Er det betre for barn å vekse opp på bygda?

[AnonymBruker]

Enn i byen? Gir ein oppvekst utanfor byen meir robuste ungar? Betre kunnskap om naturen? Større nettverk? Betre praktisk sans? 

Kor oppdrar du dine ungar? Og har du vurdert å flytte for å gje barna dine ein betre oppvekst?

https://p3.no/meninger/mening/f44f806e-62c7-4bfa-b3c5-00f6f884e1b6 (Kronikk på NRK)

Anonymkode: a2d3f...4e5

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det (derfor vokser mine barn opp i byen). Jeg tror det absolutt kan være fordeler med å bo på et sted som Stryn, selv ville jeg elsket vakker natur og utsikt. Men bedre nettverk tviler jeg på at barna mine ville fått, hun tar veldig feil når hun tror vi ikke hilser på folk i nabolaget, vi treffer jo på kjentfolk på butikken, på trikken, i parken og i oppgangen hele tiden. Og bybarn blir praktisk anlagte på sin måte, de kan ta seg rundt i kollektivtrafikken, de går og sykler mye og langt, kan snakke med fremmede, sitter lite i bil og blir sjelden kjørt, drar alene til tannlege, butikk og frisør fra ung alder, velger sine egne venner, fritidsaktiviteter og miljø uten å være prisgitt det som tilbys akkurat der de bor. 
Daglig nærhet til natur og dyr har de ikke, men selv vi i Oslo sentrum går søndagstur i skogen, går på ski om vinteren, sykler til stranda og bader om sommeren, tilbrakte hele pandemien i parken. 
Det kan være morsommere å leke i en bakgård med 7-8 nabounger, enn alene på et åpent gårdstun. 
Men klart, min eldste valgte «friluftsliv» som valgfag, og der var det mye ny læring for henne. 
 

Anonymkode: d03ad...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Enn i byen? Gir ein oppvekst utanfor byen meir robuste ungar? Betre kunnskap om naturen? Større nettverk? Betre praktisk sans? 

Kor oppdrar du dine ungar? Og har du vurdert å flytte for å gje barna dine ein betre oppvekst?

https://p3.no/meninger/mening/f44f806e-62c7-4bfa-b3c5-00f6f884e1b6 (Kronikk på NRK)

Anonymkode: a2d3f...4e5

Tja det er vel på bygda som alle andre steder,  at de lærer det de har tilgang på. Ikle alle som bor på bygda er flinke til å bruke naturen, så finnes unger her også som ikke er god på å lage bål.

Jeg syntes det er oversiktlig og greit. Stort sett lenger unna narkotika.  Men finnes også her det også.  

Problemet er vel at om ungen faller ut av venne forhold osv. Så hat de ikke mange andre å spille på

Anonymkode: 8ed95...ff5

[AnonymBruker]

Tror absolutt ikke at det er bedre for barn å bo på "bygda", men tror heller ikke at det er bra å bo i en enebolig mitt i sentrum. Men fordeler for barn å bo et sentralt sted, uten å bo mitt i byen. En blanding. 

Anonymkode: 95f7d...16d

[Brunello]

Helt latterlig kronikk uten refleksjon over pro/contra ved by og bygd. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror absolutt ikke at det er bedre for barn å bo på "bygda", men tror heller ikke at det er bra å bo i en enebolig mitt i sentrum. Men fordeler for barn å bo et sentralt sted, uten å bo mitt i byen. En blanding. 

Anonymkode: 95f7d...16d

Helt enig. Det ideelle er et litt mindre sted i nærhet av de største byene. 

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på bygda  det var noe skikkelig dritt

Anonymkode: 2572d...79b

[AnonymBruker]

Vi flytta til bygda da barnet vårt var 1 år, vi ble totalt utfryst. Så de oss, så gikk/løp de andre veien. Barnet vårt gikk i barnehage, de andre mødrene hilste ikke på oss, selv om vi alltid hilste, og vårt barn ble aldri invitert på noe. Så vi holdt ut i 2 år, da flyttet vi. Nå bor vi i Drammen, og stortrives. Nå er eldste barnet blitt voksen, men her har barna hatt det bra, masse fritidsaktiviteter å velge mellom, ene barnet talentfull i det ene, og med muligheter til å utvikle det videre. De har hatt mange venner, og det har vært lett å bli kjent med andre her. Hverken jeg eller far til barna kommer fra Drammen, og har heller ikke familie her. 

Jeg er opprinnelig fra Oslo, og glad for at barna mine ikke er oppvokst der. Og det er sikkert flere steder i Oslo, det er fint for barna og vokse opp. Jeg hadde og en fin oppvekst i Oslo. Men jeg hadde ikke hatt råd til å bo der jeg vokste opp. Og har en venninne med barn i Oslo, i de områdene jeg hadde hatt råd til å bo i. Og barna der har det ikke helt bra, og det er mye kriminalitet.

Anonymkode: 2e839...043

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på bygda. Vi var 5 i klassen. Jeg stortrivdes faktisk. Føler jeg har lært litt at man «må» samarbeide med alle, for du får jo ikke akkurat valgt vennene dine, men du lærer å respektere dem og finne felles interesser osv. Tror dette har gjort at jeg tolererer mye og aksepterer at vi er forskjellige. Vi gjorde også mye «sprell» som var litt på kanten, men lærerne kjente oss og foreldrene godt så vi fikk ikke så store konsekvenser med mindre ting var skikkelig ille. 
Når det kommer til venner på fritida var det litt dritt da foreldrene måtte kjøre uansett hva vi skulle. 
 

Da jeg flyttet inn til byen for å starte på vgs merket jeg store forskjeller på hvor jeg kom fra. Her var ikke alle en gruppe. Folk hadde status og alt gikk ut på å prate dritt om hverandre. Hjemmebrenten vi på bygda så vidt hadde fått et forhold til ble bytta ut med dyre viner fra barskapet til foreldrene til de andre i klassen. Temaet på mandagene var alltid hvem som hadde ligget med hvem på festen i helga. 
Jeg følte meg helt malplassert og begynte å føle på sosial angst fordi jeg ikke klarte å tilpasse meg. 
 

Som voksen møter jeg fortsatt fordommer når folk spør hvor jeg er fra. «Herregud, bondeknøl», «Stakkar deg», «Åja, du er tilbakestående du da, hehe»

Selv syns jeg oppveksten min var fin, men det var slitsomt å komme inn til byen og «lære» seg de normene som var der. 

Anonymkode: 5c686...60c

[AnonymBruker]

Barna mine har vokst opp i en by, men 3 km unna bykjernen. De sier selv at oppveksten her har vært fin. De er også glad vi bodde såpass unne bykjernen for dit gadd de ikke å dra mer enn en gang i blandt. De lekte ute hver eneste dag med andre barn i nabolaget.

Hadde vi bodd midt i bykjernen når barna ble påtenkt så hadde vi nok flyttet. 

Anonymkode: 7a457...0ad

[Toyah]

Jeg vil tro det er smak og behag.

Det blir skikkelig folk av de fleste, enten de er fra bygd eller by. 

Jeg er ikke noe bymenneske og trives på bygda, samtidig elsker jeg å bo på boligfelt. 

Ungene våre er et produkt av oss.

[AnonymBruker]

Det kommer ikke an på om det er by eller bygd, det kommer an på personen. I min familie er halvparten bygdepatrioter og stortrives på bygda og andre halvparten syns det ble for trangt i bygda og flytta til bynære strøk eller inn i byen. Alle er født i samme bygda. 

Det der med å svartmale bygda er totalt idioti, for det er menneskene det kommer an på. 

Anonymkode: 241bf...896

[AnonymBruker]

Jeg tror en mellomstor by er optimalt  men hvis jeg måtte valgt mellom storby og bygda ville jeg gått for det siste

Anonymkode: 0fa9e...08c

[AnonymBruker]

Det kommer an på så mangt. Både hvem man spør  og hva man tenker på når man sier bygd. 

 

Vi flyttet til ei bygd 40min unna byen for noen år siden. Her fikk vi råd til hus og hage. Samtidig så fikk ungene en helt annen frihet. Her kan de sykle til alt av aktiviteter, og vi slipper å forholde oss til trafikken fra hovedveiene slik vi måtte i byen. 

 

Selv vokste jeg opp i et eneboligområde litt utenfor bykjernen. Vi syklet til alt, og naboene var alt fra ordfører til rengjøringsmedarbeidere. Nå er det området blitt byens dyreste, og det er komplett umulig for folk med vanlige lønninger å kjøpe seg bolig der (med mindre man kom inn på markedet ti år før oss..).

Her vi bor nå er det likt som det var i min barndom. Alle bor i store eneboliger med store hager. Og vi har en nabo som er rengjøringspersonal på skolen, og en annen som er adm.dir i et svært selskap. Folk er ikke segrert etter lønninger, da alle har råd til enebolig. 

Alle unger sykler til alt av aktiviteter. 

Jeg føler rett og slett at ungene har fått den friheten jeg hadde i mitt nabolag på 80-90tallet.

 

Vi bor definitivt på bygda. Men her er det 7000folk, og vi har både svømmehaller, klatrehall, isbane, vinmonopol og kulturhus osv. 

Det er akkurat passe stort til at ungene får et stort nettverk, men lite nok til at de får vesentlig større frihet enn i byen. 

Hverken jeg eller ungene savner noe. 

Anonymkode: 6e83e...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg vokste opp på bygda  det var noe skikkelig dritt

Anonymkode: 2572d...79b

Jeg også. Hater bygda. Her skal du holdes til rette for hva slekta di og slektninger gjorde for 40 år siden. Er du ikke A4 blir du utstøtt som en med smittsom sykdom. Sykelig!

Anonymkode: c5605...a61

[AnonymBruker]

For meg var det ikke det. Vanskelig å få jobb. Tvunget til å flytte, vetale dyr leie, og mangle mye jeg trengte for å gå på skole, og få jobb. Veldig vanskelig, og et absolutt unødvendig handicap.

Anonymkode: 4efa6...a3d

[AnonymBruker]

Hvis det med levering avstand til en storby så er det nok veldig bra.  Men det er fordeler og ulemper med alt. For min del er den største fordelen at det er mindre forskjell på folk. På bygda har alle som jobber råd til bolig og mat på bordet. Det vil si å eie bolig. Det er veldig positivt for meg. Blir mindre segregering og enklere for alle

Anonymkode: 9852d...383

[AnonymBruker]

Alle ønsker selvsagt å gi barna sine det beste utgangspunktet, og blant annet bo på det stedet som er best for de. De verdiene jeg ser på som viktig, er ikke like viktige for andre. Det hadde vært kjedelig dersom alle var helt like og ville bo helt likt og gjøre de samme tingene. 

Her vi bor mener vi er det beste stedet for våre barn å vokse opp. Men det er jo best først og fremst fordi her har de foreldre som trives, som ser verdiene i stedet her og kan lære de den kunnskapen de trenger for å trives her. Vi bor på et lite sted, og mine barn hadde aldri hatt det bra i en stor by for da hadde de hatt en mor som ikke trivdes. På samme måte som mange som bor i by aldri ville ha trivdes på et lite sted som dette. 

Anonymkode: eb600...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg også. Hater bygda. Her skal du holdes til rette for hva slekta di og slektninger gjorde for 40 år siden. Er du ikke A4 blir du utstøtt som en med smittsom sykdom. Sykelig!

Anonymkode: c5605...a61

Det var interessant! 

Korleis følte du at du vart haldt ansvarleg for kva slekta di gjorde for 40 år sidan?

Anonymkode: a2d3f...4e5

[AnonymBruker]

Ulike ting passer ulike personer. Jeg er selv vokst opp på bygda, men kjenner meg ikke helt igjen i alt hun skriver og jeg synes heller ikke alt det hun fremhever som positivt er det.

Det der med at man blir møtt med et smil og et hei opplevde jeg aldri, men alle visste hvem du var. Selv om jeg ikke helt ser på det som positivt. Det finnes helt sikkert hyggelige bygder også, men det at det er så lite har også sine bakside. Jeg kjenner meg litt igjen i at man skal stå til rette for hva familien gjorde for 100 år siden. I tillegg skal gjerne folk finne på alt mulig som ikke stemmer kun for å underholde seg selv og de vet mer om deg selv enn du selv gjør.

Jeg tenker uansett at det får være opp til hver enkelt hva som er best for dem. Men det jeg sitter igjen med som var mest positivt var nærheten til natur. Det behøver ikke nødvendigvis å være noe hinder selv om man bor i eller i nærheten av en by. Jeg kommer nok neppe til å flytte til noen bygd igjen.

Anonymkode: eb6af...4a0