Tiåring sjalu på yngre barn

[AnonymBruker]

Barnet mitt har et søskenbarn på 10 år, som har et yngre søsken på 4 år.

Når mitt barn på 6 år og yngstebarnet der leker sammen, blir tiåringen sjalu dersom hun ikke får nok oppmerksomhet fra oss voksne/vi ikke er rettet like mye mot henne. Og hun får vitterlig nok, er ikke akkurat redd for å ta plass eller gjøre et nummer utav ting.

Kjenner at den jenta irriterer meg. 10 år gammel, og oppfører seg som en drittunge. Altså, sjalu på en 4- og 6-åring? Det kan ikke være vanlig, i alle fall ikke akseptabelt?

Hadde det vært min tiåring, hadde jeg gitt klar melding. Men det er vel ikke lov i 2022.

Anonymkode: 0667c...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Barnet mitt har et søskenbarn på 10 år, som har et yngre søsken på 4 år.

Når mitt barn på 6 år og yngstebarnet der leker sammen, blir tiåringen sjalu dersom hun ikke får nok oppmerksomhet fra oss voksne/vi ikke er rettet like mye mot henne. Og hun får vitterlig nok, er ikke akkurat redd for å ta plass eller gjøre et nummer utav ting.

Kjenner at den jenta irriterer meg. 10 år gammel, og oppfører seg som en drittunge. Altså, sjalu på en 4- og 6-åring? Det kan ikke være vanlig, i alle fall ikke akseptabelt?

Hadde det vært min tiåring, hadde jeg gitt klar melding. Men det er vel ikke lov i 2022.

Anonymkode: 0667c...a65

Føler seg vel utelatt, ensom og alene. Kanskje du kunne snakket med med barnet og prøvd å få barnet inn i leken eller gjøre noe med det barnet du da? Tegne eller leke? Voldsomt så hissig du skulle være! 

Anonymkode: 8b3cf...39a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler seg vel utelatt, ensom og alene. Kanskje du kunne snakket med med barnet og prøvd å få barnet inn i leken eller gjøre noe med det barnet du da? Tegne eller leke? Voldsomt så hissig du skulle være! 

Anonymkode: 8b3cf...39a

Hissig? Barnet er for stort til å oppføre seg sånn, jeg forventer mer av seksåringen min, liksom.

En tiåring bør fint kunne underholde seg selv. Her handler det ikke om å være med i leken med småbarna, det vil hun ikke. Det handler om ren oppmerksomhet - noe hun får nok av i utgangspunktet.

Anonymkode: 0667c...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Barnet mitt har et søskenbarn på 10 år, som har et yngre søsken på 4 år.

Når mitt barn på 6 år og yngstebarnet der leker sammen, blir tiåringen sjalu dersom hun ikke får nok oppmerksomhet fra oss voksne/vi ikke er rettet like mye mot henne. Og hun får vitterlig nok, er ikke akkurat redd for å ta plass eller gjøre et nummer utav ting.

Kjenner at den jenta irriterer meg. 10 år gammel, og oppfører seg som en drittunge. Altså, sjalu på en 4- og 6-åring? Det kan ikke være vanlig, i alle fall ikke akseptabelt?

Hadde det vært min tiåring, hadde jeg gitt klar melding. Men det er vel ikke lov i 2022.

Anonymkode: 0667c...a65

Uff. Den jenta har det jo åpenbart ikke bra, du snakker om en TIÅRING. Med all sannsynlighet får hun svært lite følelsesmessig støtte/blir ikke møtt fra voksne og blir dermed slik hun er. Stakkar

Anonymkode: 86195...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Uff. Den jenta har det jo åpenbart ikke bra, du snakker om en TIÅRING. Med all sannsynlighet får hun svært lite følelsesmessig støtte/blir ikke møtt fra voksne og blir dermed slik hun er. Stakkar

Anonymkode: 86195...e29

Sånn går det når man ikke aner hva man prater om. Foreldrene er helt oppegående og svært omsorgsfulle, etter min mening altfor snille. Det mangler IKKE på kjærlighet og forståelse der i gården.

Poenget er at en tiåring er så stor at hun burde skjønne at småbarn ikke er noe man blir sjalu på eller over. Hun har flust av venner og egne aktiviteter å drive med, og burde vel strengt tatt ikke være interessert i hva en fire- og seksåring leker sammen med, eller at voksne faktisk må gi de yngste barna noe mer oppmerksomhet kontra større barn. 

Skal ikke barn ha noen forventninger og krav til seg lenger? Jeg har aldri sett min seksåring jamre seg over at yngre barn enn han leker sammen i familieselskap eller lignende, han finner andre å være sammen med, eller andre ting å gjøre. 

Anonymkode: 0667c...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sånn går det når man ikke aner hva man prater om. Foreldrene er helt oppegående og svært omsorgsfulle, etter min mening altfor snille. Det mangler IKKE på kjærlighet og forståelse der i gården.

Poenget er at en tiåring er så stor at hun burde skjønne at småbarn ikke er noe man blir sjalu på eller over. Hun har flust av venner og egne aktiviteter å drive med, og burde vel strengt tatt ikke være interessert i hva en fire- og seksåring leker sammen med, eller at voksne faktisk må gi de yngste barna noe mer oppmerksomhet kontra større barn. 

Skal ikke barn ha noen forventninger og krav til seg lenger? Jeg har aldri sett min seksåring jamre seg over at yngre barn enn han leker sammen i familieselskap eller lignende, han finner andre å være sammen med, eller andre ting å gjøre. 

Anonymkode: 0667c...a65

HELT enig! Det virker som at all dårlig oppførsel fra barn skal kostes under teppet og at man skal syns mer synd på dem og gi dem enda mer oppmerksomhet. Jeg tror faktisk mange barn får for mye oppmerksomhet og for få grenser. De skal konstant være verdens midtpunkt. Og det er jo foreldrenes feil som ikke har lært dem opp bedre. Men når foreldrene ikke evner å lære dem dette, da må de dessverre lære det på egenhånd ute i den store verden. Men da klikker det jo gjerne for foreldrene siden alle andre også må synes den lille drittungen deres er verdens mest fantastiske skapning...  Jeg syns du kan si til henne at "nå er det nok. Enten så kan du være med å leke her, eller så må du finne på noe på egenhånd. Ingen har vært slemme mot deg" 

tenker at barna prøver seg så lenge de kan...

Anonymkode: 91160...67c

[AnonymBruker]

Ai, shit, så usympatisk du er. 

Grunnen til at hun "gjør så mye ut av seg" er nok fordi hun føler det er det hun MÅ for å få noe oppmerksomhet. Det er nok en maske, hun våger ikke å være seg selv. 

Anonymkode: bfba3...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ai, shit, så usympatisk du er. 

Grunnen til at hun "gjør så mye ut av seg" er nok fordi hun føler det er det hun MÅ for å få noe oppmerksomhet. Det er nok en maske, hun våger ikke å være seg selv. 

Anonymkode: bfba3...6a9

Ungen er bortskjemt og trenger litt oppdragelse. Det er faktisk til det beste for henne selv også i lengden. Nå må folk slutte å lage unnskyldninger for unger som ikke kan oppføre seg. Det kan godt tenkes at hun ikke liker å ikke få det akkurat som hun vil, men det må man dessverre venne seg til

Anonymkode: 91160...67c

[Møysa]

Hvorfor kan man ikke akseptere hverandre? Et menneske er et menneske, men trenger ikke å like alle mennesker i verden, men man bør vel kunne klare å være høflig mot hverandre.

En tiåring er et menneske på lik linje som deg selv. Hvordan hadde du likt å bli snakket til i et selskap du ikke ønsker å være i?

[AnonymBruker]

Møysa skrev (1 minutt siden):

Hvorfor kan man ikke akseptere hverandre? Et menneske er et menneske, men trenger ikke å like alle mennesker i verden, men man bør vel kunne klare å være høflig mot hverandre.

En tiåring er et menneske på lik linje som deg selv. Hvordan hadde du likt å bli snakket til i et selskap du ikke ønsker å være i?

Nå er vel problemet her at 10-åringen ikke aksepterer søskenbarna sine. Og trenger veiledning i hvordan man skal oppføre seg nettopp for å akseptere andre..?

Anonymkode: 91160...67c

[Gjest Ms Baxter]

En tiåring er fortsatt ett barn, hadde forstått innlegget hvis det var snakk om en 15-åring. En 10-åring har vel ikke begynt på løsrive seg fra foreldrene sine og vil som de mindre barna være i foreldrenes sentrum.

Selv er jeg takknemlig at jeg ikke har noen søsken da jeg trengte mine foreldres oppmerksomhet mer enn vanlig…

[AnonymBruker]

Bare, hæ? 

Hvorfor er det ikke akseptabelt at en 10-åring er sjalu på mindre barn? Om hun ikke har noen jevnaldrende i familien å leke med, som sitt søsken og søskenbarn, så kan jeg fint skjønne at hun føler seg alene.

At hun kanskje er bortskjemt er en ting, men hun skal få lov til å ha følelser som alle andre. Sjalusi kan dukke opp i alle aldre, men man lærer som regel å håndtere dette bedre med alderen. Du forventer at en 10-åring klarer å være bevisst på sjalusien sin og bare legge det bort? 

 

Anonymkode: 3bb5b...e98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sånn går det når man ikke aner hva man prater om. Foreldrene er helt oppegående og svært omsorgsfulle, etter min mening altfor snille. Det mangler IKKE på kjærlighet og forståelse der i gården.

Poenget er at en tiåring er så stor at hun burde skjønne at småbarn ikke er noe man blir sjalu på eller over. Hun har flust av venner og egne aktiviteter å drive med, og burde vel strengt tatt ikke være interessert i hva en fire- og seksåring leker sammen med, eller at voksne faktisk må gi de yngste barna noe mer oppmerksomhet kontra større barn. 

Skal ikke barn ha noen forventninger og krav til seg lenger? Jeg har aldri sett min seksåring jamre seg over at yngre barn enn han leker sammen i familieselskap eller lignende, han finner andre å være sammen med, eller andre ting å gjøre. 

Anonymkode: 0667c...a65

Jo, barn skal ha forventninger og krav, men ikke forakt, slik du utviser her.

Anonymkode: ca327...26c

[AnonymBruker]

Ja, en 10 åring bør….. Denne 10-åring fjør det allikevel ikke….. Lurer på hva du foreslår skal gjøres med det…..? 

Nå har jeg hatt ferier med to 4-5 åringer. Den ene ungene er fornøyd fra ende til annen, den andre ungene visitter, kjeftet, krevde, turde ikke snakke, turde ikke, hang i skjørtene på mora. 

Kan jo irritere meg over slik oppførsel, men det hjelper lite. Denne 5 åringen burde vi jo kunne forvente mer av, andre 5 åringer greier jo å oppførsel seg….

Anonymkode: a9c57...76f

[Møysa]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nå er vel problemet her at 10-åringen ikke aksepterer søskenbarna sine. Og trenger veiledning i hvordan man skal oppføre seg nettopp for å akseptere andre..?

Anonymkode: 91160...67c

Veiledning kan være lurt, men hva skal hen veiledes i? 10-åringen vet vel neppe hvor hen skal være og hvordan hen skal forholde seg i et sånt selskap.

Kan du,TS, forklare litt mer om handlingene som 10-åringen gjør? Så kan vi komme med tips til veiledning?

Du skriver:

«Når mitt barn på 6 år og yngstebarnet der leker sammen, blir tiåringen sjalu dersom hun ikke får nok oppmerksomhet fra oss voksne/vi ikke er rettet like mye mot henne. Og hun får vitterlig nok, er ikke akkurat redd for å ta plass eller gjøre et nummer utav ting.

Kjenner at den jenta irriterer meg. 10 år gammel, og oppfører seg som en drittunge».
 

Hvordan virker hun sjalu? Er det ikke lov å være sjalu? Og hvis man er sjalu, hvordan skal man oppføre seg da?

Du skriver at hun får vitterlig nok, er ikke akkurat redd for å ta plass eller gjøre nummer utav ting. Dette høres ut som en venninne jeg opplevde som slitsom når vi vokste opp sammen, og hun har egentlig ikke endret seg så mye i voksen alder heller. Men! Av min erfaring så ble det mer drama jo mindre vi ga oppmerksomhet. Og en personlighet er det ikke så lett for en tante å endre på.

Ifølge anerkjennende pedagogikk så skal man anerkjenne hennes følelse; la oss si hun snakker høyt om at hun blander brusen sin og det bruser over, da kan man si «oi det var mye brus». Dersom hun blir ignorert, så vil kanskje hun fortsette mer (i underbevisstheten hennes). Og noen barn har mer behov for oppmerksomhet enn andre i ulike settinger.

Kanskje hun kunne hatt behov for å ha en venninne der, dersom det blir bedre for dere voksne.

 

Endret 8. november 2022 av Møysa

[AnonymBruker]

Altså, min 10 åring er på god vei inn i puberteten. Finnes ofte ikke fornuft i hennes hode når alle hormonene raser rundt i kroppen hennes. Tenker at det må være litt forståelse for slikt jeg. Men selvfølgelig, gi beskjed når det er ufyselig oppførsel, men ikke døm ungen til å være ufordragelig når den ikke er ferdig oppdratt enda.

Anonymkode: 47ff1...3d6