Samboer og nedlatende/dårlig kommunikasjon

[AnonymBruker]

Takk til du som leser alt dette.

Jeg har en samboer som jeg elsker og jeg egentlig ser en framtid med. Vært sammen i 3 år. 

Men, jeg kjenner også på en tomhet og en fortvilelse ettersom at han "ubevisst" har tendens til å snakke meg ned og påpeke mine feil/svakheter, oftere enn han er positiv mot meg. 

Her er noen eksempler:

- Blir alltid irritert når jeg spør om ting to ganger

- Hvis jeg stiller et spørsmål som han mener er selvforklarende, svarer han meg irritert og samtidig påpeker at jeg burde vite dette - noe som drar selvtilliten min ned. 

- Han blir alltid fornærmet/sur når jeg spør om han kan gjøre noe, f.eks ta med seg ut søpla eller ta oppvasken. 

- Hvis jeg tuller, kaller han meg barnslig. Noe som resulterer i at jeg ikke føler jeg kan være meg selv med han. 

- Han blir irritert om jeg har glemt noe, eller ikke kan svare han på f.eks hvor laderen til telefonen hans ligger eller om jeg kan huske å ha vasket en t-skjorte av han. 

- Hvis vi opplever en utfordring hjemme, er han rask med å peke på meg og si at jeg er årsaken til problemet/utfordringen. 

- Det går ikke an å snakke med han om utfordringer, problemer på en konstruktic måte. Det viktigste for han er å få frem sitt synspunkt, og det er hans mening som alltid er rett. 

- Hvis jeg påpeker noe som han må bli bedre på, så skal alltid han svare tilbake med noe jeg må bli bedre på. Han tar aldri til seg kritikk, noe som fører til at jeg skyver til under teppet istedetfor å snakke om ting. 

Vi er samboere, men savner en samarbeidspartner som jeg føler genuint vil meg godt. 

Hva tenker dere om dette? Hva ville du gjort i denne situasjonen? (igjen, kommer ikke langt med å snakke med han). 

Anonymkode: d30ef...c5c

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

 noe som drar selvtilliten min ned. 

 jeg ikke føler jeg kan være meg selv med han. 

 

Vi er samboere, men savner en samarbeidspartner som jeg føler genuint vil meg godt. 

 

Anonymkode: d30ef...c5c

Du har altså en mann som ikke vil deg godt, drar selvtilliten din ned, og du kan ikke være deg selv.

Er det fremtiden du ser for deg?

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (34 minutter siden):

Du har altså en mann som ikke vil deg godt, drar selvtilliten din ned, og du kan ikke være deg selv.

Er det fremtiden du ser for deg?

ts

Ja, ser rart ut men vi har oppturer og nedturer. Elsker jo han men elsker ikke forholdet vi har..

Anonymkode: d30ef...c5c

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri taklet å leve med et slik menneske. Kom deg unna han.

Anonymkode: 59b74...fd6

[Gjest _Falkor_]

Han der høres ikke ut som en mann, men en bortskjemt drittunge.

Hva jeg hadde gjort i denne situasjonen? Dumpet han, helt ærlig, du fortjener bedre!

[AnonymBruker]

På tide å fortelle hva du føler om alt dette. Vist ikke du klarer å si det kan du sende han linken her der du allerede har skreve ærlig hva du føler 😊

Anonymkode: 3cf13...84a

[AnonymBruker]

Får gåsehud av beskrivelsene dine. Min ex begynte slik ett par år inn i forholdet. Dette ble bare verre og verre. Jeg holdt ut i 10 år. Er helt ødelagt. Vi har i tillegg barn. Kom meg ut for 6 måneder siden.
 

Prøver å «finne meg selv» igjen. Han har gjort stor skade. Grensene dine for hva som er normalt viskes sakte men sikkert ut. Pass på 

Anonymkode: 82035...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Får gåsehud av beskrivelsene dine. Min ex begynte slik ett par år inn i forholdet. Dette ble bare verre og verre. Jeg holdt ut i 10 år. Er helt ødelagt. Vi har i tillegg barn. Kom meg ut for 6 måneder siden.
 

Prøver å «finne meg selv» igjen. Han har gjort stor skade. Grensene dine for hva som er normalt viskes sakte men sikkert ut. Pass på 

Anonymkode: 82035...9a2

ts

Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal klare å forlate han. Vi har ingen barn foreløpig, men det er planen ila neste år å prøve. Vi har hus sammen. Elsker svigerfamilien.  

Innerst inne lengter jeg etter noe bedre, men så tenker jeg også at jeg aldri kan finne noe bedre, og at det er jeg som overtenker. 

 

Anonymkode: d30ef...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Får gåsehud av beskrivelsene dine. Min ex begynte slik ett par år inn i forholdet. Dette ble bare verre og verre. Jeg holdt ut i 10 år. Er helt ødelagt. Vi har i tillegg barn. Kom meg ut for 6 måneder siden.
 

Prøver å «finne meg selv» igjen. Han har gjort stor skade. Grensene dine for hva som er normalt viskes sakte men sikkert ut. Pass på 

Anonymkode: 82035...9a2

Samme her. Vær lurere enn oss. Det begynte akkurat sånn. 10 år senere går jeg i terapi for å få hjelp med ptsd-symptomer etter det forholdet. Get out, det blir aldri bedre, men verre.

Anonymkode: 392c3...d62

[Cisco]

Hvor gamle er dere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samme her. Vær lurere enn oss. Det begynte akkurat sånn. 10 år senere går jeg i terapi for å få hjelp med ptsd-symptomer etter det forholdet. Get out, det blir aldri bedre, men verre.

Anonymkode: 392c3...d62

Jeg også dessverre. 
 

Anonymkode: 82035...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

ts

Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal klare å forlate han. Vi har ingen barn foreløpig, men det er planen ila neste år å prøve. Vi har hus sammen. Elsker svigerfamilien.  

Innerst inne lengter jeg etter noe bedre, men så tenker jeg også at jeg aldri kan finne noe bedre, og at det er jeg som overtenker. 

 

Anonymkode: d30ef...c5c

Typisk å tenke det. Du overtenker ikke. Dette er ikke sunt. For Guds skyld ikke få barn med han. Barn skal ikke vokse opp i hjem der far mishandler mor. 

Anonymkode: 82035...9a2

[Gjest supernova_87]

Jeg tenker det største problemet er det siste du skriver, at du ikke kommer langt med å snakke med han ... for hva kan du gjøre da da? Selvsagt må man snakke sammen, og så må man jobbe for å forbedre seg. Man skal vokse sammen gjennom livet, prøve å i imøtekomme partner på deres behov. 

Hva mener du med at det ikke hjelper å snakke. Jeg ville aldri valgt meg en livspartner eller far til mine barn som man ikke kan løse konflikter sammen med, som ikke vil jobbe på seg selv og forholdet, og som ikke tar 50% av den emosjonelle byrden i forhold og familieliv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

ts

Ja, ser rart ut men vi har oppturer og nedturer. Elsker jo han men elsker ikke forholdet vi har..

Anonymkode: d30ef...c5c

Bare husk at det å få barn tærer på selv de beste forhold.

Anonymkode: 72c1f...642

[AnonymBruker]

Cisco skrev (12 minutter siden):

Hvor gamle er dere?

ts

24 og 30 

Anonymkode: d30ef...c5c

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker det største problemet er det siste du skriver, at du ikke kommer langt med å snakke med han ... for hva kan du gjøre da da? Selvsagt må man snakke sammen, og så må man jobbe for å forbedre seg. Man skal vokse sammen gjennom livet, prøve å i imøtekomme partner på deres behov. 

Hva mener du med at det ikke hjelper å snakke. Jeg ville aldri valgt meg en livspartner eller far til mine barn som man ikke kan løse konflikter sammen med, som ikke vil jobbe på seg selv og forholdet, og som ikke tar 50% av den emosjonelle byrden i forhold og familieliv. 

ts
Det hjelper vanligvis ikke å snakke fordi han reagerer i selvforsvar og er mer opptatt av å hogge til enn å løse en konflikt/ ta til seg kritikk. Han viser sjeldent er ønske om å forbedre seg selv men er mer opptatt av å si noe tilbake. 

Jeg jobber med det han sier jeg må bli bedre til, mens han fortsetter i det samme mønsteret. 

Anonymkode: d30ef...c5c

[AnonymBruker]

ts

I forhold til et eventuelt brudd kjenner jeg også på en ekstemt dårlig samvittighet fordi samboeren min ønsker så å bli pappa. Han er 30 år og er brudd vil jo forsinke mulighetene for å bli pappa og tanken på å ødelegge det for han knuser meg. 

Anonymkode: d30ef...c5c

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

ts
Det hjelper vanligvis ikke å snakke fordi han reagerer i selvforsvar og er mer opptatt av å hogge til enn å løse en konflikt/ ta til seg kritikk. Han viser sjeldent er ønske om å forbedre seg selv men er mer opptatt av å si noe tilbake. 

Jeg jobber med det han sier jeg må bli bedre til, mens han fortsetter i det samme mønsteret. 

Anonymkode: d30ef...c5c

Er det sånn du vil ha det for alltid? 

Jeg kjenner meg igjen i å bli defensiv når noen tar opp ting jeg må jobbe med. Var sånn før. Samtidig gikk jeg jo i terapi og visste at jeg var skadet, og måtte ta tak i meg selv. Grunnen til at jeg ble defensiv, og også gjorde faktisk en del ting som samboeren din gjør nå, var at jeg var fryktelig utrygg, usikker og redd. Men bunnlinja er at JEG jobbet med MEG fordi jeg visste at jeg hadde intimitetsproblemer osv. 

Hvis jeg var med noen som brøt meg ned, og ikke ønsket å ta tak i seg selv så hadde det vært kroken på døra for meg. Jeg kan ha stor forståelse for at man er forskjellig, og for at man ikke vil endre seg, men hvis man ikke vil endre på nægging, klaging og småpirk som bryter ned selvtilliten til samboer litt etter bittelita, ja, da er man ikke en god partner .

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ts

I forhold til et eventuelt brudd kjenner jeg også på en ekstemt dårlig samvittighet fordi samboeren min ønsker så å bli pappa. Han er 30 år og er brudd vil jo forsinke mulighetene for å bli pappa og tanken på å ødelegge det for han knuser meg. 

Anonymkode: d30ef...c5c

Men dette er jo HANS problem. Hvis han vil bli pappa er det jo ekstra viktig å ta tak i dette. 

Dette svaret får jo det til å høres som du tenker litt på brudd. Snakk åpent med ham, si at han bryter deg ned, at dette er et stort problem. At du sier det fordi du ønsker at dere skal funke (begynn gjerne samtalen sånn, for å unngå at han går rett på defensiven), men at du trenger at han også bidrar på dette området i forholdet, og at du vurderer om dette ikke går for deg lenger. Så blir det HANS valg om han vil ta tak i sine destruktive mønster for å få det livet han vil ha. 

Det er ikke din, min, eller noens oppgave i verden å gi andre voksne det livet de ønsker på sølvfat, uten at de tar tak selv. 

[Maestro]

Eksen min og som jeg aldri flytta sammen med. Var sammen i 2 år ca. 

Nedlatene i måten han svarte på og toneleie. Bemerket eks en tom snusboks på bordet mitt, da var det sykt rot i følge han. Kommenterte hvordan jeg hadde det hos meg(jeg er hjemmeværende pga psyken og stress inni hodet, og jobber med og senke krav og stresse ned..men etter jeg slo opp så har jeg blitt mye bedre slik før jeg ble syk🙈) men han kommenterte at jeg ikke eks støvsuga skikkelig osv. Drit og dra, du BOR ikke her. Og økonomien min. Drømmene mine? "jaah.. Har du råd til det da?" hun, du har ikke den beste inntekten du heller. Og drømmer er lov og sunt å ha. 

Han har mindreverdighetskompleks. Så han gjorde seg selv viktig, er selvhøytidelig.🫡 (selvom han sier at han ikke er det) vet ikke hvordan det er og ha det moro! Lav selvfølelse. Kontrollfreak. Liker ikke og ha ferie, for da er det da tid for han og være rundt seg selv, uten distrasjon utenifra. Ellers kverulant, meninger som var litt creepy. Politisk korrekt. Ser svart hvitt på ting. Lever etter prinsipp. 

Jeg er så glad at jeg merket dette fort, når dette oppsto. Han var ikke slik da vi ble kjent. Men etter 1.5 år snudde det. Så ja nei, dette skal ikke jeg leve med. 

Og det skal ikke du heller. Kom deg på hode og rævva vekk. Sånn mennesker er ikke bra.