Når bør man bli forelsket og må alle forhold starte med forelskelse?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid blitt hodestups forelsket kjapt på de jeg har vært med, gått på mange smeller for å si det sånn. . Siste året har jeg prøvd å date mer voksent, gå på middager, teater, museumer, skitur, fjelltur og lignende familieaktiviteter og ikke fyll og sex som var sånn jeg ble kjent med menn før. Jeg har så langt ikke opplevd å bli forelsket i noen av de jeg har datet siste året men jeg verdsetter selskapet og vesenet deres på en helt annen måte enn jeg har gjort med menn før. Kommer nær de som mennesker og har mange gode samtaler, føler jeg utvikler meg som menneske og bygger meningsfulle relasjoner. 

Dater en nå som er et godt kjæresteemne og vi er så å si som kjærester sammen men forelskelsen lar vente på seg. Er glad i han på et eller annet nivå for det ville såret meg om han flørtet med andre men jeg er ikke på tuppa etter han. Er det fornuftig å bygge forhold på den trygge måten uten en blendende forelskelse eller må man ha forelskelsen for å kunne bygge et forhold? Litt usikker på om jeg hopper over et viktig trinn 

Anonymkode: 9a337...c7f

[AnonymBruker]

Man kan elske uten å gå via forelskelsen 

Anonymkode: 50b02...5aa

[orkide1]

Forelskelse gjør virkelig blind. Det er bra at den ikke er enorm, spesielt i starten, tenker jeg. Dessuten er forelskelse og kjærlighet to helt separate ting.

[AnonymBruker]

Så lenge du er seksuelt tiltrukket av han, liker personligheten og liker hvordan han får deg til å føle deg, så tenker jeg det er et bra grunnlag.
Personlig, er der en seksuell tiltrekning og jeg liker han, så blir jeg også forelsket

Anonymkode: aa85f...b6e

[AnonymBruker]

orkide1 skrev (3 minutter siden):

Forelskelse gjør virkelig blind. Det er bra at den ikke er enorm, spesielt i starten, tenker jeg. Dessuten er forelskelse og kjærlighet to helt separate ting.

Ja det er det jeg har brent meg på før.. Forelskelse gjør blind og jeg har endt i dårlige forhold og funnet meg i altfor mye! Jeg gikk i terapi og bestemte meg for å date mer fornuftig og voksent, bruke god tid på å bli ordentlig kjent og se an personen og se om vi har felles verdier til å bygge et godt vennskap i bunn. Men så undrer jeg da om det kun er vennskap når det ikke er forelskelse i bildet og at det er jeg som bare "leker kjærester" fordi jeg setter pris på selskapet, eller om det kan vokse ekte kjærlighet ut av det selvom de sterke følelsene ikke er der til tross for at vi har møttes i flere måneder nå 🤔🙏 

Anonymkode: 9a337...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så lenge du er seksuelt tiltrukket av han, liker personligheten og liker hvordan han får deg til å føle deg, så tenker jeg det er et bra grunnlag.
Personlig, er der en seksuell tiltrekning og jeg liker han, så blir jeg også forelsket

Anonymkode: aa85f...b6e

Det var seksuell tiltrekning med han i begynnelsen men kanskje ikke så mye nå lenger. Han er et trygt kort kan man si og vi har bra sex men jeg ivrer ikke etter han på samme måten som jeg har gjort med de jeg har vært håpløst forelsket i

Anonymkode: 9a337...c7f

[orkide1]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var seksuell tiltrekning med han i begynnelsen men kanskje ikke så mye nå lenger. Han er et trygt kort kan man si og vi har bra sex men jeg ivrer ikke etter han på samme måten som jeg har gjort med de jeg har vært håpløst forelsket i

Anonymkode: 9a337...c7f

Tror ikke du skal sammenligne han med de du har vært "sykt forelsket i" ettersom dette er jo bare hormoner og man blir rett og slett gal en periode... Har du derimot funnet en sykt bra fyr, så bør man pleie dette. Gresset er grønnest der man vanner det:-)

Du kan jo heller tenke på hva som skjedde med de andre folkene, hvorfor det ikke fungerte likevel- selv om du var kjempeforelsket?

[AnonymBruker]

Fortsettelse: det er fortsatt seksuell tiltrekning, den er ikke fraværende. Men det er ikke sånn at jeg vil kaste meg over han hele tiden som jeg har vært med menn jeg har vært forelsket i. Noen ganger har jeg ikke lyst på sex med han og det føles litt som vi er et gammelt ektepar allerede hehe, trygt og stabilt! Og det er egentlig den tryggheten og stabiliteten jeg ønsker men det er uvant å ikke ha den magnetiske gærne våryre forelskelsen

Anonymkode: 9a337...c7f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Fortsettelse: det er fortsatt seksuell tiltrekning, den er ikke fraværende. Men det er ikke sånn at jeg vil kaste meg over han hele tiden som jeg har vært med menn jeg har vært forelsket i. Noen ganger har jeg ikke lyst på sex med han og det føles litt som vi er et gammelt ektepar allerede hehe, trygt og stabilt! Og det er egentlig den tryggheten og stabiliteten jeg ønsker men det er uvant å ikke ha den magnetiske gærne våryre forelskelsen

Anonymkode: 9a337...c7f

Hvordan er han da? Kaster ha seg over deg, eller er han også lunken?

Anonymkode: aa85f...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan er han da? Kaster ha seg over deg, eller er han også lunken?

Anonymkode: aa85f...b6e

Han er ganske kosete og tent på meg, vi er mye fysiske med hverandre utenom sex også men begge er enige om å gå sakte frem. 

Anonymkode: 9a337...c7f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Han er ganske kosete og tent på meg, vi er mye fysiske med hverandre utenom sex også men begge er enige om å gå sakte frem. 

Anonymkode: 9a337...c7f

Det er jo positivt. Vet ikke hvor lenge dere har datet, men når du trives i hans selskap, så kan du vel fortsette å bli kjent med han. 

Anonymkode: aa85f...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fortsettelse: det er fortsatt seksuell tiltrekning, den er ikke fraværende. Men det er ikke sånn at jeg vil kaste meg over han hele tiden som jeg har vært med menn jeg har vært forelsket i. Noen ganger har jeg ikke lyst på sex med han og det føles litt som vi er et gammelt ektepar allerede hehe, trygt og stabilt! Og det er egentlig den tryggheten og stabiliteten jeg ønsker men det er uvant å ikke ha den magnetiske gærne våryre forelskelsen

Anonymkode: 9a337...c7f

Det er sånn det var med meg og kjæresten også. Men det interessante er at istedenfor at vi gikk fra å være dødsforelsket og pule hele dagen det første året, så tok ting seg istedet opp etter 1-2 år. Så omvendt av mange andre forhold. 

Anonymkode: 50b02...5aa

[AnonymBruker]

Jeg ble aldri forelsket i starten i mannen min. Jeg syns han var superkjekk, vi hadde god kjemi, men den følelsen av forelskelse jeg følte «alltid før» så raskt med andre kom ikke. Jeg skulle bare ha det gøy som singel. Så feil man ta. Nå er vi sammen på 15 året med barn. Jeg begynte å kjenne på forelskelse først uti forløpet, kanskje 8 måneder fra vi møttes og ble enige om å bli kjærester, og jeg får fremdeles følelser av forelskelse, sommerfugler i magen  

Anonymkode: b4ed8...4d5