Jeg er så lei av å gå i terapi og har lyst på pause men psykologen ble sur

[AnonymBruker]

Jeg har gått i terapi to ganger i uka i over et år. Det har vært veldig krevende,  jeg har kommet langt og jobbet hardt men kjenner at jeg vil være mer med venner og familie og glemme alt det vonde og fortsette livet mitt. Klarer ikke fungere som normalt når jeg går i terapi så ofte og det ødelegger for sosialt samvær osv så ALT livet mitt har handlet om har vært terapi terapi terapi det siste året! Fortalte psykologen at jeg trengte en pause og han ble sur og sa at det kunne jeg ikke! Jeg måtte fortsette intens terapi og ikke prioritere å prøve å leve som normalt. Jeg vet ikke om jeg orker mere terapi og lurer på om han kanskje bare prøver å tappe meg for penger? Er privatpsykolog og sikkert halve lønnen hans kommer fra meg 

Er det flere som har kommet til det punktet jeg er nå hvor du bare vil glemme det vonde og komme deg videre?

Anonymkode: 27e53...803

[AnonymBruker]

Er du sikker på at han ble sur? Det høres mer ut som en (over)tolkning fra din side. Det virker videre som om ham kom med et faglig råd. At halve lønnen kommer fra deg er vel tvilsomt. Helprivate har gjerne 6 konsultasjoner om dagen. 

Samtidig er det jo helt opp til deg om du vil avslutte. Det er jo helt frivillig å gå i terapi.  

Anonymkode: c0c1b...cf0

[AnonymBruker]

Jeg synes ditt synspunkt høres fornuftig og gjennomtenkt ut. Ta en pause. Det kan være lurt og sunt. Det høres ut som du er klar for noe annet. Lytt til deg selv. 

Anonymkode: 4f225...65c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du sikker på at han ble sur? Det høres mer ut som en (over)tolkning fra din side. Det virker videre som om ham kom med et faglig råd. At halve lønnen kommer fra deg er vel tvilsomt. Helprivate har gjerne 6 konsultasjoner om dagen. 

Samtidig er det jo helt opp til deg om du vil avslutte. Det er jo helt frivillig å gå i terapi.  

Anonymkode: c0c1b...cf0

Ikke direkte sur men tydelig opprørt og snurt. Sukket høyt og la fra seg notatblokken,  la armene i kors og liksom akuratt som han syntes jeg var vrang og hadde kastet bort tiden hans. Prøvde å overtale meg til å se viktigheten av terapi, klart jeg ser viktigheten av det men jeg trenger litt pusterom også. Har ikke noe liv lenger siden alt handler om terapi 

Anonymkode: 27e53...803

[orkide1]

Du har gått i terapi i over ett år, det er lenge. Om du føler deg bra skal du absolutt ikke trenge å gå i terapi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke direkte sur men tydelig opprørt og snurt. Sukket høyt og la fra seg notatblokken,  la armene i kors og liksom akuratt som han syntes jeg var vrang og hadde kastet bort tiden hans. Prøvde å overtale meg til å se viktigheten av terapi, klart jeg ser viktigheten av det men jeg trenger litt pusterom også. Har ikke noe liv lenger siden alt handler om terapi 

Anonymkode: 27e53...803

Jeg tror fortsatt du overtolker, men hva har det å si? Vil du slutte, så slutter du. 

jeg tenker dessuten at du overdriver noe enormt når 2x45 min pr uke blir til "alt handler om terapi", og det er ved kanskje denne overtolkningen mm som er ditt problem. Men som sagt, det er bare å slutte.  

Anonymkode: c0c1b...cf0

[AnonymBruker]

Ring fylkeslegen/helsetilsynet og drøft saken med dem. Jeg vet ikke hvilke helseutfordringer du har, men i mange tilfeller er dette i overkant mye terapi. Psykologen har et ansvar for å ikke belaste deg uforsvarlig mye økonomisk. 

Anonymkode: 697d5...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror fortsatt du overtolker, men hva har det å si? Vil du slutte, så slutter du. 

jeg tenker dessuten at du overdriver noe enormt når 2x45 min pr uke blir til "alt handler om terapi", og det er ved kanskje denne overtolkningen mm som er ditt problem. Men som sagt, det er bare å slutte.  

Anonymkode: c0c1b...cf0

2 dager i uka med terapi er heftig. En blir værende i det kjipe hele tiden, og en blir veldig utmattet og trøtt av terapi. 
Det er ikke bare de to timene i uka.. er du seriøs? Men tankene før terapien, og dagene etter. Det hun jobber med ligger fremme hele tiden, og forstyrrer livet hennes. 
Hva med å kutte ned til en time i uka? Eller noen uker uten? 
hvis du betaler 10.000 i mnd på privatpsykokog skjønner jeg at dette er god inntekt for han- og veldig dyrt for deg 

Anonymkode: 116cb...33f

[AnonymBruker]

Håper du har frikort. 

Anonymkode: 0a927...6b9

[Mona123]

Hva med å trappe ned? Virker litt drastisk å ta helt pause, hvis du I utgangspunktet har gått to ganger i uka? 

[AnonymBruker]

Hvis han faktisk blir sur, altså så du får det med deg, så er jo det særdeles lite profesjonelt. Jeg tenker at psykologens følelser er ikke ditt ansvar, på ingen måte.

Og joda, har absolutt ville ha pause, har gått mye i behandling selv, og til tider trappet ned etter eget ønske. I hovedsak offentlig, men ble henvist til privat psyk.spes. og gikk der et års tid før jeg sluttet. Det fungerte ikke med den behandleren. Tenkte aldri over om han ble sur for det.

Offentlig ordning da, så betalte ikke stort selv.

Anonymkode: 17b73...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ring fylkeslegen/helsetilsynet og drøft saken med dem. Jeg vet ikke hvilke helseutfordringer du har, men i mange tilfeller er dette i overkant mye terapi. Psykologen har et ansvar for å ikke belaste deg uforsvarlig mye økonomisk. 

Anonymkode: 697d5...fc1

helsetilsynet? Ts kan jo bare slutte? 

Anonymkode: c0c1b...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

2 dager i uka med terapi er heftig. En blir værende i det kjipe hele tiden, og en blir veldig utmattet og trøtt av terapi. 
Det er ikke bare de to timene i uka.. er du seriøs? Men tankene før terapien, og dagene etter. Det hun jobber med ligger fremme hele tiden, og forstyrrer livet hennes. 
Hva med å kutte ned til en time i uka? Eller noen uker uten? 
hvis du betaler 10.000 i mnd på privatpsykokog skjønner jeg at dette er god inntekt for han- og veldig dyrt for deg 

Anonymkode: 116cb...33f

Takk for at du skrev det! Er nettopp det, blir veldig intenst og jeg har ikke jobb, klarer ikke være med venner eller familie før og etter psykologtimen og dagene i mellom fordi alt handler om å prosessere og holde meg mest mulig i sjakk. Det er utmattende og det er nettopp det du sier at man blir værende i det kjipe heeeele tiden og alt det vonde ligger fremme og det er ikke tid til å pakke det ned igjen for å få litt pause. 

Vil ikke slutte for godt i terapi men kunne trengt noen uker eller månede pause men det var visst helt uhørt å si til behandleren min... 😕 Da er jeg redd det står mellom å fortsette og fortsatt ikke få leve livet mitt noe, eller å slutte helt men vil ikke komme på dårlig fot med en som i utgangspunktet har hjulpet meg mye.

Anonymkode: 27e53...803

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener med at det er krevende, TS. Har selv gått til psykolog ukentlig i et år, og det tok langt mer tid pr uke enn bare de 45 minuttene på kontoret hans. Dagen før timen kjente jeg alltid på uroen over at keg skulle dit, og dagene etter timen gikk til å prosessere og bearbeide alt. Ble ofte gående med mye tankevirksomhet som tok opp all plassen i hjernen min, og slappet ikkje ordentlige av i løpet av hele det året. Min psykolog ble heller ikke veldig fornøyd med at jeg sluttet, men for meg var det en byrde som ble løftet fra skuldrene mine. Noen uker etter siste samtale klarte jeg å slappe skikkelig av og nyte mer av dagene igjen. Ikke fordi han klarte å behandle meg, for det klarte han ikke, men fordi jeg var så lykkelig over å ha takketale for meg hos ham.

Dessuten, når en psykolog blir synlige sur, tenker jeg han har noen issues. Aldri opplevd at f eks en fastlege, fysioterapeut eller frisør har blitt sur fordi jeg har byttet til en annen. Det er en del av det at vi har valgfrihet.

Anonymkode: 44e9f...28d

[AnonymBruker]

takketale = takket

Anonymkode: 44e9f...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vil ikke slutte for godt i terapi men kunne trengt noen uker eller månede pause men det var visst helt uhørt å si til behandleren min... 😕 Da er jeg redd det står mellom å fortsette og fortsatt ikke få leve livet mitt noe, eller å slutte helt men vil ikke komme på dårlig fot med en som i utgangspunktet har hjulpet meg mye.

Anonymkode: 27e53...803

Han får jo betalt for å hjelpe deg så du skal ikke føle noen takknemlighetsgjeld til han. 

At han blir sur eller snurt fordi du vil trappe ned eller ta en pause høres veldig uproffesjonelt ut av psykologen. 

I din situasjon, om jeg var din venn eller om det var meg det var snakk om, så ville jeg sagt i fra til psykologen at det var problematisk at han virket sur over at jeg ønsker å ta pause og at det virker rart. 

Jeg skjønner godt at du trenger et pusterom og jeg håper du når gjennom til psykologen og får en pause. Du kan sette deg på liste hos en annen psykolog og bytte hvis du føler at det blir et skjevt forhold mellom deg og psykologen din også. Kanskje du kan få en med avtale slik at du kun betaler egenandel også. 

Anonymkode: 48355...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg tror fortsatt du overtolker, men hva har det å si? Vil du slutte, så slutter du. 

jeg tenker dessuten at du overdriver noe enormt når 2x45 min pr uke blir til "alt handler om terapi", og det er ved kanskje denne overtolkningen mm som er ditt problem. Men som sagt, det er bare å slutte.  

Anonymkode: c0c1b...cf0

Det handler jo om mye mer enn de 2x45min, som det er forklart godt lengre oppe i tråden. 

Jeg har gått i behandling i ca 4 år, traumebehandling pga cptsd. Jeg gikk en gang i uken og det var mer enn nok. Behandler mente jeg burde gå to ganger i uken, men hun skjønte samtidig at jeg ikke hadde kapasitet til det. Det krever mye av en å gå i slik behandling, det er tungt både før og etter timene. Vi hadde av og til pauser, feks om sommeren (ferie selvsagt), rundt jul og om jeg hadde andre ting jeg skulle/måtte på. Slik at jeg fikk sjansen til å hente meg litt inn og for å få litt pause.

Har du rett behandler? Får du rett behandling?

Anonymkode: cd86e...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for at du skrev det! Er nettopp det, blir veldig intenst og jeg har ikke jobb, klarer ikke være med venner eller familie før og etter psykologtimen og dagene i mellom fordi alt handler om å prosessere og holde meg mest mulig i sjakk. Det er utmattende og det er nettopp det du sier at man blir værende i det kjipe heeeele tiden og alt det vonde ligger fremme og det er ikke tid til å pakke det ned igjen for å få litt pause. 

Vil ikke slutte for godt i terapi men kunne trengt noen uker eller månede pause men det var visst helt uhørt å si til behandleren min... 😕 Da er jeg redd det står mellom å fortsette og fortsatt ikke få leve livet mitt noe, eller å slutte helt men vil ikke komme på dårlig fot med en som i utgangspunktet har hjulpet meg mye.

Anonymkode: 27e53...803

Syntes det er et sunnhetstegn av deg at du vil legge til side alt det kjipe og konsentrere deg om livet ditt etter en periode med så intens terapi. Ting må ikke bearbeides ihjel heller, det viktige er at du føler deg klar til pause eller klar til å gå videre. Klar til å fortsette livet ditt. 

Psykologens følelser skal aldri påvirke avgjørelsene dine eller belastes deg. Det var veldig uprofesjonelt. 

Anonymkode: 50d24...09f