I praksis

[Bekkeblom]

For tiden holder jeg på med en utdannelse som medfører en del praksis. I en sammenheng hadde vi en diskusjon om et aktuelt politisk tema, tre menn og jeg. De gav seg ikke, men ville aboslutt overbevise meg om at de hadde rett, så de klarte ikke å stoppe diskusjonen. Til slutt skar den ene igjennom og fortalte meg at de vedtok at de hadde rett og jeg feil, og kunne vi fortsette med jobben vår, værsåsnill?

I ettertid fikk jeg vite at ikke bare hadde folk som hadde overhørt diskusjonen reagert på at vi hadde denne diskusjonen (som sagt, jeg er student og de tre mennene var fast ansatte). Jeg fikk også beskjed om at det ikke var akseptabelt og at det aldri måtte gjenta seg. Jeg blei også anklaget for å ha drevet diskusjonen og ikke ville stoppe, noe jeg er uenig i er rett forståelse av fakta.

Jeg er en "gammel" dame, og tror ikke jeg har vært borti noe lignende tidligere. Er dette hverdag rundt omrkring på (norske) arbeidsplasser eller spesielt?

[Gjest Gjest]

Det varierer sikkert veldig mellom arbeidsplassene. Og diskuterte dere et tema som angikk arbeisplassen/arbeismiljø e.l? Sånt kan lett være brennbart. Jeg har vært sommervikar i "sjauejobber" og opplevd at sjefen sitter og prater politikk og hevder SITT syn som om det var det eneste rette, og som "fersking" eller midlertidig ansatt blir det litt for mye styr å debattere. På sykehjem har jeg opplevd at mange forslag (fra fagfolk) bare blir sukket til, at man heller resignerer enn å engasjere seg. Engasjement kan bli sett på som provokasjon når det dreier seg om arbeidsplassen og forholdene der.

Generelt er min oppfatning, basert på egen og litt på andres erfaring, at man bør bite i seg de sterkeste meningene på jobb, i hvert fall i det daglige. Man bør selvsagt ta opp aktuelle problemstillinger med tillitsvalgt, på møter o.l, men det kan oppleves som ganske anstrengende å jobbe sammen med folk som tilstadighet skal fronte et eller annet syn man kanskje er uenig i, men ikke orker diskutere av hensyn til arbeidsmiljøet...

Men nå vet jeg jo ingenting konkret om din situasjon.

[Gjest Gjest]

ja...nei..tja..vanlig er det vel ikke, men i en begynnerfase kan det hende det lønner seg å tone meninger ol noe ned - selv om man har aldri så mye rett. Poenget i denne saken er vel ikke bare fakta, men diskusjonen som aldri tok slutt?

Som ny er det ikke sikkert du kjenner kulturen, normene og reglene for kommunikasjon på denne arbeidsplassen. Du har en klar oppfatning om at dette kun gjaldt meningsforskjeller, og at de prøvde å overtale deg til å skifte mening. For dem kan det hende du fremsto som lite fleksible, påståelig, aggressiv...hva vet jeg.

Alt jeg vet er at når jeg er ny er jeg forsiktig med å mene så veldig mye, men prøver å føle meg frem til "hvordan det gjøres her"....og at når vi har nye på vår arbeidsplass forventer jeg det samme av dem.

Kan hende du har gjort alt dette, og at det handler om 1)mannfolk generelt, 2) disse mannfolka spesielt eller 3) denne arbeidsplassens spesielle kultur

Råd? Tja, du kan jo gå til en tillitsvalgt eller en leder eller en god kollega og spørre deg til råds. Si hva som hendte, legg vekt på en mest mulig objektiv beskrivelse av hendelsen, ikke din tolkning av den (som kan være både rett og feil), si du syntes det ble en vanskelig situasjon og at du er litt usikker på hva som egentlig hendte....kan hende du da får en ok tilbakemelding.

[Belit]

Hvis saken dere snakket om hadde relevans for virksomheten dere jobber i, så kan en heftig diskusjon naturligvis bli oppfattet som kritikk av den vedtatte arbeidsformen.

Jeg ville nok ikke selv engasjert meg i en kraftig, politisk diskusjon på en arbeidsplass hvor jeg var ny eller kun i praksis. Det er ikke ofte det passer å gå inn i diskusjon om potensielt kontroversielle tema når man er ny på jobb synes jeg.

På den annen side råder det ytringsfrihet i landet, så hvis temaet ikke hadde relevans for virksomheten og ikke var særs upassende (feks rasistisk eller seksuelt) er det litt spesielt å be deg holde munn synes jeg.

[Gjest Gjesten]

Eg meinar faktisk at det er positivt og kan føre til effektivisering og endring i tankemønster med nye folk som tenkjer ansleis. Og dersom det er ein sakleg diskusjon med sakleg argumentasjon, så skal alle få lov til å sei det dei meinar. Eg ser på min arbeidsplass at alle utanom meg og to til går rundt og syt i krokane, men gjer ingenting for å endre på situasjonen, sånt irriterer meg noko grønnjævlig!! Ingenting er meir forsurande og irriterande enn folk som syt uten å kunne argumentere for det dei vil endre. Men kanskje ikkje i ein praksisperiode... Då kan det vere lurt å halde kjeft og notere seg bak øyret korleis ein ikkje vil ha det.

[Gjest Embla s]

Det kan nok hende de forventer av deg som "ikke-ferdig-utdannet" og "på besøk", litt mer ydmykhet. Det har kanskje ikke så mye med hvem som har rett, men mer med hvem som har rett til å mene noe (hvem som har rett til å ha rett), hvis du skjønner? Du sier du er på en praksisplass, så da ser de sikkert på deg som en som skal lære av dem og ikke omvendt.

Sånn tror jeg det er de fleste steder; det er spennende og interessant med nye mennesker med nye impulser, men blir de nye for ivrig og påståelig, kan de oppleves som frekke og lite taktfulle. Tror det lønner seg å ligge lavt og bli mer innkjørt før man virkelig begynner å fronte sine meninger. Ethvert sted har sine koder og sin sjargong og sine kjøreregler. man kan like det eller ikke, men slik er det. og man har mye å vinne på å tune seg litt inn.

En annen ting her er jo at alle bortsett fra du selv mener at du var den påståelige som ikke ville gi seg. Det kan jo hende at alle andre tar feil, men det kan jo være greit å tenke igjennom hvordan man oppfattes av andre og eventuelt korrigere seg litt hvis alle andre oppfatter deg helt annerledes enn hva din intensjon var.

Var jeg deg, lot jeg saken ligge død. Man kan mene man har rett så mye man vil, men det hjelper lite i din situasjon, og noen ganger er det lurt å svelge en kamel eller to.

[Bekkeblom]

Ja, det er nok sånn at jeg er på besøk og må lære å oppføre meg. Jeg glemte i noen dager at jeg ikke er deres like, sånn er det bare.

Sånn taler en stukken gris

Takk for at dere svarte og tok meg på alvor - det har vært tøff læring.

[Gjest Embla s]

Noen ganger er det nytteløst å slåss mot vindmøller..

Endret 8. desember 2005 av Embla s

[Gjest Gjest]

Av og til kan det være lurt å avslutte en diskusjon med "Jeg skjønner at vi ikke er enige i dette, og jeg respekterer at dere har en annen mening enn meg".

Men ellers kan det være lurt å holde en lav profil når man er ny.

[Gjest Gjest_Kosebamse_*]

En trenger å være minst 2 for å diskutere. Til en annen gang: ha en frase som gjør at du kan avslutte diskusjonen uten å akseptere deres syn. Og til den som ga deg irettesettelse i ettertid, her bruker du: "jeg skal notere meg dette, og være mer påpasselig med hvilke diskusjoner jeg blir dratt inn i. Ikke tenk på hva som er taktisk lurt hele tiden. Tenk heller på hva du er nødt til å diskutere og hva du ikke trenger å diskutere, så slipper du å inngå kompromisser med din egen integritet.

[Gjest Krølltoppen i.i.]

Til slutt skar den ene igjennom og fortalte meg at de vedtok at de hadde rett og jeg feil, og kunne vi fortsette med jobben vår, værsåsnill?

Ut i fra denne setningen kan det jo også virke som om du fortsetter en diskusjon mye lengre enn en "vanlig" pause på akkurat den arbeidsplassen. De andre ville tilbake til jobb, men du ville fortsette diskusjonen.

Vet ikke om det var tilfelle her, men det kan forklare den situasjonen du beskriver her.