Jeg har ingen å snakke med om samlivsproblemer mine

[AnonymBruker]

Jeg forsøkte med en venninne, men hun virket så uinteressert at jeg ga opp. Mamma kan jeg ikke si det til, hun kommer bare til å si at jeg skal skjerpe meg. Jeg vil ikke plage kollegaene mine med det, og broren min kunne ikke brydd seg mindre. Hvordan sortere tankene da, når jeg ikke har noen å snakke med?

Anonymkode: 87664...8b6

[AnonymBruker]

Psykolog?

Anonymkode: 9032e...f77

[AnonymBruker]

Har du prøvd mental helse eller lignende telefon? Evt kan du prøve privat psykolog. 

Anonymkode: 0a888...5db

[AnonymBruker]

Prøv her? 

Anonymkode: bbc5d...501

[AnonymBruker]

For meg var det så ille at jeg gikk til legen og bad om henvisning til psykolog. Han ville først at jeg skulle ta det med lavterskeltilbudet til kommunen. Jeg leste om det på nettsidene deres men så at det ikke ville passe. Jeg tok det opp enda en gang med legen og da fikk jeg henvisning. Det gikk altså på helsa løs. Jeg måtte stå på venteliste i et år, men det hjalp bare å vite at jeg kom til å få hjelp.

Anonymkode: ee114...967

[AnonymBruker]

Familiekontoret, det er gratis og du trenger ingen henvisning. Du kan gå alene og snakke og dersom du etter noen samtaler vil ta han med kan du det.

Anonymkode: 26b5d...dc4

[AnonymBruker]

Hvis dere har barn så ville jeg gått til familievernkontoret. Gratis tilbud, både til par og alene.

Hvis dere ikke har barn så er kanskje legen og evt psykolog en vei å gå ja. Eller ringe en av alle hjelpetelefonene?🤔

Anonymkode: 95e06...2b7

[AnonymBruker]

Kom på at noen kommuner har psykiatriske sykepleiere som man kan få samtale med også. Sjekk hva som finnes der du bor. Eller er det lettere å gi råd om du sier mer om hva som er problemet. Det er litt forkjell på om du bare er lei av mannen eller om han mishandler deg, for å sette det på spissen.

Anonymkode: 95e06...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg forsøkte med en venninne, men hun virket så uinteressert at jeg ga opp. Mamma kan jeg ikke si det til, hun kommer bare til å si at jeg skal skjerpe meg. Jeg vil ikke plage kollegaene mine med det, og broren min kunne ikke brydd seg mindre. Hvordan sortere tankene da, når jeg ikke har noen å snakke med?

Anonymkode: 87664...8b6

Hva er bakgrunnen for at venninna di ikke var interessert i å lytte til deg? 

Jeg har en venninne som har brukt opp tålmodighet hva angår hennes kjærlighetsliv. Sist det var brudd med samboeren var i vår, brudd for åttende gang på 5-6 år. De er like ille begge to, men hun har den greia med at hun gir han all skyld og ser seg ikke selv i denne dynamikken. 

Når vi stilte opp for henne i vår og sommer så bedyret hun at hun aldri kom til å gå tilbake til denne mannen. Hun var ferdig, og hun var så glad for at hun endelig innså at de ikke passet sammen så hun skulle aldri bli sammen med han igjen. Vi var så glad, først og fremst for hennes del men også for vår egen. Vi er så lei av å alltid måtte høre henne ut. 

Slik gikk det selvfølgelig ikke.. For en måned siden ble vi fortalt at han hadde kommet snikende til henne på kvelden, og hver helg etter den første kveldsvisitten så er han hos henne. 

Hun har misbrukt sine venner og venninner til det punktet at neste gang det blir en krangel mellom hun og kjæresten så er det nå ingen som kommer til å stille opp. Vi kommer alle til å være brutalt ærlig med henne og si at dette har ikke vi noe med, vi føler oss følelsesmessig tappet og misbrukt, og at hun må stå på egne bein i dette forholdet.. 

 

Anonymkode: 2f295...76c

[AnonymBruker]

Moren din sier du skal skjerpe deg?! Er hun en sånn 50-talls fasadekvinne som smiler mens hun sørger for at gardinene henger pent?

Prøv familiekontoret du. De gir ikke råd men de kan hjelpe deg med å kaste ball med deg selv.

Anonymkode: b40ec...e40

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med partneren din om samlivsproblemene dere opplever?

Anonymkode: 6404b...925