Samboer er direkte slem og stresser meg

[AnonymBruker]

Hei,

Vi har nylig funnet ut av at jeg er gravid. Ca 6-7 uker på vei. Samboer tar veldig lite hensyn, og akkurat nå ligger jeg på sofaen og bare gråter  

Greia er at jeg sliter veldig med at det skjer ting og er vondt i livmoren på kveldstid når han forventer kos og sex. Derfor blir jeg fortvila og må kjefte hver kveld fordi jeg ikke ønsker å bli klådd på før jeg eventuelt er klar for det. For jeg er en veldig stressa person, jobber bla som nattevakt og har masse ting rundt meg nå som er sårt og vondt- i tillegg til at jeg er livredd for å spontanabortere. Senga er min friplass. Jeg skal kunne ligge der uten å måtte vri meg eller legge meg lengst mulig unna fordi jeg er redd for at hånden hans legger seg oppå magen min. Det høres jo helt tullete ut, men fordi jeg sliter med angst så roer jeg meg aldri ned for dagen før jeg ligger i sengen. Det er først da jeg kjenner på at jeg puster og lander for dagen. Og smertene i livmoren. Da orker man ikke en kald hånd. Da vil man helst ligge alene. 
Jeg mistenker også at det er noe med hjertet mitt noe vi har mistenkt en stund, fordi jeg ofte har hjertekramper og kan sitte våken til langt ut på natt med smerter i brystet som kommer og går. Ofte forverres dette hvis jeg har grått mye samme dag og hatt mye angst. Idag har jeg det. Så da trenger jeg å ligge nærmest døra så jeg får lukket den opp og trekt pusten ordentlig, for jeg får ofte sånn panikk. Samboer nekter plent og sier at han skal opp først på morgenen så han ligger ytterst. Jeg starter jo å hylgråte og kjefte og prøve å forklare og virker jo gæren fordi at noe som hjelper meg så mye, skal han være vanskelig på.  Så nå la jeg meg på sofaen, gråter og har kjempevondt i magen men også inni meg. For han ser på meg som hysterisk, ikke for situasjonen slik den er. Jeg er kjempe redd for lille i magen ;( hva skal jeg gjøre? Jeg prøver å snakke rolig med han etter en stund, men han er veldig barnslig og står på sitt.. og tenker ikke over at jeg på ekte blir desperat etter å bli hørt. For han er nemlig sur for det med kos i sengen, og lager dårlig stemning og snur seg på trass ogsånt når jeg forklarer det med magen. 
 

Jeg trengjer råd :/

Anonymkode: f4150...909

[AnonymBruker]

Stakkars fyr

Anonymkode: 88df6...d83

[AnonymBruker]

TS her igjen

Det skal også sies at jeg glemte å nevne at han begynte å tulle med meg om at babyen ikke skulle ligge i sengen vår- siden hans barn som er 8 og 11 ikke får. Og da startet ballen å rulle 😕

Anonymkode: f4150...909

[AnonymBruker]

Tja..han kunne kanskje tatt mer hensyn til deg, det er vel ikke så stort tap å måtte bytte side på senga.
Men..du er jo uten tvil hysterisk da. Skjønner at det kan være vanskelig for ham å hele tiden ta hensyn til de psykiske sykdommene dine.

Anonymkode: 05fe8...c03

[orkide1]

Vil du virkelig ha barn med han her?

[AnonymBruker]

Du må få deg en legetime å sjekke hjertet ditt, og så må du be om blodprøver av vitamin og mineral nivåene dine , for mangler her kan påvirke organene dine så de ikke fungerer normalt .
Du bør også sette deg ned å tenke over hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv med å roe deg ned . Pusteteknikker er ofte effektive her . Les deg litt opp om fordelene riktig pusting har for kropp og sinn 

Anonymkode: 064bb...a81

[AnonymBruker]

orkide1 skrev (Akkurat nå):

Vil du virkelig ha barn med han her?

Er du sikker på at du har lest samme innlegg som meg? Hva er det han gjør som er så grusomt? Er litt kjip ved å ikke ville bytte sengeplass er det eneste jeg ser.

TS skriver at han "forventer kos og sex", men det eneste eksempelet hun kommer med er at han hviler hånda si på magen hennes, og at hun deretter friker ut pga. det.

Anonymkode: 05fe8...c03

[AnonymBruker]

Du bør også revurdere jobben din, ikke si opp men si at du krever tilrettelegging, gravide bør ikke jobbe natt.

Anonymkode: 1a3d8...d7f

[orkide1]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du sikker på at du har lest samme innlegg som meg? Hva er det han gjør som er så grusomt? Er litt kjip ved å ikke ville bytte sengeplass er det eneste jeg ser.

TS skriver at han "forventer kos og sex", men det eneste eksempelet hun kommer med er at han hviler hånda si på magen hennes, og at hun deretter friker ut pga. det.

Anonymkode: 05fe8...c03

Fordi dette forholdet virker jo til å ha helt insane dårlig kommunikasjon? De kan jo umulig snakke normalt sammen? Har hun sagt ifra at hun ikke vil bli tatt på bør jo dette respekteres.

Har hun vondt og det må han jo ta hensyn til, hun har i tillegg angst. Det høres rett og slett ut som noe som kommer til å bli veldig tungt for begge, altså det å få et barn.  TS, bør få hjelp til angsten i alle fall

[AnonymBruker]

Skal du få en baby inn i dette her?  

Anonymkode: dd1e9...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal du få en baby inn i dette her?  

Anonymkode: dd1e9...8ca

Ja. For ellers er han fantastisk på så mange måter. Men dette er ett problem og vi sliter med å komme oss ut av «krangle bobla» fordi jeg gråter og prøver å forklare hva jeg føler og tenker, og han har aldri innrømma en eneste feil eller mangel hos seg selv, så problemet er at jeg vet at jeg ikke ønsker å krangle og være saklig, men han stopper aldri opp og sier «kom, legg deg her, unnskyld» han legger seg fornøyd på sin side og har i stedet «vunnet» noe som bygger opp til mer krangling om jeg ikke trekker meg unna

Anonymkode: f4150...909

[AnonymBruker]

orkide1 skrev (8 minutter siden):

Fordi dette forholdet virker jo til å ha helt insane dårlig kommunikasjon? De kan jo umulig snakke normalt sammen? Har hun sagt ifra at hun ikke vil bli tatt på bør jo dette respekteres.

Har hun vondt og det må han jo ta hensyn til, hun har i tillegg angst. Det høres rett og slett ut som noe som kommer til å bli veldig tungt for begge, altså det å få et barn.  TS, bør få hjelp til angsten i alle fall

Enig i at det virker som at de har dårlig kommunikasjon, jeg reagerte bare på at det så ut som at du hovedsakelig la skylden på ham. Når TS reagerer på å få "nei" på spørsmål om å bytte sengeplass slik: "Jeg starter jo å hylgråte og kjefte", så tror jeg problemet hovedsakelig ligger et annet sted enn hos ham.

Helt enig i at TS bør oppsøke hjelp om hun ikke får det allerede. Jeg er sikkert kjempeslem nå, men det virker ikke for meg som at å få barn i denne situasjonen her var så veldig lurt. Hadde det vært meg hadde jeg avbrutt svangerskapet, hvis det ikke er for sent..

Anonymkode: 05fe8...c03

[AnonymBruker]

Sitat

han legger seg fornøyd på sin side og har i stedet «vunnet» noe som bygger opp til mer krangling om jeg ikke trekker meg unna

Jeg tviler på at han er fornøyd i den situasjonen du beskriver. Er nok bare lei av krangelen og mas fra en ustabil partner.
PS. at han legger seg på sin vante plass og ikke fortsetter å krangle, "bygger ikke opp til mer krangling", det virker på meg som om det er du som ikke klarer å la være å hause deg opp.

Er enig med deg i at han godt kunne ha byttet side med deg, siden det tydeligvis er veldig viktig for deg (selv om grunnene dine ikke er så veldig logiske). Mistenker dog at han er lei av å måtte justere seg etter mange slike rare ideer..men det er bare spekulering fra min side.

Anonymkode: 05fe8...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hei,

Vi har nylig funnet ut av at jeg er gravid. Ca 6-7 uker på vei. Samboer tar veldig lite hensyn, og akkurat nå ligger jeg på sofaen og bare gråter  

Greia er at jeg sliter veldig med at det skjer ting og er vondt i livmoren på kveldstid når han forventer kos og sex. Derfor blir jeg fortvila og må kjefte hver kveld fordi jeg ikke ønsker å bli klådd på før jeg eventuelt er klar for det. For jeg er en veldig stressa person, jobber bla som nattevakt og har masse ting rundt meg nå som er sårt og vondt- i tillegg til at jeg er livredd for å spontanabortere. Senga er min friplass. Jeg skal kunne ligge der uten å måtte vri meg eller legge meg lengst mulig unna fordi jeg er redd for at hånden hans legger seg oppå magen min. Det høres jo helt tullete ut, men fordi jeg sliter med angst så roer jeg meg aldri ned for dagen før jeg ligger i sengen. Det er først da jeg kjenner på at jeg puster og lander for dagen. Og smertene i livmoren. Da orker man ikke en kald hånd. Da vil man helst ligge alene. 
Jeg mistenker også at det er noe med hjertet mitt noe vi har mistenkt en stund, fordi jeg ofte har hjertekramper og kan sitte våken til langt ut på natt med smerter i brystet som kommer og går. Ofte forverres dette hvis jeg har grått mye samme dag og hatt mye angst. Idag har jeg det. Så da trenger jeg å ligge nærmest døra så jeg får lukket den opp og trekt pusten ordentlig, for jeg får ofte sånn panikk. Samboer nekter plent og sier at han skal opp først på morgenen så han ligger ytterst. Jeg starter jo å hylgråte og kjefte og prøve å forklare og virker jo gæren fordi at noe som hjelper meg så mye, skal han være vanskelig på.  Så nå la jeg meg på sofaen, gråter og har kjempevondt i magen men også inni meg. For han ser på meg som hysterisk, ikke for situasjonen slik den er. Jeg er kjempe redd for lille i magen ;( hva skal jeg gjøre? Jeg prøver å snakke rolig med han etter en stund, men han er veldig barnslig og står på sitt.. og tenker ikke over at jeg på ekte blir desperat etter å bli hørt. For han er nemlig sur for det med kos i sengen, og lager dårlig stemning og snur seg på trass ogsånt når jeg forklarer det med magen. 
 

Jeg trengjer råd 😕

Anonymkode: f4150...909

Du er rar. 

Anonymkode: 9a36e...94c

[AnonymBruker]

Sikker på at du er klar for barn?🙄 Du høres sykt stressa ut. 

Anonymkode: 37a84...ca5

[AnonymBruker]

Men ts… får du noe hjelp for angsten din? Jeg skal ikke komme og di at det du kjenner på ikke er reelt, for det er det i aller høyeste grad. Har slitt med angst selv og ser panikken i det du skriver.

Må være dønn ærlig her, samboeren din er ikke vanskelig med deg, han forventer og forholder seg slik man ville gjort om du ikke hadde hatt angst - han forstår ikke hvor viktig dette er for deg. Jeg har ocd og min mann synes fremdeles etter 10 år at det er kjempegøy å trigge den, han forstår nok fremdeles ikke fullt ut hvor mye det påvirker meg.

Prøv å pust med magen nå, tell til 10 og la tårene renne seg ferdig før du går og legger deg igjen. Ta gjerne en prat med din kjøre når du er rolig i morgen og forklar på en skikkelig måte hvordan du har det når du ligger på feil side av sengen eller han ymter frempå om sex.

Dette går bra!  

Anonymkode: 68a15...56f

[AnonymBruker]

Du trenger virkelig hjelp for å dempe angsten din! Du virker veldig stresset og fokuserer ekstremt mye på deg selv og alt du sliter med. 

Anonymkode: 97e51...54b

[AnonymBruker]

Noen ganger er det veldig lurt å ikke få barn. 

Anonymkode: e26b9...76c

[AnonymBruker]

Det er så jævlig å føle at partneren ikke lytter eller forstår. Man blir desperat. Jeg forstår frustrasjonen din. Du vil bare at han skal forstå deg.

Anonymkode: 94cd4...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS her igjen

Det skal også sies at jeg glemte å nevne at han begynte å tulle med meg om at babyen ikke skulle ligge i sengen vår- siden hans barn som er 8 og 11 ikke får. Og da startet ballen å rulle 😕

Anonymkode: f4150...909

Hvorfor begynte ballen å rulle pga dette…?

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tja..han kunne kanskje tatt mer hensyn til deg, det er vel ikke så stort tap å måtte bytte side på senga.
Men..du er jo uten tvil hysterisk da. Skjønner at det kan være vanskelig for ham å hele tiden ta hensyn til de psykiske sykdommene dine.

Anonymkode: 05fe8...c03

Dette. 

Anonymkode: 0ab24...761