Blir behandlet som et barn

[AnonymBruker]

Jeg er ved et metningspunkt. Kom inn i bedriften ung og håpefull for en del år tilbake, men er omringet av herskesyke og sjefete eldre damer i en kultur hvor det er en dynamikk som vanskeliggjør en karrierevei. Det er, og har aldri vært plass til meg. Posisjoner er veldig satte og småsjefer tar mye plass. Endringsvillighet, åpenhet, det å være lyttende er fremmedord i teamet mitt. Fordi flertallet i denne kvinneklikken er 50 og 60, er jeg ung i forhold, selv om jeg er en voksen profesjonell med lang erfaring, familie og høy utdannelse, men jeg behandles som en junior, en visergutt. Jeg har til og med opplevd å bli knipset til. Det ble det slutt på.

Damene har mye makt og bosser meg rundt til tross for at vi jobber med det samme og er likestilte seniorer ( i alle fall på papiret).  Disse godt voksne damene har ingen videre ambisjoner annet enn å beholde posisjonene sine internt etter å ha jobbet seg opp. Ingen av de har særlig å vise til, verken av resultater, erfaring fra andre steder eller utdannelse, noe som kreves av alle nyansatte. Kulturen preges veldig av et lukket tankesett der det er viktigere å ha rett, bli hørt og klage, enn å lytte, innrømme feil, lære av andre og finne løsninger. De kan ta feil og allikevel stå på sitt. 

De legger seg opp i mine kunder, min arbeidsmåte og mine prioriteringer hver dag. Sier jeg for eksempel:  " jeg må i et kundemøte kl 15, hører jeg " " hvis du skal være der til kl 15, trenger du ikke gå enda, for kunden kommer vel hit? "  Gir jeg beskjed om et eksternt møte,  får jeg høre: " nei, du skal ikke dit, det er det ingen av oss som har tid til, du skal være med i kundemøte X først fordi det brenner. Det er krise". Dette er i de aller fleste tilfeller oppkonstruert drama for å sjefe over meg, sabotere for meg eller få oppmerksomheten min. Alt blir diskusjon.

Jeg har aldri som  voksen profesjonell blitt snakket til på en slik måte. Jeg har aldri før vært i et arbeidsmiljø med så mye krangling, sladder, diskusjoner og klaging. Det er primitivt og uproft. Det ble stilt høyere krav til meg som nyutdannet enn der jeg er nå.

Ingen har ambisjoner og ingen ønsker egenutvikling, eller å nå mål, men bruker tid og krefter på klaging og unødvendige detaljer ved alt som gjøres.

Leder, som er en del av denne klikken, har full tillit til disse damene. De krever oppmerksomheten min, oppmerksomheten til leder og står i stampe. De skal ha meg til å lystre på kommando, etterlyser meg ved fravær og pirker på jobben jeg gjør.  Kommer jeg med fakta eller mening, skal det kveruleres, og tiden går uten progresjon. Jeg blir overkjørt. Ofte tar jeg litt styring for å unngå at det blir for mye avsporing og ber om konkrete forslag, men det er totalt nytteløst. 

Jeg har forsøkt i flere år å endre på det som klages på, men ingen ønsker egentlig endring.

Jeg vet at det ikke hjelper å skylde på andre.  Det er mest en utblåsning for å høre om lignende situasjoner og hvordan det ble i ny jobb? Hvordan unngå slike steder? Hva bør jeg se etter? Jeg vet at jeg ofrer mye ved å bytte jobb.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 7fc77...1ec

[AnonymBruker]

Begynn allerede nå å kartlegge andre arbeidsplasser. Snok uten at du sier rett ut at du ser etter ny jobb. Hver gang du møter noen som jobber på en plass som kan være relevant spør du om de trives osv.

Anonymkode: ce763...2fd

[AnonymBruker]

Det der høres helt pyton ut! 

Du får bare gå ned på deres nivå og svare like direkte tilbake: "Jo, jeg skal på det møtet." Hva søren har de med å legge seg opp i din agenda? Du må selvfølgelig ta beskjed fra overordnet leder, men kollegaer? 

Jeg hadde svart med kort og bestemt tone tilbake. Ikke frekk kanskje, men hadde tydelig markert min posisjon. 

Er skikkelig allergisk mot mennesker som tillater seg å kommandere på jobb uten autoritet til det, kanskje nettopp fordi jeg er ganske lojal og bevisst ansvarsfordeling og rapporteringsrekke selv. Blir fornærmet når noen tråkker ut av sin posisjon. Frekke kjerringer. 

Anonymkode: 5f9a2...184