper mye. Men etter hvert blir jeg mer og mer utslitt og får også plutselige panikkanfall som går over like fort som de kommer. Jeg kan bli veldig fort og plutselig sint. Lunta er kort og det er kort vei mellom himmel og helvete. Det er sikkert mer. Jeg blir veldig intens. Jeg som er den stille pasienten på avdelingen som regel blir den personalet må be om å roe seg ned. På grunn av at jeg klarer å i hvert fall midlertidig ta til meg korrigering så har de ikke kalt det for mani, men hypomani. Men sist begynte jeg å få vrangforestillinger og paranoia, så det var i hvert fall på vei over i mani, men da ble jeg satt på zyprexa med rask effekt.

Ja også legger jeg alltid på meg fordi jeg som vanligvis er veldig opptatt av å holde vekten får det for meg at jeg er så nydelig at jeg kan spise hva jeg vil uten å tenke på det å legge på meg. Det er litt spesielt mtp at jeg egentlig er spiseforstyrret.

Endret 10. november 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lurer på en ting til.....

Hvordan er dere når dere er manisk? Hva slags tanker har dere? Hva gjør dere? Etc

Jeg føler liksom jeg ikke er så ille som det beskrives når jeg leser om symptomene. Jeg var mye verre før, da sleit jeg økonomisk, med rus, selvskading osv. Men har alltid tenkt det er pga traumene i oppveksten - noe jeg egentlig tror enda. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

Først begynner jeg å sove mindre, tenke raskere, og farger blir klarere. Litt som når Bradley Cooper først tar pillen i limitless. Så blir jeg blir jeg i veldig godt humør, får mer energi, blir mer sosial og snakker mye, impulsiv, kreativ og får høyere selvtillit. Jeg kan også få mer angst. I begynnelsen av hypomanien når den bare er mild får jeg gjort mye, rydder, vasker osv. Etter hvert som hypomanien forverrer seg får jeg veldig mye energi og må gjøre noe hele tiden, men jeg fullfører lite av det jeg begynner på. Har veldig høy sexlyst. Jeg begynner også å skrive f.eks. bøker fordi jeg tror at jeg kommer til å bli verdenskjent forfatter. Tror jeg er den smarteste og peneste personen på denne jord. Jeg kjøper også mye jeg ikke har råd til. Jeg tenker veldig raskt, og snakker derfor betydelig raskere enn normalt og mye. Folk sliter ofte med å henge helt med på dette punktet. Jeg blir også veldig fort sint og er veldig "emosjonell" i tillegg til omtrent euforisk. Så kan det begynne å utvikle seg til mani og psykose som først gir en ekstremt intens eufori, sinne og angst. Den høye selvtilitten utvikler seg til vrangforestillinger, angsten kan bli til forfølgelsesidéer osv. Jeg kan også begynne å hallusinere.  

Hypomani kan være ganske mildt også. Hypomani er ofte ikke synlig for andre enn dem som står personen nær, og fører ikke til uttalt funksjonssvikt. Det du beskriver er helt typisk for hypomani.  

http://bipolar2.no/bipolare_lidelser.html

 

Anonymkode: 64d99...69e

[Purple_Pixiedust]

Purple_Pixiedust skrev (33 minutter siden):

Jeg har bipolar 2, men ene hypomanien grenset mot mani og jeg var innlagt og ble medisinert. 

Jeg prater på inn- og utpust, høyt og fort, hylflirer mye av egne utsagn og synes jeg er svært morsom. Jeg sover lite. Står typisk opp kl 04. Får sterk trang til musikk og danser mye. Klarer ikke stå i ro på busstopp, må danse litt der også. Før har jeg ruset meg, jeg har tre ganger bestilt meg hund, jeg shopper mye. Men etter hvert blir jeg mer og mer utslitt og får også plutselige panikkanfall som går over like fort som de kommer. Jeg kan bli veldig fort og plutselig sint. Lunta er kort og det er kort vei mellom himmel og helvete. Det er sikkert mer. Jeg blir veldig intens. Jeg som er den stille pasienten på avdelingen som regel blir den personalet må be om å roe seg ned. På grunn av at jeg klarer å i hvert fall midlertidig ta til meg korrigering så har de ikke kalt det for mani, men hypomani. Men sist begynte jeg å få vrangforestillinger og paranoia, så det var i hvert fall på vei over i mani, men da ble jeg satt på zyprexa med rask effekt.

Ja også legger jeg alltid på meg fordi jeg som vanligvis er veldig opptatt av å holde vekten får det for meg at jeg er så nydelig at jeg kan spise hva jeg vil uten å tenke på det å legge på meg. Det er litt spesielt mtp at jeg egentlig er spiseforstyrret.

Jeg må legge til, at den intense euforien og boblende gleden topper alle rusmidler jeg har prøvd. Jeg brukte MDMA og amfetamin i kombinasjon tidligere, men sterk hypomani er ennå bedre. Fram til det blir sånn at hodet bare er grøt og jeg blir ustabil og sliten. Også kommer jo depresjon etterpå da...

Og skammen over alt det dumme man har sagt og gjort.

Endret 10. november 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (15 minutter siden):

Jeg må legge til, at den intense euforien og boblende gleden topper alle rusmidler jeg har prøvd. Jeg brukte MDMA og amfetamin i kombinasjon tidligere, men sterk hypomani er ennå bedre. Fram til det blir sånn at hodet bare er grøt og jeg blir ustabil og sliten. Også kommer jo depresjon etterpå da...

Og skammen over alt det dumme man har sagt og gjort.

Høres ut som fylleangst, må være forferdelig.

Anonymkode: 2eee1...32b

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som fylleangst, må være forferdelig.

Anonymkode: 2eee1...32b

Hehe ja. Den skammen i ettertid kan vel minne om det. :p

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først begynner jeg å sove mindre, tenke raskere, og farger blir klarere. Litt som når Bradley Cooper først tar pillen i limitless. Så blir jeg blir jeg i veldig godt humør, får mer energi, blir mer sosial og snakker mye, impulsiv, kreativ og får høyere selvtillit. Jeg kan også få mer angst. I begynnelsen av hypomanien når den bare er mild får jeg gjort mye, rydder, vasker osv. Etter hvert som hypomanien forverrer seg får jeg veldig mye energi og må gjøre noe hele tiden, men jeg fullfører lite av det jeg begynner på. Har veldig høy sexlyst. Jeg begynner også å skrive f.eks. bøker fordi jeg tror at jeg kommer til å bli verdenskjent forfatter. Tror jeg er den smarteste og peneste personen på denne jord. Jeg kjøper også mye jeg ikke har råd til. Jeg tenker veldig raskt, og snakker derfor betydelig raskere enn normalt og mye. Folk sliter ofte med å henge helt med på dette punktet. Jeg blir også veldig fort sint og er veldig "emosjonell" i tillegg til omtrent euforisk. Så kan det begynne å utvikle seg til mani og psykose som først gir en ekstremt intens eufori, sinne og angst. Den høye selvtilitten utvikler seg til vrangforestillinger, angsten kan bli til forfølgelsesidéer osv. Jeg kan også begynne å hallusinere.  

Hypomani kan være ganske mildt også. Hypomani er ofte ikke synlig for andre enn dem som står personen nær, og fører ikke til uttalt funksjonssvikt. Det du beskriver er helt typisk for hypomani.  

http://bipolar2.no/bipolare_lidelser.html

 

Anonymkode: 64d99...69e

Takk for at du deler. Høres grusomt ut ❤

Jeg er ikke i nærheten av det du beskriver og derfor har jeg aldri tenkt at jeg kan ha det. Men perioder med depresjon og svigninger er veldig tydelig for både meg og de rundt. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sorry, da er det jeg som ikke leste godt nok. Beklager! Da forstår jeg symptombildet ditt bedre og da er jeg enig i at det kan være BP du har. Når su først beskrev symptomene tenkte jeg at BP alene ikke kan forklare alt du sliter med. Men PTSD og BP sammen gir mening:-) Har samme selv, altså begge diagnosene, svinger ikke så kjapt som deg, men påvirkes av begge sykdommene likevel. Selv om BP er mest fremtredende for meg og andre. 

Anonymkode: 6c5e6...39d

Ikke noe å beklage 😊 skulle ha presisert det i hovedinnlegget. Takk for at du deler. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for at du deler. Høres grusomt ut ❤

Jeg er ikke i nærheten av det du beskriver og derfor har jeg aldri tenkt at jeg kan ha det. Men perioder med depresjon og svigninger er veldig tydelig for både meg og de rundt. 

Ts

Anonymkode: e91d4...f7a

Det er en feilaktig antagelse mange dessverre har, at de ikke kan ha bipolar lidelse fordi de ikke opplever ekstreme oppstemte episoder. Mani er så ekstremt at det er åpenbart at noe er galt, og funksjonssvikten er alvorlig. Hypomani går ofte under radaren. Mange blir veldig produktive, og får gjort veldig mye. Noen føler seg nesten bare som en mye bedre versjon av seg selv. Mer sosial,  mindre sjenerte, godt humør, mye energi og trenger lite søvn. Hypomani går ikke utover funksjonsnivået i uttalt grad, og noen fungerer til og med bedre enn vanlig. Så mange med bipolar lidelse type 2 blir  diagnostisert veldig sent, og noen får aldri diagnosen. Mange med bipolar type 2 oppfatter ikke hypomaniene i seg selv som noe negativt. Å ha svingninger mellom depresjon og mani/hypomani er grusomt uansett grad av mani/hypomani, og jeg håper virkelig at du får hjelpen du trenger! Det er også greit å huske på at bipolar type 2 ikke er en mildere variant av bipolar type 1. Mennesker med bipolar type 2 tilbringer generelt mer tid i en sykdomsepisode enn mennesker med type 1, og har lengre depresjoner. Ved type 1 er maniene mer alvorlige, men det betyr ikke at sykdommen i seg selv er mer alvorlig. 

Anonymkode: 64d99...69e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er en feilaktig antagelse mange dessverre har, at de ikke kan ha bipolar lidelse fordi de ikke opplever ekstreme oppstemte episoder. Mani er så ekstremt at det er åpenbart at noe er galt, og funksjonssvikten er alvorlig. Hypomani går ofte under radaren. Mange blir veldig produktive, og får gjort veldig mye. Noen føler seg nesten bare som en mye bedre versjon av seg selv. Mer sosial,  mindre sjenerte, godt humør, mye energi og trenger lite søvn. Hypomani går ikke utover funksjonsnivået i uttalt grad, og noen fungerer til og med bedre enn vanlig. Så mange med bipolar lidelse type 2 blir  diagnostisert veldig sent, og noen får aldri diagnosen. Mange med bipolar type 2 oppfatter ikke hypomaniene i seg selv som noe negativt. Å ha svingninger mellom depresjon og mani/hypomani er grusomt uansett grad av mani/hypomani, og jeg håper virkelig at du får hjelpen du trenger! Det er også greit å huske på at bipolar type 2 ikke er en mildere variant av bipolar type 1. Mennesker med bipolar type 2 tilbringer generelt mer tid i en sykdomsepisode enn mennesker med type 1, og har lengre depresjoner. Ved type 1 er maniene mer alvorlige, men det betyr ikke at sykdommen i seg selv er mer alvorlig. 

Anonymkode: 64d99...69e

Tja, i følge min psykiater som er overlege ved en stemningspoliklinikk så er det alt for mange som får en bipolar 2 diagnose nettopp fordi helt ordinære svingninger og opptemthet sykeliggjøres. Hvis hverken du eller omverden har oppdaget hypomaniene dine er du trolig ikke bipolar. Det stemmer ikke at veldig mange går under radaren og ender som udiagnostiserte som du påstår, om min psykiater har rett. Da er det snarere motsatt. Jeg har hatt hypomanier som har resultert i stort funksjonell, store feilvurderinger, grell pengebruk og dårlige valg med stygge konsekvenser. Mine hypomanier er alt annet enn en hyggelig oppstemthet som gjør at jeg får mye gjort i en periode. Det er sykdom som krever medisiner og som har hatt stygge ringvirkninger. 

Anonymkode: 6c5e6...39d

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tja, i følge min psykiater som er overlege ved en stemningspoliklinikk så er det alt for mange som får en bipolar 2 diagnose nettopp fordi helt ordinære svingninger og opptemthet sykeliggjøres. Hvis hverken du eller omverden har oppdaget hypomaniene dine er du trolig ikke bipolar. Det stemmer ikke at veldig mange går under radaren og ender som udiagnostiserte som du påstår, om min psykiater har rett. Da er det snarere motsatt. Jeg har hatt hypomanier som har resultert i stort funksjonell, store feilvurderinger, grell pengebruk og dårlige valg med stygge konsekvenser. Mine hypomanier er alt annet enn en hyggelig oppstemthet som gjør at jeg får mye gjort i en periode. Det er sykdom som krever medisiner og som har hatt stygge ringvirkninger. 

Anonymkode: 6c5e6...39d

Jeg kjenner meg selv ikke igjen i beskrivelse på nett om at bipolar 2 har kun lett oppstemthet. Jeg blir som en annen person og fullstendig euforisk og det går ikke under radaren. I hvert fall ikke nå lenger. Jeg hadde litt mildere hypomanier tidligere, men de er blitt sterkere og mer langvarig. Det er ikke bare nærmeste familie som merker at noe er "of". Og sist var jeg (frivillig) innlagt i 2,5 uker.