Lykkelig skilt - er vi naive?

[AnonymBruker]

Etter en laaaang prosess er vi endelig enige om å sette en sluttstrek. Vi har vært i en mellomfase i mange måneder, mens begge har bygd seg opp en styrke til å avslutte forholdet. Og nå klarte vi det. Det er absolutt trist, men alvorlig sykdom og manglende følelser har tæret på forholdet for lenge. Det er null konflikt rundt bruddet, vi kunne ikke vært enigere. Vi har barn. Vi er hverandres beste venner, og har lagt en plan for hvordan vi skal klare å være en familie fortsatt. Vi innser jo at det kanskje vil bli vanskelig dersom det kommer nye partnere inn, men begge sier at vi ikke ønsker nye partnere på en god stund. Jeg har absolutt ikke behov for å treffe noen, da jeg har 100% foreldreansvar og kun bryr meg om å skape et stabilt liv for ungen min. Han er veldig opptatt og glad i barnet sitt, men sykdommen gjør at han ikke kan ha foreldreansvar nå. Jeg er opptatt av at barnet skal ha god kontakt med faren sin. Vi får også mye oppfølging fra helsevesenet med tanke på dette, barn som pårørende osv. 

Vi er veldig opptatt av å beholde vennskapet. Det er jo vondt at ting tar slutt, men også en lettelse for oss begge. Nå skal vi jo ta fatt på den formelle skilsmisseprosessen, håper det går bra.. er jeg naiv som tror at vi faktisk kan komme ut på den andre siden og være gode og nære venner som prater om alt og ingenting, ha et godt samarbeid om barnet og alt er bare fryd og gammen? 

Anonymkode: fc8b2...95c

[Fru Uperfekt]

Kjenner flere som har klart det, og flere som ikke har klart det.

Felles for de som har klart det er at de er rause med sine X partnere og ikke bærer nag

[Eryn]

Man kan jo håpe.

Men den dagen en ny partner kommer inn i bildet kan uante følelser snike seg inn og skape sorg og sjalusi. 

Uansett høres det ut som at dere har et godt utgangspunkt for å klare å beholde et godt samarbeid framover. 

[Sheik]

Jeg og min eks klarte det. Vi har vært nære venner siden det ble slutt. Spiser middager sammen, samarbeider om barnet, feirer jul sammen. Det er absolutt mulig dersom begge er innstilte på at det skal gå bra og hva som er fokus. For oss er det barnet. 

[AnonymBruker]

Funker for oss. Vi har begge nye partnere, men bor ikke med dem pga lite flyttbare barn på alle kanter.

Bor hundre meter fra hverandre, har et utmerket samarbeid rundt ungene, feirer høytider sammen etc.

Anonymkode: df72e...ca2

[AnonymBruker]

Sheik skrev (8 minutter siden):

Jeg og min eks klarte det. Vi har vært nære venner siden det ble slutt. Spiser middager sammen, samarbeider om barnet, feirer jul sammen. Det er absolutt mulig dersom begge er innstilte på at det skal gå bra og hva som er fokus. For oss er det barnet. 

Raust. Men nye partnere kan føle seg truet. Dere har historie. Hatt sex. Vært nære. Ny partner inn i dette må være kjempesterk og ikke føle på sjalusi. Usikkerheten ny partner kan føle er om dere fortsatt elsker hverandre og tenner på hverandre.

Anonymkode: 52e0d...696

[AnonymBruker]

Det høres ut som dere er et av de mange parene som kommer seg helt fint gjennom en skilsmisse og har godt grunnlag for bra samarbeid fremover:) 

Anonymkode: fb7f0...3de

[McMary]

Vi klarte det ganske bra syns jeg, mange som har kommentert på hvor "lykkelig" skilsmisse vi har og bra samarbeid etc. Selv om vi fikk nye partnere. Allikevel har jeg hatt mange stunder hvor jeg har savnet det å være familie og det har vært vondt. Det blir sjeldnere og svakere det savnet heldigvis. 

[AnonymBruker]

Dere vil begge ha et brudd, bare det gjør det lettere. I mange tilfeller er det bare én som vil bryte opp.

Anonymkode: 3f65a...d59

[Yoshi]

Separasjonstiden på et år er en tid for refleksjon om dette er riktig eller ikke. 
 

[Sheik]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Raust. Men nye partnere kan føle seg truet. Dere har historie. Hatt sex. Vært nære. Ny partner inn i dette må være kjempesterk og ikke føle på sjalusi. Usikkerheten ny partner kan føle er om dere fortsatt elsker hverandre og tenner på hverandre.

Anonymkode: 52e0d...696

Nå har ikke vi hatt nye partnere. Eller, jeg hadde en ny en liten periode, og sa i fra fra starten av om hvordan ståa mellom meg og eks er - at det ikke er noe tiltrekning, men vi samarbeider om barnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Etter en laaaang prosess er vi endelig enige om å sette en sluttstrek. Vi har vært i en mellomfase i mange måneder, mens begge har bygd seg opp en styrke til å avslutte forholdet. Og nå klarte vi det. Det er absolutt trist, men alvorlig sykdom og manglende følelser har tæret på forholdet for lenge. Det er null konflikt rundt bruddet, vi kunne ikke vært enigere. Vi har barn. Vi er hverandres beste venner, og har lagt en plan for hvordan vi skal klare å være en familie fortsatt. Vi innser jo at det kanskje vil bli vanskelig dersom det kommer nye partnere inn, men begge sier at vi ikke ønsker nye partnere på en god stund. Jeg har absolutt ikke behov for å treffe noen, da jeg har 100% foreldreansvar og kun bryr meg om å skape et stabilt liv for ungen min. Han er veldig opptatt og glad i barnet sitt, men sykdommen gjør at han ikke kan ha foreldreansvar nå. Jeg er opptatt av at barnet skal ha god kontakt med faren sin. Vi får også mye oppfølging fra helsevesenet med tanke på dette, barn som pårørende osv. 

Vi er veldig opptatt av å beholde vennskapet. Det er jo vondt at ting tar slutt, men også en lettelse for oss begge. Nå skal vi jo ta fatt på den formelle skilsmisseprosessen, håper det går bra.. er jeg naiv som tror at vi faktisk kan komme ut på den andre siden og være gode og nære venner som prater om alt og ingenting, ha et godt samarbeid om barnet og alt er bare fryd og gammen? 

Anonymkode: fc8b2...95c

Dere kan være hverandres beste venner til en av dere treffer en ny partner. Det blir illojalt mot partneren å prioritere eksen foran ham/henne og fortelle eksen om alt det fortrolige som skjer med ny partner. Man kan samarbeide godt om barnet uten å tilbringe masse tid sammen som "familie" og være hverandres beste venner. 

Anonymkode: c8911...938

[exictence]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

er jeg naiv som tror at vi faktisk kan komme ut på den andre siden og være gode og nære venner som prater om alt og ingenting, ha et godt samarbeid om barnet og alt er bare fryd og gammen? 

Anonymkode: fc8b2...95c

Det er sikkert mulig. Men selv ser jeg da ikke hensikten med å skilles? Er det for å bo alene, for å ha andre partnere?

[AnonymBruker]

exictence skrev (19 minutter siden):

Det er sikkert mulig. Men selv ser jeg da ikke hensikten med å skilles? Er det for å bo alene, for å ha andre partnere?

Nettopp. Hvis man er bestevenner og prater om alt og ingenting, samarbeider godt om barnet og har "fryd og gammen", hvorfor ikke bo sammen til barnet er myndig? Skilsmisser trenger ikke å være stygge, men man må jo ha en god grunn for å forlate.

Anonymkode: c8911...938

[AnonymBruker]

Så flott at dere er venner og vil ha et godt samarbeid. Men nå er dere to familier, ikke én. Det kan dere bare innse like godt først som sist.

Planen om å ikke få nye partnere på lenge er en fin, men naiv tanke. Ved å være åpen for at det kan skje i morgen, så kommer dere over det også på en bedre måte.

Og vær forberedt på at felles jul og ferier er greit i starten når man er singel. Men før eller siden kommer det nye, og det er helt greit. De må inkluderes, og så vil man nok dele seg opp da.

Ikke for å være kjip, men vi også tenkte at vi skulle være single lenge og fokusere på barna. En måned etter bruddet hadde han plutselig møtt ei ny som han så smått hadde begynt å date da. Viste seg at de hadde vært sammen siden 3 måneder før bruddet...

Anonymkode: 441e7...fcb

[AnonymBruker]

Du er ikke nødvendigvis naiv, mange som får det til, også. Men vær forberedt på at det ikke går. 

Min x og jeg var gode venner etter bruddet helt til jeg fikk ny kjæreste. Da trakk han seg bort, og det ble veldig åpenbart at han ikke var helt over oss som par. Trist, for han var en god venn, han bare fungerte dårlig (for meg) som partner. 

Anonymkode: a64c0...a83

[AnonymBruker]

Vi samarbeider godt og har en vennskapelig tone. Begge har nye partnere, jeg har fått ett barn til med den nye. 

Anonymkode: 65947...f36

[Sheik]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nettopp. Hvis man er bestevenner og prater om alt og ingenting, samarbeider godt om barnet og har "fryd og gammen", hvorfor ikke bo sammen til barnet er myndig? Skilsmisser trenger ikke å være stygge, men man må jo ha en god grunn for å forlate.

Anonymkode: c8911...938

I mitt tilfelle funket det ikke å bo sammen da vi kranglet mye. Jeg var syk, klarte ikke jobbe eller gjøre husarbeid og det irriterte eksen. Nå fungerer det fordi vi ikke går hverandre på nervene og slipper å krangle om det. 

[-Missi-]

Jeg tenker at det er et veldig bra utgangspunkt vertfall. Men selvsagt livet skjer og ingen vet hvordan nye partnere vil endre relasjonen m. m vanskelig å forutsi. 

12 år siden mitt brudd med barnefar vi samarbeider fortsatt godt og feirer minijul og 17 mai sammen men en del kameler å svelge underveis må man regne med. Vi er ikke noe glad i konflikt noen av oss og begge er gode på å holde avtaler rundt barnet. Feiret nylig konfirmasjon sammen også så det meste går seg til med årene også. 

Jeg har ikke hatt noen ny offisiell men han hadde en samboer etter meg som var veldig sjalu på meg. Ble en del episoder som var uheldig, de fikk barn sammen og deres forhold er også historie nå. Vi alle feirer sammen som en slags moderne familie. Vi hadde en god samtale etter det ble slutt med de og hun ba faktisk om unnskyldning og forklarte at mye bunnet i sjalusi på meg og min relasjon med x. Bilder av meg i huset deres og ting han hadde tatt vare på osv. Men jeg er en ganske raus person og forstår at slikt selvsagt er utfordrende så relasjonen med henne er faktisk enda bedre enn det jeg har med min x. Jeg og hun er nok litt lik i personlighet så når alt det vonde var lagt bak oss innså vi at vi var ganske like. Nå har vi litt humor rundt det at vi har barn med samme mann og hun har ringt meg mye når noe har vært vanskelig rundt samarbeid med felles x etc. 

Så det jeg egentlig vil si er at ting kan gå bra, vær forberedt på litt kamel svelging og uforutsette ting men det meste løser seg med tiden☺️

[Tundra31415]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Etter en laaaang prosess er vi endelig enige om å sette en sluttstrek. Vi har vært i en mellomfase i mange måneder, mens begge har bygd seg opp en styrke til å avslutte forholdet. Og nå klarte vi det. Det er absolutt trist, men alvorlig sykdom og manglende følelser har tæret på forholdet for lenge. Det er null konflikt rundt bruddet, vi kunne ikke vært enigere. Vi har barn. Vi er hverandres beste venner, og har lagt en plan for hvordan vi skal klare å være en familie fortsatt. Vi innser jo at det kanskje vil bli vanskelig dersom det kommer nye partnere inn, men begge sier at vi ikke ønsker nye partnere på en god stund. Jeg har absolutt ikke behov for å treffe noen, da jeg har 100% foreldreansvar og kun bryr meg om å skape et stabilt liv for ungen min. Han er veldig opptatt og glad i barnet sitt, men sykdommen gjør at han ikke kan ha foreldreansvar nå. Jeg er opptatt av at barnet skal ha god kontakt med faren sin. Vi får også mye oppfølging fra helsevesenet med tanke på dette, barn som pårørende osv. 

Vi er veldig opptatt av å beholde vennskapet. Det er jo vondt at ting tar slutt, men også en lettelse for oss begge. Nå skal vi jo ta fatt på den formelle skilsmisseprosessen, håper det går bra.. er jeg naiv som tror at vi faktisk kan komme ut på den andre siden og være gode og nære venner som prater om alt og ingenting, ha et godt samarbeid om barnet og alt er bare fryd og gammen? 

Anonymkode: fc8b2...95c

 

Endret 8. november 2022 av Tundra31415