Snu tankegang om eget liv? Er jeg deprimert?

[AnonymBruker]

Har slitt mye med depresjon siden jeg var ungdom, og det arter seg ofte i at jeg er sliten, søvnproblem, lite matlyst, likegyldig, orker ingenting osv. Føler meg sjeldent trist, men mer utslitt. Har ofte lurt på om jeg faktisk er deprimert, eller om jeg kan ha eksempel annen sykdom? Vi har en familiehistorie med depresjon så føler jeg bare blir diagnosert ut ifra dette. Er mye borte fra jobb pga jeg føler meg slik.  
 

Er det mulig å snu tankegangen til eget liv? Jeg har samboer, baby på vei, grei plass å bo og burde klart å være fornøyd. Jeg føler meg ikke trist men helt utslitt, og har vært slik av og på de siste 4 årene (kanskje lenger). Jeg er ikke spesielt glad i jobben min, men burde jo kunne snu tankene til å være glad jeg har en jobb og glad jeg har en ok lønn. Har noen tips til hvordan jeg kan snu negative tanker? Eventuelt om noen har følt det samme og har råd til andre ting en «deprimert» jeg burde sjekkes for? 

Anonymkode: 89451...f93

[AnonymBruker]

Jeg har det samme som deg. Men det hjelper veldig på å drikke øl. 

Anonymkode: 97641...4b6

[AnonymBruker]

B12-vitaminstatus. 
Prøvd antidepressiva? Om du har kronisk arvelig mangel på serotonin, så kan det være til hjelp. 

Anonymkode: ba2f7...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

B12-vitaminstatus. 
Prøvd antidepressiva? Om du har kronisk arvelig mangel på serotonin, så kan det være til hjelp. 

Anonymkode: ba2f7...3ac

Ja har prøvd haugevis med antidepressiva uten spesielt mye effekt, blir bare satt opp på dose til legen tilslutt konkluderer med at «det hjelper ikke». Alle vitaminnivå er fin. Fikk påvist lavt stoffskifte for 4 år siden og ble veldig glad da jeg leste dette kunne gi samme symptom, fikk medisin som jeg skulle gå på resten av livet, men etter ny lege tok prøver mente han jeg ikke hadde dette likevel og fikk ikke mer medisin. 

Anonymkode: 89451...f93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har det samme som deg. Men det hjelper veldig på å drikke øl. 

Anonymkode: 97641...4b6

Ja litt vanskelig å drikke øl hele tiden når man er gravid 🙈 ikke så passende etter graviditeten heller 

Anonymkode: 89451...f93

[AnonymBruker]

Ingvard Wilhelmsen sin bok sjef i eget liv kan være en god start. 

Anonymkode: 8f073...9db

[AnonymBruker]

Les om stoisisme / stoicism.

Anonymkode: ca92b...c83

[AnonymBruker]

Målt jernnivå? Tenkt over hva du blir utslitt av? Hvorfor har du jobb du ikke trives i? Jeg tror man kan bli sliten av å være misfornøyd. Kan det bedres ved å skifte jobb eller gjøre andre endringer i livet bør jo det prøves. 

Anonymkode: 0fe9d...1e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Målt jernnivå? Tenkt over hva du blir utslitt av? Hvorfor har du jobb du ikke trives i? Jeg tror man kan bli sliten av å være misfornøyd. Kan det bedres ved å skifte jobb eller gjøre andre endringer i livet bør jo det prøves. 

Anonymkode: 0fe9d...1e3

Ja jernnivå var helt fint. Jeg blir sliten av mye, både privat og hjemme + økonomisk. Så jeg har endel ting som jeg kan ta tak i men som er vanskelig. Jobben prøver jeg å gjøre noe med, jeg videreutdanner meg men er ikke ferdig før om 2 år så føler jeg bare må holde ut. Hjemme prøver jeg også å løse, men det er min partner som har ett problem som går ut over meg og gir meg bekymringer.

Enig i at man blir sliten av å være misfornøyd så skulle ønske tankene heller kunne vært «så heldig jeg er som har en jobb» eller «så heldig jeg er som har en partner», for det er faktisk ikke noe alle har men jeg syns det er forferdelig vanskelig. 

Økonomisk har jeg også tatt mye tak, men har fortsatt endel igjen. Likevel er det kanskje økonomien til min samboer som bekymrer meg mest 

Anonymkode: 89451...f93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja jernnivå var helt fint. Jeg blir sliten av mye, både privat og hjemme + økonomisk. Så jeg har endel ting som jeg kan ta tak i men som er vanskelig. Jobben prøver jeg å gjøre noe med, jeg videreutdanner meg men er ikke ferdig før om 2 år så føler jeg bare må holde ut. Hjemme prøver jeg også å løse, men det er min partner som har ett problem som går ut over meg og gir meg bekymringer.

Enig i at man blir sliten av å være misfornøyd så skulle ønske tankene heller kunne vært «så heldig jeg er som har en jobb» eller «så heldig jeg er som har en partner», for det er faktisk ikke noe alle har men jeg syns det er forferdelig vanskelig. 

Økonomisk har jeg også tatt mye tak, men har fortsatt endel igjen. Likevel er det kanskje økonomien til min samboer som bekymrer meg mest 

Anonymkode: 89451...f93

Vil tro det er din mentalitet som rammer deg. Jeg ser det fra svarene dine her. Du har prøvd alt, ingenting folk foreslår kan bringe deg videre. Alt blir slått ned. Du er ikke alene om den mentaliteten her på KG eller for øvrig. 
Selvrefleksjon og personlig utvikling, ønsker jeg deg lykke til med.

Anonymkode: ba2f7...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vil tro det er din mentalitet som rammer deg. Jeg ser det fra svarene dine her. Du har prøvd alt, ingenting folk foreslår kan bringe deg videre. Alt blir slått ned. Du er ikke alene om den mentaliteten her på KG eller for øvrig. 
Selvrefleksjon og personlig utvikling, ønsker jeg deg lykke til med.

Anonymkode: ba2f7...3ac

Ja jeg er jo helt enig i at mentaliteten og tankene mine ødelegger, og derfor jeg lurer på om noen har tips til hvordan man kan snu dette. Jeg har ikke prøvd alt men skriver opp de tingene jeg har prøvd

Anonymkode: 89451...f93

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja jeg er jo helt enig i at mentaliteten og tankene mine ødelegger, og derfor jeg lurer på om noen har tips til hvordan man kan snu dette. Jeg har ikke prøvd alt men skriver opp de tingene jeg har prøvd

Anonymkode: 89451...f93

Psykolog, psykoterapeut, YouTube, bøker, artikler, pod cast, coach.. finn den støtte som passer deg, ditt liv og lommebok

Anonymkode: ba2f7...3ac

[AnonymBruker]

Det du beskriver er akkurat slik jeg har det når stoffskiftet mitt er litt for lavt. Har du satt deg inn i hva de ulike prøvesvarene betyr, både for stoffskiftet og vitaminer? Jeg hadde aldri stolt på fastlegens "det ser bra ut". Jeg følger med tallene. Dine plager trenger ikke komme fra stoffskiftet, men dette er en sykdom der man er nødt til å bli ekspert selv, legene vet ofte ikke nok eller venter på at prøvesvarene blir skikkelig ille før de vil medisinere. 

Anonymkode: b949c...f4f

[AnonymBruker]

Det første du skal gjøre er å henge deg sånn opp i alskens blodprøver og verdier. Det alene er et sykdomstegn at du leter med lykt og lupe for å finne den ene blodverdien som ligger litt under normalen.

Enkelte er skrudd sammen slik at de til enhver tid er nedstemt - gjerne påvirket av "kulturen" i oppveksten. 

En god nabo av meg har i hele livet sitt gått på medisiner mot angst og depresjon. Senere i livet måtte han begynne med sterke smertestillende også. Det endte opp med å bli ufør like etter at han fylte femti. 

Naboens forklaring: de har alltid hatt dette i familien, og nå har to av tre barn fått "familiesykdommen".  

Hadde mange samtaler med han, veldig mange samtaler har det blitt gjennom årenes løp.. Til slutt sa kroppen stopp, og han endte opp på avrusning. Da gikk det opp et lite lys for han. Er det virkelig slik at medisiner er så skadelig at kroppen går i shutdown-modus? Det som skulle hjelpe skader mer enn det bidrar til å bli friskere. 

Jeg fikk han til å skifte til en fastlege jeg vet er motstander av all medisinering, og som kunne igangsatte et lavterskeltilbud innen psykiatrien. Han fikk ukentlig oppfølging av psykiatrisk sykepleier med bakgrunn innen idretten. 

På tolv måneder har denne psykiatriske sykepleieren klart å få han til å skifte mental fokus, hvor fokuset ikke lenger ligger på å hele tiden "føle seg syk", men å ha et striks program - hver eneste dag, kombinasjonen av søvn, kosthold, aktiviteter, sosiale relasjoner osv.. Og han selv, vel han er en ny person. Gått ned 20 kilo, er sosial, er aktiv, spiser og drikker sunt osv osv.. 

Så ja, det er mulig å komme seg ut av den begredelige fokuset på å hele tiden gi næring til sin egen uhelse. Spørsmålet er om du er villig til, og motivert til å gjøre din innsats. 

Anonymkode: 0180e...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det første du skal gjøre er å IKKE henge deg sånn opp i alskens blodprøver og verdier. Det alene er et sykdomstegn at du leter med lykt og lupe for å finne den ene blodverdien som ligger litt under normalen.

 

Anonymkode: 0180e...8fb

 

Anonymkode: 0180e...8fb

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja jeg er jo helt enig i at mentaliteten og tankene mine ødelegger, og derfor jeg lurer på om noen har tips til hvordan man kan snu dette. Jeg har ikke prøvd alt men skriver opp de tingene jeg har prøvd

Anonymkode: 89451...f93

Hva med å erkjenne at livet består av mye hverdagsslit og at det blir monotont med mange like dager? Og at du selv må finne små lyspunkter som du må prioritere og sette av tid til? 

Prioritere å ta med en stol ut i hagen, pakke deg inn i tepper og se på solnedgangen, og ikke tenke på noe annet før solen har forsvunnet i horisonten.

Prioritere å ta med tepper, noe mat og god drikke på stranden. Kanskje sammen med en venn. 

Og å Prioritere vekk oppgaver som ikke er strengt tatt nødvendige. 

Og ikke minst: Prioritere vekk de og det som lager bekymringer. La samboeren din ta eierskap til sine problemer og ikke la dem gå utover deg. Eller dropp ham hvis han er en konstant bekymring og belastning. Problemer med økonomien? Spør om hjelp. Venner hjelper ofte gladelig til med sånt. 

 Når det kommer til helse så vil dårlig søvn tappe deg for energi og dra ned humøret. Hvorfor sover du dårlig? Snorker du? Kan du ha søvnapne?