La 17-åring flytte til kjæresten?

[AnonymBruker]

Har en 17-åring som higer etter å flytte til kjæresten. Kjæresten er enebarn, vet ikke per nå hva foreldrene vil syntes om noe sånt. De er vant til at mitt barn overnatter der en del, typ helger/ferier.

HVIS man skal si ja jøss, kjør på - hvordan fungerer dette rent økonomisk? Jeg er jo ansvarlig for barnet.

Jeg får i dag barnebidrag av den andre forelderen (splitta lag da barnet var 2 år). Altfor lite i forhold til NAVs kalkulator, men jeg orker ikke prøve å få h*n til å betale mer fordi h*n motarbeider det så intenst.

Det er noen måneder igjen til 18-årsdag hvis det spiller noen rolle, og barnet har deltidsjobb så det tjener egne penger.

Hvis det er andre ting jeg burde tatt med, så rop ut. Takk for innspill og tanker, håper på konstruktive svar

Anonymkode: 659e1...3c0

[AnonymBruker]

Så lenge du mener at denne kjæresten er en bra person, så ville jeg godtatt det. Alternativt blir det nok krig, og det skader relasjonen ganske mye. 

Men ta en prat med henne om ting som at hun må bidra med husarbeid, at hun må sikre seg mot graviditet, økonomi osv. Hun må selv ta ansvar for skolearbeid osv, vise at hun er ansvarlig nok.

Jeg ville også tatt en prat med faren om bidrag, og sørget for at dette økte og gikk til jenta som kunne betale for seg hos kjæresten. Litt husleie og mat osv. Selv om hun har deltidsjobb kommer hun til å trenge pengene. 

Gjør det også tydelig at det er lov å ombestemme seg om hun ikke trives, og at hun kan komme hjem på besøk når hun vil. Kanskje er det en fase, mange har stor trang til å spre vingene på den alderen.  

Anonymkode: 03007...6b7

[AnonymBruker]

Nei. Når hun er 18 får hun ta sine egne valg, men hun burde ikke forvente at en annen familie skal forsørge henne

Anonymkode: 418ad...58e

[AnonymBruker]

Så lenge barnet går på vgs så har dere forsørgeransvar. Fra 18 år så søker datter selv. Ta alt gjennom NAV så legges konflikten dit.

Ellers så må man være obs på prevensjon og vold i relasjonen.

Anonymkode: cc92d...6a0

[AnonymBruker]

Nei, bare nei. Unger skal ikke bo sammen med kjærester. 

Anonymkode: 1009d...93f

[AnonymBruker]

Interessant at folk automatisk tror det er jente, hehe.

Men det skal sies at barnet mitt ikke har noe ansvar hjemme om dagen, fordi det ikke takler å følge opp og syns at det var viktigere å jobbe. Og vi hjemme trengte forutsigbarhet i om at faste oppgaver ble gjort.  Og i tillegg, barnet er i ferd med å begynne å gi blanke i skolegangen. Går 2. klasse på VGS, har en del fravær nå pga syk typ "forkjøla, vondt i hodet" o.l.

 

Prevensjon - ja, jeg har diskutert det med begge to. Gjentatte ganger. Noe "vold i relasjonen" er jeg ikke bekymret for, heldigvis!

Og jeg tenker at litt av det forlokkende er at som gjest hos kjæresten så har man jo ikke noe ansvar. Ingen som legger noe krav på deg. Det blir gjerne annerledes om man skal bo fast..

Anonymkode: 659e1...3c0

[AnonymBruker]

Du og far må først ta en samtale med foreldrene til kjæresten. Dere må sette dere ned og lage et sett med husregler og sist men ikke minst økonomien i dette. 

Når dere foreldre er enige i kjørereglene så tas dette opp i plenum med barna. 

Anonymkode: f797a...7a5

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke oppmuntret de til å bli "samboere" i så ung alder.

Når de er 17 år, er de i en viktig del av sin identitetsutvikling og de bør få muligheten til å finne ut hvem de selv er, uten sin partner så tett på.

Når de er 18 bestemmer de selv, men jeg ville oppmuntret til å vente til de er nærmere 19-20.

Når det gjelder økonomi, er dere begge foreldre bidragspliktige dersom barnet bor uten for hjemmet og er i videregående opplæring. Det kan bli en ganske dyr affære om det tas igjennom NAV og det kan bli litt plunder i forhold til lånekassa osv, da de gjerne krever at barnet søker bidrag hos foresatte før de gir ut behovsprøvd borteboerstipend. 

Anonymkode: 583b6...1d8

[AnonymBruker]

Det som kjennetegner parene som er stormforelsket i ung alder, er at de etter en tid skiller lag; det blir sjelden langvarige forhold av dette, og man kan lese innlegg her på KG skrevet av folk som etter noen år i slike forhold vil skilles.

Poenget er at den man er når man er 18, er ikke den man er når man er 25, eller 30.

I tillegg - når man ikke klarer 2. klasse i VGS, er det kanskje ikke så lurt å kaste seg ut i et samboerforhold som krever langt mer når man bor under samme tak dag etter dag, så jeg er redd dette ikke vil føre til noe positivt for barnet ditt, annet enn at årene går, og man en dag sitter der man var da dette startet, bare noen år eldre.

Anonymkode: 2f28a...a26

[AnonymBruker]

Det hadde vært tvert nei herfra. De blir tidsnok voksne, man trenger ikke leke det i så ung alder. Jeg mener tenåringer trenger familien sin (og familien trenger dem), venner, andre interesser og et liv i tillegg til en kjæreste. Det trenger ikke formaliseres så tidlig. 
Og det blir for vanskelig å gjøre det slutt, ta viktige avgjørelser på egenhånd (som studievalg), og uviktige (som hvilke venner man henger med, hva man gjør døgnet rundt hver dag). Jeg hadde vært redd for graviditet (ja, jeg vet at et par dager ekstra i uka ikke gjør noe forskjell, men rammene rundt dem som par kan få umodne tenåringer til å tenke at det er en god ide, «de er jo voksne nå»). 
Når du i tillegg skriver h’n gir blaffen i skolen: stort rødt flagg. Verken kjæreste eller hennes/hans foreldre vil jo følge opp det overhodet. De vil jo ikke ha DITT barns beste som hovedprioritet, men sitt eget. Og hvis de synes dette er en god plan, ville varsellampene lyst enda sterkere. Du kan da ikke gi opp oppdragelsen nå, til barnet selv og noen fremmede?

Anonymkode: d9faf...5ff

[AnonymBruker]

Hadde tatt en god prat med foreldrene til kjæresten og blitt enige om hvordan det eventuelt kan løses. Både mtp krav til skolegang, bidrag i heimen til kjæresten, økonomisk osv. 

Anonymkode: 19f55...335

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt nei. I mine øyne er det for tidlig å leke voksne hvis de ikke må.

Har en 17-åring selv,

Anonymkode: 86ef4...c67

[AnonymBruker]

Hadde sagt nei, og etter fylt 18 så kan man diskutere det. Da må hen være i stand til å forsørge seg selv. Hva med studier og slikt? Et samboerforhold i så ung alder stenger mange dører. 

Anonymkode: 82525...358

[AnonymBruker]

Ville sagt nei dersom barnet bor hjemme. Dersom barnet allerede bor for seg selv på hybel stiller det seg noe annerledes.

Samtidig er det viktig at barnet skjønner hvor viktig det er å ha en lang kjærestetid før man flytter sammen. Man kan aldri få den tiden tilbake.

Anonymkode: d6bb7...084

[Blåjojo]

Min sønn var 19 da han flyttet sammen med sin 17 år gamle kjæreste. De var uansett sammen hele ettermiddagen, og hun bodde på en elendig hybel. Jeg tok en samtale med hennes foreldre, og begge ungdommene, og så ble vi enige i at de kunne flytte sammen om de ønsket det. De har nå bodd sammen i snart 3 år, og vært kjærester i 5 år. 
 

Så jeg ville snakket med kjærestens foreldre, ts. Hørt hva de mente om saken. Ville også sagt til din ungdom at skolen skal fullføres, og at det forventes at hen bidrar med husarbeid, leie osv om hen flytter.

[AprilLudgate]

Ungdommer skal ikke bli samboere nei.

Hadde sagt de gjør som de ønsker når de faktisk skal ut hjemmefra etter vgs. 

 

[AnonymBruker]

En 17 åring som allerede begynner å lefle med tanken om å droppe ut fra VGS skal få flytte sammen med kjæresten? Hos kjærestens foreldre da eller? Hun eller han høres ikke spesielt moden ut og burde absolutt bli stilt strengere krav til både på skole og hjemme. Hadde ikke slakket opp på dette barnet, tvert i mot. 

Anonymkode: a9838...ef0

[AnonymBruker]

Det blir ett nei fra meg. 
Jeg fikk kjæreste som 15 åring og flyttet sammen da jeg ble 18. vi holdt riktignok sammen i maaange år og fikk familie. Vi bodde på hybel hos hans foreldre.

Jeg følte meg voksen og fornuftig, men … Det endte med at jeg sluttet skolen og fikk jobb istede. Vi levde som konger med 2 inntekter og ikke husleie. Så en dag måtte vi begynne å betale husleie og vi fikk sjokk. Vi klarte det til slutt ig etterhvert flyttet vi i vårt første hus.

Nå er barna mine voksne og har har kjærester som har vært her veldig mye. Det er koselig for meg i korte perioder. Når de overnattet på 4 natta ba jeg de sove hos den andre noen dager

Jeg holdt seriøst på å blir sprø av disse kjærestene rundt beina på meg daglig. Jeg sytes det var en enorm belastning til slutt. Hadde du orket at kjæresten til barnet ditt flyttet inn og sett personen daglig? Jeg trur ikke du aner hvordan det er uten å ha forsøkt. Stor sett hjalp ikke kjærestene til mine barn med noenting. Ba jeg de om å gjøre noe ble der sur stemning. Jeg svelget mange kameler. Om du snakker med disse foreldrene så kan de kanskje si ja til innflytting. Over tid kan se då barnet ditt i vrangstrupen (snakker av erfaring)

En annen ting du må tenke på er at barnet ditt kan søke barnebidrag fra deg om skolen fortsette frem til 24 år.

Skån barnet ditt og foreldrene til kjæresten ved å si nei.

Anonymkode: 59a20...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Interessant at folk automatisk tror det er jente, hehe.

Men det skal sies at barnet mitt ikke har noe ansvar hjemme om dagen, fordi det ikke takler å følge opp og syns at det var viktigere å jobbe. Og vi hjemme trengte forutsigbarhet i om at faste oppgaver ble gjort.  Og i tillegg, barnet er i ferd med å begynne å gi blanke i skolegangen. Går 2. klasse på VGS, har en del fravær nå pga syk typ "forkjøla, vondt i hodet" o.l.

 

Prevensjon - ja, jeg har diskutert det med begge to. Gjentatte ganger. Noe "vold i relasjonen" er jeg ikke bekymret for, heldigvis!

Og jeg tenker at litt av det forlokkende er at som gjest hos kjæresten så har man jo ikke noe ansvar. Ingen som legger noe krav på deg. Det blir gjerne annerledes om man skal bo fast..

Anonymkode: 659e1...3c0

Hadde skammet meg over å sende en så lat ungdom til å bo hos andre.

Anonymkode: 43358...22b

[Festlig]

Aldri livet om jeg hadde tillat min 17 åring å bli samboer! 
Samme hvor sint h*n måtte bli. 
En får fremdeles tilsendt barnetrygd  for denne ungdommen,  og det burde forklare alt