Jeg sørger over å flytte fra naboer jeg knapt kjenner

[AnonymBruker]

Jeg har bodd over 15 år i en blokk og sett barn vokse opp, voksne bli gamle pensjonister og unge få barn som igjen vokser opp. Jeg vet ikke navnet på noen av de og sier ikke mer enn et enkelt hei til de fleste, kanskje en og annen strofe om været, god jul og bærer en pose i ny og ne men jeg føler meg alikevel så knyttet til naboene mine! Jeg har ingen venner jeg ellers er med og når jeg føler meg ensom så snur det dagen min å møte på en nabo å bare si hei og smile. 

Nå skal jeg flytte og jeg sørger over å aldri kunne se naboene mine noe mer. Aldri se 5 åringen som nå er 14 år bli voksen, aldri smile mer til de som alltid sitter i bakgården, ikke få vite hvordan det går med hun som nettopp har fått rullator og var så sprek og tok meg godt i mot når jeg flyttet hit. Det føles ut som "gjengen min"  

Jeg føler for å banke på dørene deres å ha en ordentlig avskjed eller legge igjen en adjø-pakke på døra, eller si til tenåringsgutten neste gang vi tar heisen sammen at jeg håper han holder livet på rett kjøl for han er en bra gutt jeg har "kjent" siden han var nyfødt. Men jeg kjenner jo egentlig ikke disse folka! Jeg føler meg så knyttet til dem og angrer på at jeg kjøpte ny leilighet bare fordi jeg vil savne de som bor her. Er det normalt etter å se samme fjes over så mange år eller er jeg unormal? Det blir så vanskelig å bare pakke sakene å dra men jeg skjønner at jeg overvurderer min egen rolle når jeg tror de vil bry seg om et ordentlig farvel når vi aldri har utvekslet annet enn hei 

Anonymkode: 072a6...b3f

[AnonymBruker]

Dette var litt rørende lesning, i grunnen ❤

Jeg har også bodd samme sted i mange år nå og har samme type forhold til mange av naboene, utenom ei som jeg innimellom besøker og snakker litt med fordi hun er gammel og ensom og temmelig sprø.

Jeg hadde absolutt satt pris på en form for avskjed om noen av disse flyttet.

Anonymkode: 76fa6...0ce

[AnonymBruker]

Du får jo nye naboer du kan følge på samme måte. Kanskje du skal involvere deg mer i de nye naboene, så får du noen venner der iallefall. Det er ikke farlig å prate om andre ting enn vær og vind. Du kan jo skryte av en fin bluse nabokona bruker eller si at barna dine virker så allrighte etc etc.

 

Anonymkode: 4835a...033

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt pris på det om noen hadde sagt hade til meg som hadde bodd der så lenge. De andre er jo vant til deg også, og vil sikkert savne deg på samme måte, selv om de ikke kjenner deg. Man savner det man er vant til.

Anonymkode: bd41d...cd0

[HelloMindy]

Vet du hva? Jeg tror vi utgjør en mye større forskjell i livene til andre enn vi tenker. Du skriver selv hvor viktig det er for deg å møte en nabo og si hei. Jeg er sikker på at noen andre føler det på lik linje. Ditt hei og smil har betydd noe i en travel hverdag. Og jeg kan forstå det er sårt å flytte fra dette trygge, fine miljøet. Jeg har også sett mine naboer utvikle seg, få kjærester, vokse opp, og få barn, eller til og med dø. Man føler en omsorg for de man bor tett på, selv om man ikke kjenner dem. For deg har de betydd mye. Når jeg skulle flytte sist, kom det en tilfeldig eldre nabo til meg og var lei seg, for jeg tok med oss katten han hadde kost seg med i alle disse årene. Jeg kjente han ikke, men han og katten hadde et fint bånd. Det var nesten så jeg vurderte et øyeblikk å la katten bli, jeg er litt for glad i han  men det gjorde vondt i hjertet mitt at jeg skulle røske opp hverdagen til noen. Jeg husker tilbake på flere av våre naboer den dag i dag, men nå har jeg fått nye naboer. Jeg skal også få besøk av en av våre gamle naboer snart, en eldre dame som jeg fikk god kontakt med. Så - si hade til de du møter, si at du flytter om det hjelper deg lukke et kapittel, for det er hyggelig å vite hvor kjente fjes blir av, og prøv å involver deg mer enn et hei i neste nabolag. Det må ikke være så mye - men det er en gylden mulighet å være ny, stoppe noen og spørre hvordan det er å bo her, hvor lenge har de bodd her, trives de osv. Alt i alt: Du er helt normal  

Endret 7. november 2022 av HelloMindy

[AnonymBruker]

Forskning viser at de daglige små «hei» betyr svært mye for velvære, følelse av mening og til og med i noen tilfeller lykke!:) 

Anonymkode: 5c225...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har bodd over 15 år i en blokk og sett barn vokse opp, voksne bli gamle pensjonister og unge få barn som igjen vokser opp. Jeg vet ikke navnet på noen av de og sier ikke mer enn et enkelt hei til de fleste, kanskje en og annen strofe om været, god jul og bærer en pose i ny og ne men jeg føler meg alikevel så knyttet til naboene mine! Jeg har ingen venner jeg ellers er med og når jeg føler meg ensom så snur det dagen min å møte på en nabo å bare si hei og smile. 

Nå skal jeg flytte og jeg sørger over å aldri kunne se naboene mine noe mer. Aldri se 5 åringen som nå er 14 år bli voksen, aldri smile mer til de som alltid sitter i bakgården, ikke få vite hvordan det går med hun som nettopp har fått rullator og var så sprek og tok meg godt i mot når jeg flyttet hit. Det føles ut som "gjengen min"  

Jeg føler for å banke på dørene deres å ha en ordentlig avskjed eller legge igjen en adjø-pakke på døra, eller si til tenåringsgutten neste gang vi tar heisen sammen at jeg håper han holder livet på rett kjøl for han er en bra gutt jeg har "kjent" siden han var nyfødt. Men jeg kjenner jo egentlig ikke disse folka! Jeg føler meg så knyttet til dem og angrer på at jeg kjøpte ny leilighet bare fordi jeg vil savne de som bor her. Er det normalt etter å se samme fjes over så mange år eller er jeg unormal? Det blir så vanskelig å bare pakke sakene å dra men jeg skjønner at jeg overvurderer min egen rolle når jeg tror de vil bry seg om et ordentlig farvel når vi aldri har utvekslet annet enn hei 

Anonymkode: 072a6...b3f

Jeg kjenner deg heller ikke, men du har gjort en forskjell i dagen min også❤️ Du har berørt meg og minnet om hvor viktige vi er for hverandre, vi som møtes i livet. Vi tar med oss de menneskene vi har rundt oss. Takk!

Anonymkode: 2cd32...c57

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Selv hadde jeg ikke brydd meg en døyt. For nær nabokontakt er slitsomt. Da får man aldri fred.

Anonymkode: 81651...5ec