AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #1 Skrevet 8. november 2022 Hun er 1 år og 7 måneder, og har egentlig alltid slitt med å sovne på kveldstid. Kan synge x antall sanger, tror hun sover og legger henne i sprinkelsenga. Da våkner hun og vil over i armene og sove der, eller helst at en av oss legger oss i storsenga med henne. Har prøvd å roe henne i egen seng, men hun "klikker" og hylskriker til hun brekker seg, eller så stikker hun fingrene i halsen så hun spyr. (Dette startet hun med etter at hun var syk og hostet til hun kastet opp). Har spurt helsesøster om råd, da sa hun at det ikke er farlig å la henne ligge og gråte sålenge vi var i rommet, men etter det begynte hun med å stikke fingrene i halsen så hun spyr. Vi har prøvd kortere lur/lengere lur, senere legging, tidligere legging og føler vi ikke har flere alternativ nå. Kjedelig at en av oss må legge seg åtte-halv ni på kvelden.. Anonymkode: 8eac7...b60
AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #2 Skrevet 8. november 2022 Har hun noe hjelpemiddel til å roe seg? Vår omtrent jevngamle bruker smokk og en kosebamse. Anonymkode: d8c54...980 1
AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #3 Skrevet 8. november 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hun er 1 år og 7 måneder, og har egentlig alltid slitt med å sovne på kveldstid. Kan synge x antall sanger, tror hun sover og legger henne i sprinkelsenga. Da våkner hun og vil over i armene og sove der, eller helst at en av oss legger oss i storsenga med henne. Har prøvd å roe henne i egen seng, men hun "klikker" og hylskriker til hun brekker seg, eller så stikker hun fingrene i halsen så hun spyr. (Dette startet hun med etter at hun var syk og hostet til hun kastet opp). Har spurt helsesøster om råd, da sa hun at det ikke er farlig å la henne ligge og gråte sålenge vi var i rommet, men etter det begynte hun med å stikke fingrene i halsen så hun spyr. Vi har prøvd kortere lur/lengere lur, senere legging, tidligere legging og føler vi ikke har flere alternativ nå. Kjedelig at en av oss må legge seg åtte-halv ni på kvelden.. Anonymkode: 8eac7...b60 Hva ER det med disse helsesøstrene som fremmer gråtekur?? Barnet ditt trenger trygghet, ts. Hun er fortsatt lita. Hvorfor ikke samsove? Når dere ligger i foreldresenga med henne, har dere prøvd å stå opp derfra etter at hun har sovnet? Mange barn sover bedre i foreldresenga. Det lukter jo av mamma og pappa😊 Anonymkode: 5654c...9af 7 4
AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #4 Skrevet 8. november 2022 Forstår ikke at man absolutt skal lære barnet å sove alene. Det er dypt naturstridig og unaturlig å legge et forsvarsløst barn bort fra tryggheten og «livet» som foreldrene er. Hadde man lagt barnet bort i naturen for å sove alene hadde det blitt spist av løver allerede første natt. Dette vet barnet instinktivt og roper derfor etter nærhet. Gi barnet den tryggheten hun trenger. Anonymkode: 7e6d5...ec1 11
Willat Skrevet 8. november 2022 #5 Skrevet 8. november 2022 Vet ikke om dette hjelper, men. Jeg begynte å bare legge meg sammen med sønnen min da han var 19 mnd på grunn av samme situasjon. Beste valget jeg noensinne tok. Mye mindre stressa. Hva går man egentlig glipp av mellom 19 og 22? Mer rydding og TV, liksom? 5
AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #6 Skrevet 8. november 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Forstår ikke at man absolutt skal lære barnet å sove alene. Det er dypt naturstridig og unaturlig å legge et forsvarsløst barn bort fra tryggheten og «livet» som foreldrene er. Hadde man lagt barnet bort i naturen for å sove alene hadde det blitt spist av løver allerede første natt. Dette vet barnet instinktivt og roper derfor etter nærhet. Gi barnet den tryggheten hun trenger. Anonymkode: 7e6d5...ec1 Du tenker at ts altså skal gå og legge seg kl 19 hun også...? Og bli hos ungen hele kvelden og natten, uten å ha noe som helst egentid om kvelden? Selvsagt skal ts øve på å gå fra ungen. Og samsoving er ikke for alle, her er det fullstendig uaktuelt. Vi har trøstet så mye som nødvendig, og så lite som mulig. Som i at vi prøver trøste i sengen først, om det ikke virker, plukke opp og bysse og trøste til ungen har roet seg, legge ned igjen i sengen mens ungen fremdeles er våken, og om og om og om igjen, til ungen skjønner at han får den trøsten han trenger når han trenger det, men han får ikke sovne i armene våre, han skal sove i sengen sin. Anonymkode: f167c...32b 4
AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #7 Skrevet 8. november 2022 Willat skrev (Akkurat nå): Vet ikke om dette hjelper, men. Jeg begynte å bare legge meg sammen med sønnen min da han var 19 mnd på grunn av samme situasjon. Beste valget jeg noensinne tok. Mye mindre stressa. Hva går man egentlig glipp av mellom 19 og 22? Mer rydding og TV, liksom? Seriøst...? Tror du vi sitter og glor på tv hele kvelden..? Etter ungene har lagt seg er eneste muligheten til egentid for de fleste foreldre. Det er da jeg trener, leser bok, treffer venner, tegner, og ja, gjør en del husarbeid. Anonymkode: f167c...32b 4 1
AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #8 Skrevet 8. november 2022 Slår også et slag for samsoving, er tydelig at datteren deres ikke er klar for eget rom enda. Hun kommer til å bli mer selvstendig etter hvert, men hun er ikke 2 år end en gang. Gi henne tid og det hun trenger, så blir hun tryggere til den dagen hun tester selvstendighet. Anonymkode: 74a6e...c69 5
Willat Skrevet 8. november 2022 #9 Skrevet 8. november 2022 32 minutter siden, AnonymBruker said: Seriøst...? Tror du vi sitter og glor på tv hele kvelden..? Etter ungene har lagt seg er eneste muligheten til egentid for de fleste foreldre. Det er da jeg trener, leser bok, treffer venner, tegner, og ja, gjør en del husarbeid. Anonymkode: f167c...32b Jeg sa jo at dette kanskje ikke hjalp deg da. Men altså, når jeg legger meg 19:00, så sovner jeg jo ikke med med en gang. Jeg leser bøker, ser på serier, jobber litt fra telefonen hvis jeg henger etter med noe, går ut i ti min for å henge opp noen klær, henter meg mat. Det er bare det at jeg har tilpasset meg situasjonen for en periode. Du MÅ ikke prøve det selv, men det hjalp meg veldig å bare «gi etter» for en periode. 6
AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #10 Skrevet 8. november 2022 Mitt barn har vært slik som ditt. Vi har samsovet hele tiden. Vi ligger med barnet til det sover godt, så står vi opp. Innimellom har vi måttet ligget hele kvelden med barnet, men da deler vi på det😊 Men stortsett går det helt fint å gå når barnet sover godt😊 Anonymkode: 03e91...aa3 6
Grønt blad Skrevet 8. november 2022 #11 Skrevet 8. november 2022 Jeg ville latt henne ligge i voksensenga. Ligg sammen med henne til hun sovner, og snik deg ut. 4
AnonymBruker Skrevet 8. november 2022 #12 Skrevet 8. november 2022 Jeg syntes det er koselig å ligge der ved siden av datteren når det var leggetid og gjorde meg ikke så mye at hun ikke ville sove alene. Hun kunne klatre ut av sprinkelsengen fra hun var 15 mnd så fikk tidlig 120 cm seng. Noen ganger sovnet jeg også. Min EGENTID kommer, bare ikke alltid i denne alderen. Derfor synes jeg nesten det blir egoistisk å forvente timesvis hver kveld med egentid på bekostning av trygge fornøyde barn. Datteren er nå 13, fortsatt kan jeg ligge på sengekanten ved leggetid og prate og hun sovner i armkroken. Anonymkode: 53b0d...c61 6 1
Singel og lei Skrevet 9. november 2022 #13 Skrevet 9. november 2022 AnonymBruker skrev (22 timer siden): Har hun noe hjelpemiddel til å roe seg? Vår omtrent jevngamle bruker smokk og en kosebamse. Anonymkode: d8c54...980 Bruker sutt, det hjelper ikke så mye på gråtinga :)
AnonymBruker Skrevet 9. november 2022 #14 Skrevet 9. november 2022 Prøv å legg tidligere på kvelden? Vi legger kl 18, da tar enten jeg eller far å legger oss med henne i vår seng, hun sovner på 3-4 minutter også går vi ut av rommet Vi samsover på natten. Anonymkode: ed9c2...29c
AnonymBruker Skrevet 9. november 2022 #15 Skrevet 9. november 2022 4 minutter siden, AnonymBruker said: jeg eller far å legger oss med henne i vår seng, hun sovner på 3-4 minutter også går vi ut av rommet Vi samsover på natten Samme her. Da får vi egentid også. Anonymkode: 76533...37a 1
AnonymBruker Skrevet 9. november 2022 #16 Skrevet 9. november 2022 AnonymBruker skrev (På 8.11.2022 den 11.07): Hun er 1 år og 7 måneder, og har egentlig alltid slitt med å sovne på kveldstid. Kan synge x antall sanger, tror hun sover og legger henne i sprinkelsenga. Da våkner hun og vil over i armene og sove der, eller helst at en av oss legger oss i storsenga med henne. Har prøvd å roe henne i egen seng, men hun "klikker" og hylskriker til hun brekker seg, eller så stikker hun fingrene i halsen så hun spyr. (Dette startet hun med etter at hun var syk og hostet til hun kastet opp). Har spurt helsesøster om råd, da sa hun at det ikke er farlig å la henne ligge og gråte sålenge vi var i rommet, men etter det begynte hun med å stikke fingrene i halsen så hun spyr. Vi har prøvd kortere lur/lengere lur, senere legging, tidligere legging og føler vi ikke har flere alternativ nå. Kjedelig at en av oss må legge seg åtte-halv ni på kvelden.. Anonymkode: 8eac7...b60 Du kan sitte på stol ved senga til hun sovner? Det kan ta litt tid, men er verdt det. Da sovner hun i egen seng. La svakt lys stå på. Anonymkode: 986da...4c9
AnonymBruker Skrevet 9. november 2022 #17 Skrevet 9. november 2022 AnonymBruker skrev (21 timer siden): Hva ER det med disse helsesøstrene som fremmer gråtekur?? Barnet ditt trenger trygghet, ts. Hun er fortsatt lita. Hvorfor ikke samsove? Når dere ligger i foreldresenga med henne, har dere prøvd å stå opp derfra etter at hun har sovnet? Mange barn sover bedre i foreldresenga. Det lukter jo av mamma og pappa😊 Anonymkode: 5654c...9af Hun våkner i det vi åpner døra😆 Anonymkode: 8eac7...b60
AnonymBruker Skrevet 9. november 2022 #18 Skrevet 9. november 2022 AnonymBruker skrev (20 timer siden): Du tenker at ts altså skal gå og legge seg kl 19 hun også...? Og bli hos ungen hele kvelden og natten, uten å ha noe som helst egentid om kvelden? Selvsagt skal ts øve på å gå fra ungen. Og samsoving er ikke for alle, her er det fullstendig uaktuelt. Vi har trøstet så mye som nødvendig, og så lite som mulig. Som i at vi prøver trøste i sengen først, om det ikke virker, plukke opp og bysse og trøste til ungen har roet seg, legge ned igjen i sengen mens ungen fremdeles er våken, og om og om og om igjen, til ungen skjønner at han får den trøsten han trenger når han trenger det, men han får ikke sovne i armene våre, han skal sove i sengen sin. Anonymkode: f167c...32b Takk for nyttig erfaring og råd Anonymkode: 8eac7...b60
AnonymBruker Skrevet 9. november 2022 #19 Skrevet 9. november 2022 Vi har hele tiden hatt ei 120-seng på barnerommet. Vi hadde en lang periode der eldste måtte sovne oppi senga med oss, så flytta vi han over i sprinkelsenga når han hadde sovna ordentlig(ei stund etter at han hadde sovna). Da han var omtrent så gammel tok vi av beina på den store senga(så det ikke var så langt å falle ned for sikkerhets skyld, han lå uansett bare innerst i kroken mot veggen) og lot han bli liggende der da han sovna. Da var jeg gravid på nytt og klarte ikke lenger flytte han over i sin seng sovende. Og han våkna i mye mindre grad enn da vi måtte løfte han over. Anonymkode: ad4ed...fe4
AnonymBruker Skrevet 9. november 2022 #20 Skrevet 9. november 2022 Willat skrev (20 timer siden): Jeg sa jo at dette kanskje ikke hjalp deg da. Men altså, når jeg legger meg 19:00, så sovner jeg jo ikke med med en gang. Jeg leser bøker, ser på serier, jobber litt fra telefonen hvis jeg henger etter med noe, går ut i ti min for å henge opp noen klær, henter meg mat. Det er bare det at jeg har tilpasset meg situasjonen for en periode. Du MÅ ikke prøve det selv, men det hjalp meg veldig å bare «gi etter» for en periode. Heldig du er som kan gjøre disse tingene og ungen din fortsatt sover Her må det være mørkt og stille på rommet, om ikke våkner hun. Anonymkode: 8eac7...b60
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå