To barn som er som dag og natt

[AnonymBruker]

Da min sønn var 13 ble han vekket ca 45 minutter før han skulle ut døren om morgenen.

Kvelden før hjalp jeg han å samle sammen bøker og ordne sekken, slik at jeg var sikker på at han fikk med seg alt.

Etter at han ble vekket gikk han på badet og ordnet seg slik at han var helt ferdig med stellet utenom tannpuss, og imens han var på badet hadde jeg dekket frokostbordet.

Mens han spiste smurte han også matpakke, men jeg måtte ofte minne han på det, og en sjelden gang gjorde jeg det for han.

Etter frokost pusset han tenner, kledde på seg og gikk til skolen uten noe særlig stress om morgenen.

Så er det min datter som nå har kommet i samme alder.

Hun blir vekket 1t og 15 min før hun skal gå fordi hun må ha bedre tid, løper frem og tilbake mellom soverom og bad og blir aldri ferdig med morgenstellet, rekker nesten ikke å få i seg frokost, husker aldri å lage matpakke så den må jeg alltid lage til henne.

Selv om sekken er pakket kvelden før og jeg har hjulpet henne, er det alltid ting hun skal ha med i siste liten.

Finner ikke ut hva hun skal ha på seg, kommer plutselig på at hun skal dusje 20 min før hun skal gå, masse stress og sure miner fordi hun stresser.

Når hun har kommet seg ut døren er jeg helt kaputt av og til, fordi det har vært så mye stress.

Er dette normalt?

 

Anonymkode: 23847...8fd

[Mooza]

Jeg har tre barn, og de er totalt forskjellig. Så ja, det er helt normalt. 

Eldste var født som en kriger med en vilje av stål og ingenting gikk av seg selv...., nestemann var verdens mest omsorgsfulle og smilende  både mot søsken og foreldre og kan ikke gjøre godt nok, og sistemann har stålkontroll over alt....og er underfundig og ettertenksom. Kan telle på hendene de gangene jeg måtte si fra om noe som helst til de to yngste, mens når det gjelder eldste så var det mer slik at fingrene strakk ikke til på en uke. Alt var en kamp fra ungen var bitteliten til hun flyttet ut. Vi hadde jo lært oss å skygge banen lenge før, og la henne styre på. Vi tok de store kampene...på en veldig rolig måte  

Det er totalt ulike mennesker. 

 

[AnonymBruker]

Mooza skrev (9 minutter siden):

Jeg har tre barn, og de er totalt forskjellig. Så ja, det er helt normalt. 

Eldste var født som en kriger med en vilje av stål og ingenting gikk av seg selv...., nestemann var verdens mest omsorgsfulle og smilende  både mot søsken og foreldre og kan ikke gjøre godt nok, og sistemann har stålkontroll over alt....og er underfundig og ettertenksom. Kan telle på hendene de gangene jeg måtte si fra om noe som helst til de to yngste, mens når det gjelder eldste så var det mer slik at fingrene strakk ikke til på en uke. Alt var en kamp fra ungen var bitteliten til hun flyttet ut. Vi hadde jo lært oss å skygge banen lenge før, og la henne styre på. Vi tok de store kampene...på en veldig rolig måte  

Det er totalt ulike mennesker. 

 

Begynner å lure på om datter bør utredes, for hun er så ustrukturert og glemmer ting hele tiden.

Ts

Anonymkode: 23847...8fd

[Mooza]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Begynner å lure på om datter bør utredes, for hun er så ustrukturert og glemmer ting hele tiden.

Ts

Anonymkode: 23847...8fd

Er hun ukonsentrert på skolen og sliter ellers?

Kanskje hun bare er en vims? Mange som er det, og da må du vel prøve å hjelpe henne med struktur. På en ok måte. Det som kan føre til problemer er vel hvis det blir mye kjefting og styr fordi hun har en vimsete personlighet. Det er vel ikke alt som trenger å være en diagnose. Når det gjelder mat, speil-tid om morgen osv...så er jenter ikke veldig strukturerte i ungdomstid etter min erfaring. Alle disse jentene mine da de ble 13-14- selv om de smurte sine egne matpakker tidligere, så måtte vi liksom trø til etterhvert. 

Det er gjerne mer ungdom enn diagnose?

[AnonymBruker]

Mooza skrev (1 minutt siden):

Er hun ukonsentrert på skolen og sliter ellers?

Kanskje hun bare er en vims? Mange som er det, og da må du vel prøve å hjelpe henne med struktur. På en ok måte. Det som kan føre til problemer er vel hvis det blir mye kjefting og styr fordi hun har en vimsete personlighet. Det er vel ikke alt som trenger å være en diagnose. Når det gjelder mat, speil-tid om morgen osv...så er jenter ikke veldig strukturerte i ungdomstid etter min erfaring. Alle disse jentene mine da de ble 13-14- selv om de smurte sine egne matpakker tidligere, så måtte vi liksom trø til etterhvert. 

Det er gjerne mer ungdom enn diagnose?

Har regler og hjelper henne mye, snakker ofte om hva hun bør gjøre for å være mer effektiv om morgenen, men må fotfølge henne for at morgenen skal bli best mulig.

Ts

Anonymkode: 23847...8fd

[AnonymBruker]

Min 13 åring surrer mye på morgenen, men har vekkerklokke på og står opp selv før oss. Det er mest alderen og pubertet som gjør at hodet ikke er på plass i størst grad. Da sønnen var 13 sto han opp, fant klær og kledde på seg, spiste/lagde matpakke, pusset tennene, pakket sekken og dro. Vi måtte minne han på gymklær hver gang. Datteren må planlegge klær/sko, lunsj er masse opplegg, hårpleie/hudpleie/sminke.  Noe gjøres på badet og noe på rommet så det virres frem og tilbake slik at tiden lett løper fra henne og så finner hun ikke akkurat de tingene hun vil ha.  Trenger påminnelser om gymklær, matboks (som ligger på kjøkkenbenken). Datteren bekymrer seg så mye over utseende at det går ut over andre ting.  Skulle ønske begge var mer selvstendig og ikke trengte hjelp på morgenen, men de må få være barn litt også. 

Anonymkode: 9e072...81d

[AnonymBruker]

Har ikke så store barn selv, men synes ikke den morgenen hun har høres så veldig ukjent ut.

Jeg var sånn selv, og varte hele ungdomstiden. Har vært vimsete om morgenen hele mitt liv, og har kun klart å få inn struktur etter at jeg fikk egne barn. Har struktur ellers i livet.

Jeg er en "tidsoptimist", og i tenårene gikk jo alt i ball på morgenen. Det var jo viktig å ta seg ut, så jeg brukte enormt mye tid på badet, uansett hvor mye tiden rant ut. Man eier jo kanskje ikke helt respekt for tiden enda, eller har forstått at man er en tidsoptimist. Da jeg ble eldre så forsto jeg jo mer av hva som MÅTTE gjøres om morgenen, og når jeg måtte ut av døra, ferdig stylet eller ei. Å vaske hår som ikke var perfekt kunne jeg droppe ved å sette det i stram hestehale eller knute, men det var jo utenkelig da jeg var 14.

Det er nok en frustrerende fase å være vitne til, men jeg tror ikke det er noe å bekymre seg for.

 

Anonymkode: cfd19...ac1

[AnonymBruker]

Eg står alltid opp kl 07:00 med min fireåring. Ho trenger god tid for å få ein god start på dagen. Vi drar kl 8:30 og er fremme i barnehagen til 09:00, rett før. Ho skal pussa tenner sjølv, så går eg over. Ho skal kle på seg sjølv og velja kva ho skal ha på seg innafor det som er greitt for sessongen. Ho ser på litt barne TV mens vi eter frukost. Ho spiser super treigt og trenger god tid. Ho bruker lang tid på å kle på seg utekle. Bruker lang tid på å klatra opp i bilstolen.

Når vi har hatt dårlig tid, f.eks den eine dagen i året man forsover seg har det gått heilt i ball. Hylskriking heile veien fram til barnehagen. Eg ser for meg at det blir verre når ho blir større, kanskje trenger vi 2 timar.

Søstra mi har ein gutt som spiser frukost på 10.minutter og er klar for å dra i bilen nesten med ein gong etterpå.
Mannen min er klar for å dra ut av huset nesten like fort, berre ta på jakka så er han klar.

Eg trur det har litt med personligheit å gjera, vi er forskjellige. Trur og enkelte trenger litt tid på å våkne, husker sjølv som tenåring at eg sov 13 timar i døgnet og var heilt fjern om morgonen. Konsentrasjonen var best etter lunsj på skulen.

 

Anonymkode: fcfbc...8d7

[Gjest Anonymus Notarius]

Mine barn er helt ulike, både i utseende og oppførsel. 

Så vidt jeg skjønner er sønnen din eldst og datteren yngst? Det er veldig vanlig at den eldste er organisert og ryddig, mens den yngste er en vimsete rotekopp.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (37 minutter siden):

Mine barn er helt ulike, både i utseende og oppførsel. 

Så vidt jeg skjønner er sønnen din eldst og datteren yngst? Det er veldig vanlig at den eldste er organisert og ryddig, mens den yngste er en vimsete rotekopp.

Han er ikke organisert og så ryddig egentlig, men gjør ting mye enklere om morgenen, siden han ikke er besatt av et perfekt ytre sånn som søsteren.

Ts 

Anonymkode: 23847...8fd

[AnonymBruker]

16-åringen som akkurat har startet på videregående må ut døra 0720 for å rekke skolen 0815, står opp 0700. Jeg lager som regelt matpakke så hun ikke bruker penger på Rema hver dag. Er generelt en vims, men har likevel grei kontroll på tilværelsen. Har aldri trengt å be henne rydde rommet, hun tar det selv når det trengs (arvet noen gener fra faren som lillesøster og jeg mangler). Hun er god i skrivefagene, men hater matte (går yrkesfag nå). Hun hadde vel vært våken til 00-01 om jeg ikke hadde minnet henne på å legge seg. Jeg er fornøyd med at hun prioriterer søvn foran å stå foran speilet i en evighet (hun har litt "me time" på badet på kvelden og renser hud og ordner hår). 

11-åringen som har 5 min. å gå til skolen står opp 07-0720, skal også være på skolen 0815 😄 Hun legger ofte frem klær kvelden før og prøver å være i seng kl. 22. Fikser selv lunch som regel. Hun er et mattehue, generelt flink på skolen. Hun er mye mer rotete enn storesøster og rydder ikke rommet frivillig (ser som regel halvveis bomba ut, hun er lik meg).

Begge er svært kjærlige og trenger mye kos, må pakke dyna rundt begge og gi nattaklem. De krangler sjelden, de er mer i hver sin verden (begynner å gå seg til nå som de har mer like interesser). Eldste kommer fortsatt inn på natta en sjelden gang om hun har mareritt, kan ikke huske sist yngste kom inn og vekket meg.

De er ganske ulike, men jeg håper likevel de blir venner når de bli eldre. Jeg føler jeg så langt har sluppet veldig billig unna sammenlignet med mange jente/tenåringsforeldre, vi krangler knapt, men jeg er spent på hva som skjer når 11-åringen virkelig kommer i puberteten 🙄

Anonymkode: 8b429...a05

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger og de er som natt og dag. Det er nesten som de skulle fått en personlighet på deling. Det den ene er god på er den andre dårlig på og motsatt. Eldstemann er helt anderledes. Målrettet, bestemt og tenker helhet. Tvillingene tenker en halv del hver.

Anonymkode: 378c9...a7c

[AnonymBruker]

At tenåringsjenter kaver voldsomt med klær og utseende og personlig hygiene er vel helt normalt, ja  

Anonymkode: dbb7a...d0d

[Jytte]

Var vant til å ordne meg selv fordi mine foreldre som regel allerede var på jobb. Dusjet på kvelden.

Litt sminke, en runde med hårbørsten, tannpuss, men når jeg var femten ga jeg blaffen og lot være å sminke meg til hverdags. La frem klær kvelden før. Brukte ofte for tynne klær på vinteren, men tålte kulda "godt", var forfengelig. 

Måtte også i stallen, lufte hundene, lage matpakke og litt frokost fra jeg var tolv. 

Når jeg ble femten brukte jeg å stå opp fem, likte å ha alenetid, og laget frokost til de andre. Så sjelden på tv, måtte ha alenetid på kvelden også, etter å ha deltatt på fritidsaktiviteter, pluss ansvar for dyrene (alt av ansvar var ikke mitt alene). 

Som tenåring ville ikke alltid sønnen min ha frokost, men jeg ba han ta seg i alle fall et glass sjokolademelk eller juice. Viktig å få litt energi for å lære bedre, sa jeg. Matpakka kom ofte i retur. Men det var bare i en kort periode, han lærte seg å kjøpe salat og bagetter heller enn skolebrød. Jeg hadde egentlig ikke råd til at han kjøpte lunsj, men han jobbet som avisbud. I tillegg fikk han lommepenger. Det meste av pengene sparte han heldigvis. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

16-åringen som akkurat har startet på videregående må ut døra 0720 for å rekke skolen 0815, står opp 0700. Jeg lager som regelt matpakke så hun ikke bruker penger på Rema hver dag. Er generelt en vims, men har likevel grei kontroll på tilværelsen. Har aldri trengt å be henne rydde rommet, hun tar det selv når det trengs (arvet noen gener fra faren som lillesøster og jeg mangler). Hun er god i skrivefagene, men hater matte (går yrkesfag nå). Hun hadde vel vært våken til 00-01 om jeg ikke hadde minnet henne på å legge seg. Jeg er fornøyd med at hun prioriterer søvn foran å stå foran speilet i en evighet (hun har litt "me time" på badet på kvelden og renser hud og ordner hår). 

11-åringen som har 5 min. å gå til skolen står opp 07-0720, skal også være på skolen 0815 😄 Hun legger ofte frem klær kvelden før og prøver å være i seng kl. 22. Fikser selv lunch som regel. Hun er et mattehue, generelt flink på skolen. Hun er mye mer rotete enn storesøster og rydder ikke rommet frivillig (ser som regel halvveis bomba ut, hun er lik meg).

Begge er svært kjærlige og trenger mye kos, må pakke dyna rundt begge og gi nattaklem. De krangler sjelden, de er mer i hver sin verden (begynner å gå seg til nå som de har mer like interesser). Eldste kommer fortsatt inn på natta en sjelden gang om hun har mareritt, kan ikke huske sist yngste kom inn og vekket meg.

De er ganske ulike, men jeg håper likevel de blir venner når de bli eldre. Jeg føler jeg så langt har sluppet veldig billig unna sammenlignet med mange jente/tenåringsforeldre, vi krangler knapt, men jeg er spent på hva som skjer når 11-åringen virkelig kommer i puberteten 🙄

Anonymkode: 8b429...a05

Spiser ikke 16 åringen frokost?

Ts 

Anonymkode: 23847...8fd

[AnonymBruker]

Jeg husker disse tenåringsdagene selv, det var titt og stadig at min mor kjeftet og ropte på meg på vei ut døra, for jeg holdt jo på som du beskriver datteren din.

Jeg tror nok det beste er å bare vike unna, altså hold deg i sengen eller hva du enn gjør så tidlig på morgenen. Aldri skjønt hvorfor min mor satt parat i sofaen for å «sende» meg avgårde når hun strengt talt bare irriterte seg og gjorde dagen min dårlig ved å gi meg kjeft og frekke kommentarer.

Ikke lag matpakke, da lærer hun at hun faktisk må lage denne selv. La henne stå opp selv, du hører nok raskt om hun står opp til rett tid eller ikke så får du eventuelt vekke henne om du ser at det begynner å bli dårlig tid.

Er du der fordi du selv skal ut døra, så stå heller opp tidligere selv slik at du er ferdig så går du en helt annen plass i huset mens hun ordner seg for dagen. Ut av syne ut av sinn bruker jeg å tenke, for dere begges del.

 

Anonymkode: 32ab2...f2e

[AnonymBruker]

Jytte skrev (5 timer siden):

Var vant til å ordne meg selv fordi mine foreldre som regel allerede var på jobb. Dusjet på kvelden.

Litt sminke, en runde med hårbørsten, tannpuss, men når jeg var femten ga jeg blaffen og lot være å sminke meg til hverdags. La frem klær kvelden før. Brukte ofte for tynne klær på vinteren, men tålte kulda "godt", var forfengelig. 

Måtte også i stallen, lufte hundene, lage matpakke og litt frokost fra jeg var tolv. 

Når jeg ble femten brukte jeg å stå opp fem, likte å ha alenetid, og laget frokost til de andre. Så sjelden på tv, måtte ha alenetid på kvelden også, etter å ha deltatt på fritidsaktiviteter, pluss ansvar for dyrene (alt av ansvar var ikke mitt alene). 

Som tenåring ville ikke alltid sønnen min ha frokost, men jeg ba han ta seg i alle fall et glass sjokolademelk eller juice. Viktig å få litt energi for å lære bedre, sa jeg. Matpakka kom ofte i retur. Men det var bare i en kort periode, han lærte seg å kjøpe salat og bagetter heller enn skolebrød. Jeg hadde egentlig ikke råd til at han kjøpte lunsj, men han jobbet som avisbud. I tillegg fikk han lommepenger. Det meste av pengene sparte han heldigvis. 

 

Du var jo et prakteksemplar av en ung jente høres det ut som.

Ts 

Anonymkode: 23847...8fd

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har tvillinger og de er som natt og dag. Det er nesten som de skulle fått en personlighet på deling. Det den ene er god på er den andre dårlig på og motsatt. Eldstemann er helt anderledes. Målrettet, bestemt og tenker helhet. Tvillingene tenker en halv del hver.

Anonymkode: 378c9...a7c

😅😅😅

Anonymkode: 9e227...667

[Jytte]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du var jo et prakteksemplar av en ung jente høres det ut som.

Ts 

Anonymkode: 23847...8fd

Nei, absolutt ikke. Det hendte jeg skulket skolen og forfalsket meldingsboka, og tok par, tre øl i helgene. Ikke når jeg var tolv, men... Og jeg smugrøyka, men slutta da jeg var 12,5 år. Begynte dessverre igjen når jeg var 16, skulle bare ta par trekk, men da var det gjort. Jeg kunne være frekk mot spesielt en lærer og rektor i 6.klasse (og det var gjensidig), det året jeg fylte 13, heldigvis varte det bare i ett skoleår fordi de flyttet og slutta. Da fikk jeg nedsatt oppførselskarakter. Måtte sitte igjen på skolen flere ganger, i alle fall to eller tre, sammen med en venninne. 

Jeg var veldig sta, egenrådig og ikke minst veslevoksen.

Men til tross for alt dette var jeg flink til å ta ansvar, både hjemme og for dyrene våre. Ble formann i elevrådet etter hvert og hadde sunne fritidsaktiviteter.