2 åring tar ikke et nei for et nei

[AnonymBruker]

Min datter på to år gjør som hun vil hjemme, når jeg setter regler og grenser ender det opp med sine utbrudd dette har hvert sånn i ei uke og er så sliten av det.

Da jeg trøster henne gjør så finner hun andre ting å bli sint over kaster for eks smokken sin i bakken eller leker 🥲 

Når hun er hos sin far så holder hun seg til reglene uten å få utbrudd. Hun hører mer på pappaen sin en meg 😔 blir litt oppgitt noe tips til hvordan jeg kan få hun til å høre etter ? Uten at hun klikker på meg..

Anonymkode: 08328...b9e

[AnonymBruker]

Slutt å trøstet fordi hun får nei. Selv en 2 åring kan manipulere en situasjon selv om hun ikke veit det. Du kan bekrefte følelsene hennes, men å trøste fordi jeg ikke gidder å høre fører ingen veier.

Anonymkode: a2342...5b1

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese "How to talk so little kids will listen". Den har mange gode tips. 

Det du beskriver er helt dønn normalt. Det er sånn 2-åringer SKAL være. I den alderen skal de teste grenser, finne ut hvordan verden virker, og det gjør de ikke ved å bare godta alt uten å mukke. 

Din jobb er å sette grensen, kommunisere den tydelig, kommunisere hva som blir den logiske konsekvensen av å bryte regelen - og ikke minst gjennomføre den, og å anerkjenne hennes følelser. Og gjerne tilby alternativer til det hun ønsker, som ER lov. 

"Jeg skjønner du har lyst til å klatre i hyllen. Det er GØY å klatre. Det er ikke lov å klatre i hyllen, for da kan du ramle og slå deg. Det er lov å synes det er dumt og være lei seg. Vi kan heller gå ut og klatre på lekestativet i parken". e.l. 

Det viktige er å være tydelig, og konsekvent - og høre og se barnet. 

Anonymkode: 160e9...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slutt å trøstet fordi hun får nei. Selv en 2 åring kan manipulere en situasjon selv om hun ikke veit det. Du kan bekrefte følelsene hennes, men å trøste fordi jeg ikke gidder å høre fører ingen veier.

Anonymkode: a2342...5b1

De på helsestasjonen sa jeg skal trøste 🥲og vare tilstedet når hun har slike utbrudd men det blir ikke noe bedre. Skal jeg bare la hun hylle og skrikke 😅?

Anonymkode: 08328...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De på helsestasjonen sa jeg skal trøste 🥲og vare tilstedet når hun har slike utbrudd men det blir ikke noe bedre. Skal jeg bare la hun hylle og skrikke 😅?

Anonymkode: 08328...b9e

Du kan anerkjenne følelsen, og være medfølende. Men målet er ikke å få henne til å slutte å skrike og hyle. Målet er å lære at alle følelser er ok, og at du ser og tåler følelsene hennes. Og ja, noen ganger er det det å bare si "Mamma er her om du vil ha kos", og være i nærheten, som er best. Mange barn kaver seg mer opp om du prøver "tvinge" deg på dem, prate masse, osv. 

Anonymkode: 160e9...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min datter på to år gjør som hun vil hjemme, når jeg setter regler og grenser ender det opp med sine utbrudd dette har hvert sånn i ei uke og er så sliten av det.

Da jeg trøster henne gjør så finner hun andre ting å bli sint over kaster for eks smokken sin i bakken eller leker 🥲 

Når hun er hos sin far så holder hun seg til reglene uten å få utbrudd. Hun hører mer på pappaen sin en meg 😔 blir litt oppgitt noe tips til hvordan jeg kan få hun til å høre etter ? Uten at hun klikker på meg..

Anonymkode: 08328...b9e

Ok. Så hva, konkret, gjør du når hun mister kontrollen over følelsene sine? Beholder du kontrollen over dine? For hun har ikke lært å regulere følelser. Det er som det skal være. Det er ikke bare normalt - det er ønskelig. Du derimot har for mange, mange år siden lært å regulere egne følelser. Så du får ikke lov å miste kontrollen.

Hun mister kontrollen. Du sier, vil man anta «jeg hørte at du vil ha den leken nå. Men det er farlig at du kaster den harde leken. La oss heller gå ut og kaste ball.» 

Barn kaster dessuten ikke ting for å være «slemme». De kaster ting fordi det er en essensiell del av deres motoriske utvikling og fordi det bygger romlig intelligens. Noe  du som voksen forventes vite. Og legge til rette for. Det samme med «helle ut» og «slippe ned». Dette er ikke trass - det er læring. Så la barnet helle ut i trygge rammer, og slippe ned så mye det orker. 

Følelsesregulering? Annerkjenn at barnet er sint, skuffet eller sliten. Vær nær det uten å si «nå må du ta deg sammen» eller forvente at barnet skal være blid. Det er helt ok å være sinna. La barnet være sinna. Sett deg ved siden av, og vær der mens sinnet brenner ut. Gråter barnet? Si «det er ok å bli skuffet. Det gjør godt å gråte litt da». Og sett deg ned. Etter en stund kan du foreslå en annen aktivitet.

Og, du? Råd om «oppdragelse» på kg er mer som «hvordan er du ordentlig slem med ungene dine». Så ta dem med en sekk salt. Folk som nyter å være slem med unger får dessverre veldig ofte barn. Det er en stygg logisk i det hele.

Anonymkode: a2978...c4a

[AnonymBruker]

Det er helt normalt 😊 jeg tenker det er lurt å trøste og vise forståelse for at hun har det vanskelig. Det som er viktig er å ikke gi etter og holde seg rolig. Hvis man gir etter vil hun lære seg at hun kan skrike seg til det hun vil. Så små barn klarer ikke å regulere seg selv og må ha hjelp til det ❤️ jeg synes ikke kan skal overse heftige utbrudd, men det betyr heller ikke at man skal la henne få viljen sin 😊 at det er du som opplever dette kan bety at det er deg hun er tryggest på. Det trenger ikke å være negativt ❤️ 

Anonymkode: 5169a...53b

[AnonymBruker]

Det er en helt normal oppførsel for en 2 åring, vær stolt av at hun er trygg nok på deg til å teste grenser og vise alle følelsene sine, det betyr at hun har en trygg tilknytning til deg. Bare vær konsekvent med de reglene du ønsker å ha, vær vennlig men bestemt. Blir hun lei seg/sint så si at du forstår hun blir lei seg/sint, men at det er sånn reglene er. «Trassalderen» går over og hun vil etterhvert begynne å høre mer etter, men det er altså helt normal og sunn oppførsel å ikke alltid høre etter og vise sterke følelser i den alderen, jeg ville blitt mye mer bekymret for et barn som er såkalt «lydig» hele tiden. 

Anonymkode: 07c57...da9

[AnonymBruker]

Sjekk ut Attachmentnerd på insta, der er det en del gode tips om hvordan snakke med barna bl.a. når de får utbrudd og trenger hjelp til å regulerer følelser. Muligens typisk amerikansk, men jeg synes hun har en del gode poeng. 

Anonymkode: a6888...279

[AnonymBruker]

Barnet er bare 2 år. Normalt. Gir seg ved 3-5 årsalderen.

Anonymkode: d26e0...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min datter på to år gjør som hun vil hjemme, når jeg setter regler og grenser ender det opp med sine utbrudd dette har hvert sånn i ei uke og er så sliten av det.

Da jeg trøster henne gjør så finner hun andre ting å bli sint over kaster for eks smokken sin i bakken eller leker 🥲 

Når hun er hos sin far så holder hun seg til reglene uten å få utbrudd. Hun hører mer på pappaen sin en meg 😔 blir litt oppgitt noe tips til hvordan jeg kan få hun til å høre etter ? Uten at hun klikker på meg..

Anonymkode: 08328...b9e

Min er 4 og er slik ennå, men mange har sagt at det kan hjelpe når de er rundt 6 år. Så lenge man har stått i det på en god måte hele veien. 

Pappaer er ofte mørkere i stemmen og bruker færre ord. Det kan være noe så lite som det. 

Anonymkode: ffa32...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De på helsestasjonen sa jeg skal trøste 🥲og vare tilstedet når hun har slike utbrudd men det blir ikke noe bedre. Skal jeg bare la hun hylle og skrikke 😅?

Anonymkode: 08328...b9e

Selvsagt skal du anerkjenne og trøste

Anonymkode: 9eb25...00a