Rare tanker rundt fødsel🙈

[Anonym2203]

Hei.

Jeg er 38+5, så vil si jeg nærmer meg fødsel for hver dag som går. MEN jeg har litt fødselsangst. Jeg har ikke sånn fødselsangst som de fleste kanskje har, men en litt annen type.

Jeg har nemlig helseangst og emetofobi. (Angst for å kaste opp). Jeg er ikke redd for at det skal skje noe med meg under fødsel. Jeg er redd for at jeg skal kaste opp. 

MEN jeg tenker mer på en annen ting. Siden jeg har helseangst og blir dårlig og får panikk så fort andre blir dårlige, så tror jeg andre reagerer på samme måte som meg! 

Jeg tør nemlig ikke bli dårlig foran samboer. Samboer har IKKE helseangst eller emetofobi, men jeg er så redd for å kaste opp for hans del også. Han sier stadig at han ikke blir plaget av det, men jeg er en sånn som alltid «gjemmer meg» når jeg får panikkanfall eller blir uvel. Fordi jeg ikke vil være til bry for andre. og han skal jo være med på fødsel og kjøre meg til sykehuset når den tid kommer. 
 

Flere som har det slik? Eller er det bare meg?😮‍💨

[snurk]

Jeg har har det på akkurat samme måte som deg. Har emetofobi og er også redd for å kaste opp forran andre - også mine nærmeste. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, jeg synes også det er helt tullete og nesten på grensen til flaut og innrømme. Men jeg klarer bare ikke få den idiotiske angsten ut av hodet.

Når det er sagt så har jeg født to barn og aldri kastet opp under fødsel. Jeg var redd for det i forkant, og ville for eksempel ikke ga lystgass eller morfin som smertestillende fordi jeg hadde hørt andre bli kvalme av det. Endte opp med både lystgass og morfin, og ingen kvalme heldigvis.

Jeg vet ikke om dette er til hjelp, men det gode med de intense fødselsmertene er at man nesten blir en annen person (om man kan si det sånn). Man har ikke lengre kapasitet til å bekymre seg for oppkast, for at andre skal se deg naken, for underlivet skal revne eller for at man skal bæsje på seg 🤭 

[Anonym2203]

snurk skrev (1 minutt siden):

Jeg har har det på akkurat samme måte som deg. Har emetofobi og er også redd for å kaste opp forran andre - også mine nærmeste. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, jeg synes også det er helt tullete og nesten på grensen til flaut og innrømme. Men jeg klarer bare ikke få den idiotiske angsten ut av hodet.

Når det er sagt så har jeg født to barn og aldri kastet opp under fødsel. Jeg var redd for det i forkant, og ville for eksempel ikke ga lystgass eller morfin som smertestillende fordi jeg hadde hørt andre bli kvalme av det. Endte opp med både lystgass og morfin, og ingen kvalme heldigvis.

Jeg vet ikke om dette er til hjelp, men det gode med de intense fødselsmertene er at man nesten blir en annen person (om man kan si det sånn). Man har ikke lengre kapasitet til å bekymre seg for oppkast, for at andre skal se deg naken, for underlivet skal revne eller for at man skal bæsje på seg 🤭 

Litt fælt å si… men så deilig at jeg ikke er alene!😅🙈 Så flott at du hadde fødsel uten kvalme! Håper jeg er like heldig som deg. Har hørt folk si man blir litt en annen person, så håper det stemmer så jeg slipper bekymre meg så🙈

[snurk]

Anonym2203 skrev (4 timer siden):

Litt fælt å si… men så deilig at jeg ikke er alene!😅🙈 Så flott at du hadde fødsel uten kvalme! Håper jeg er like heldig som deg. Har hørt folk si man blir litt en annen person, så håper det stemmer så jeg slipper bekymre meg så🙈

Hehe ja, men det er godt at andre også er like "forskrudd" 😅🤭 Lykke til med fødsel og tiden etter!

[AnonymBruker]

Jeg har det også på akkurat samme måte! Fødte i september og var også mer redd for å kaste opp enn for fødselssmerten i forkant! 🙈

Fødsel gikk helt fint og uten hverken kvalme eller oppkast! Hadde skrevet om angsten min i fødebrevet og snakket med jordmor i forkant, det hjalp veldig.

Under selve fødselen var jeg så opptatt av å komme igjennom riene at hele angsten bar glemt.

Dette går nok fint! Lykke til! ❤️

Anonymkode: 82a9c...5c5