Utredning og det å ikke bli trodd av nærmeste

[AnonymBruker]

Jeg har lenge slitt fysisk og har tatt det opp med legen. Noe funn har gjort at jeg utredes for to kroniske sykdommer. Disse to trenger oppfølging for å forebygges, men må leve med det resten av livet. 

Samboeren min tror ikke på noe av det jeg sier og mener at jeg overdriver. Det er jo ikke jeg som finner på ting. Han har selv sett symptomer, han har lest brev fra lege og han får vite veien videre. Likevel null tiltro og null hjelp i hverdagen fra han. 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 8d88c...21e

[AnonymBruker]

Det er ikke noe du kan gjøre med det. Du kan ikke tvinge noen til å tro på deg. 

Jeg har en samboer som synes aspergers-diagnosen min er tull, for han jobbet som assistent på en skole hvor noen barn hadde aspergers, og de var helt annerledes enn meg... 

Men da får han bare synes det er tull, da... 

Anonymkode: 2b2f6...ad7

[AnonymBruker]

Ja, fibromyalgi er vanskelig å se, så han må bare tro eller la være. Ikke så lett å tro for friske mennesker, men jeg håper du får litt forståelse. 

Anonymkode: e8777...b4f

[Jytte]

Jeg har en kronisk sykdom og har hatt den veldig lenge. Min avdøde mann oppdaget ikke alvoret før vi kom i par situasjoner der han faktisk så hvor dårlig jeg fungerte. (hvor dårlig jeg kan fungere)

Min mor tror heller ikke helt på den "sykdommen min". Men så er hun på grensa til å være hypokonder, og tror vel kanskje ubevisst at jeg også er det... 

Vil ikke gå i detaljer fordi det er en sjelden sykdom, men den er med på å begrense livet mitt i større eller mindre grad, det varierer. 

Ikke forvent at andre skal forstå. Gi blaffen. Lett å si, men til og med mitt voksne barn innså det ikke før hen så meg på mitt verste, ikke på mitt verste - bare nesten. Hen måtte hjelpe meg fysisk. Og ja, sykdommen har blitt verre med årene. Men jeg har gode dager også, takk og pris for det. '

Det som er ekstra ille er at jeg fort blir utmattet. I tillegg til alt det andre liksom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, fibromyalgi er vanskelig å se, så han må bare tro eller la være. Ikke så lett å tro for friske mennesker, men jeg håper du får litt forståelse. 

Anonymkode: e8777...b4f

Leddgikt syns.

Anonymkode: 8d88c...21e

[AnonymBruker]

Så vondt. Jeg er syk, og heldigvis blir jeg trodd av mannen min. Hvis ikke hadde det nok ikke gått med min sykdom. 

Kan han være med deg til spesialist? Så han faktisk skjønner alvoret? Har han noen gang selv vært syk? Finnes også en del pårørende-grupper når du får en diagnose, kanskje det kan hjelpe også. Og kanskje han bare er i benektelse til du får vite hva det er. Det er nok vondt for han også å se du er syk, og å vite at livet kanskje blir litt annerledes. Enklere å benekte.

Anonymkode: fbae2...9bb

[AnonymBruker]

Viser han mangel på empati i andre situasjoner også? 

Er han ellers en god livspartner for deg? 

Anonymkode: 63d7d...cee

[AnonymBruker]

Jeg er på utrddning og. Min men støtter meg, men resten av familien gjør det ikke. Jeg bryr meg ikke.

Anonymkode: 88c6d...080

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er på utrddning og. Min men støtter meg, men resten av familien gjør det ikke. Jeg bryr meg ikke.

Anonymkode: 88c6d...080

*utredning

*mannen

Anonymkode: 88c6d...080

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har lenge slitt fysisk og har tatt det opp med legen. Noe funn har gjort at jeg utredes for to kroniske sykdommer. Disse to trenger oppfølging for å forebygges, men må leve med det resten av livet. 

Samboeren min tror ikke på noe av det jeg sier og mener at jeg overdriver. Det er jo ikke jeg som finner på ting. Han har selv sett symptomer, han har lest brev fra lege og han får vite veien videre. Likevel null tiltro og null hjelp i hverdagen fra han. 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 8d88c...21e

Å DER har du noe av grunnen til at du sliter . Vonde følelser og følelsen av å ikke ha støtte hjemme / bli trodd manifesterer seg gjerne som vondter i kroppen . 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, NiceOrNothing said:

Å DER har du noe av grunnen til at du sliter . Vonde følelser og følelsen av å ikke ha støtte hjemme / bli trodd manifesterer seg gjerne som vondter i kroppen . 

TS nevner leddgikt. Det var nytt for meg at leddgikt er forårsaket av "vonde følelser".

Anonymkode: 28d3a...45f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS nevner leddgikt. Det var nytt for meg at leddgikt er forårsaket av "vonde følelser".

Anonymkode: 28d3a...45f

Ingen smerter eller plager blir vertfall bedre av å ha dårlige relasjoner . Fikk ikke med meg det om leddgikt . Beklager . 

[AnonymBruker]

Det er jaggu sært å ikke tro noen som har leddgikt, men han kommer til å få se det i større og større grad, uheldigvis 😕 Det burde ikke være nødvendig, men det kommer til å gå opp for ham etter hvert. Trist.

Anonymkode: f6aad...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Viser han mangel på empati i andre situasjoner også? 

Er han ellers en god livspartner for deg? 

Anonymkode: 63d7d...cee

Ja, det hender. Han tror ikke på at jeg har vondt når kroppen skjelver av utmattelse, ledd er hovne og jeg mister det jeg holder i.

Anonymkode: 8d88c...21e

[AnonymBruker]

Det må være utrolig vondt for deg.. Jeg er selv kronisk syk og har måttet kutte ut venner og trappe ned kontakt med et familiemedlem som ikke tror på meg. Jeg skjønner at det er vanskelig for andre å forstå hvor vondt det er å leve med når jeg er i godt humør rundt andre og sjeldent klager eller forteller hvor lite som skal til for å utløse smerten jeg lever med konstant men det minste man fortjener er respekt og at sykdommen anerkjennes. Jeg hadde aldri klart å føle meg likeverdig og respektert i et forhold med en mann som trodde jeg overdrev og løy om smertene mine 

Anonymkode: eec3d...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS nevner leddgikt. Det var nytt for meg at leddgikt er forårsaket av "vonde følelser".

Anonymkode: 28d3a...45f

Forsterkes av "stress"

Anonymkode: e8223...53d

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (13 timer siden):

Å DER har du noe av grunnen til at du sliter . Vonde følelser og følelsen av å ikke ha støtte hjemme / bli trodd manifesterer seg gjerne som vondter i kroppen . 

Har vedkommende vondt i kroppen pga samboer ikke helt forstå tilstanden og vedkommende blir bra igjen om samboer begynner å bli trodd på sykdommen. Kroniske og autonome sykdommer kan oppstå pga levd liv ja, men det er like fullt sykdommer og man blir ikke magisk frisk igjen av å avslutte dårlige relasjoner. 

Anonymkode: 20645...4a2

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Har vedkommende vondt i kroppen pga samboer ikke helt forstå tilstanden og vedkommende blir bra igjen om samboer begynner å bli trodd på sykdommen. Kroniske og autonome sykdommer kan oppstå pga levd liv ja, men det er like fullt sykdommer og man blir ikke magisk frisk igjen av å avslutte dårlige relasjoner. 

Anonymkode: 20645...4a2

Nei , selvfølgelig ikke . Men det er jo vitenskapelig bevist at lykkehormoner er smertelindrende . Å hvis man går rundt å er ulykkelig får man ikke bedre helse vertfall . 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, det hender. Han tror ikke på at jeg har vondt når kroppen skjelver av utmattelse, ledd er hovne og jeg mister det jeg holder i.

Anonymkode: 8d88c...21e

Hvordan får det deg til å føle deg da? 🥹

[AnonymBruker]

Jeg sliter med lignende; mangel på aksept. Har heldigvis ikke samboer🫣hadde ikke klart å bodd med noen. Har 2-3 timer daglig jeg prøver å få gjort ting; alt fra legeavtaler, husarbeid, gå små turer. Hvis jeg har besøk noen timer ender det i hodepine, utmattelse, kvalme etc. Mens de som har vært hos meg har sett en blid dame, som er interessert i å diskutere hva som skjer i verden, og tusen andre ting. De ser meg ikke når jeg ligger i senga og skjelver av utmattelse.

Sist jeg var med på restaurant, lå jeg våken hele natta med ekstreme smerter, og spydde opp den gode maten🙈Prøvde i mange år å forklare venner og familie hvordan helsen min er. De 8 diagnosene jeg hittil har, betyr ingenting. Har trekt meg mer og mer vekk fra andre. Heldigvis har jeg igjen en god veninne, som er rolig og behagelig. En annen nærmest roper når hun snakker. Ikke forstår jeg hva hun snakker om heller hehe. Så det krever mye energi, og gir meg sterk hodepine. Det verste er at jeg er synderen🥹Det er jeg som ikke «bryr» meg. Men jeg føler hver dag er en kamp, og kan ikke lenger ta hensyn til andres sårede følelser💔

Anonymkode: c83c5...ad8