Et barn med overskudd og tett oppfølging, eller gi det et søsken?

[AnonymBruker]

Hva er verdt mest, å fortsatt ha overskudd og ressurser til å ta ekstra godt vare på barnet i oppveksten, eller gi det et søsken som det har hele livet? 

Vi kjenner at det er slitsomt med barn og vet at det vil bli mye mer krevende for oss med to barn å dele oppmerkdomheten på. Er så rådvill i forhold til hav vi bør velge. Noen med erfaringer?

Anonymkode: 79dc3...49c

[AnonymBruker]

Jeg blir i tillegg veldig dårleg som gravid, så det er jo en ekstra belastning på både meg og far når man har et barn fra før. 

Anonymkode: 79dc3...49c

[AnonymBruker]

Tenk så deilig å få være enebarn.

Anonymkode: c37e0...a69

[AnonymBruker]

Er enebarn selv, og har ikke savnet et søsken. 

Har "bare" ett barn selv. Tror ikke det blir flere. Men guri, som vi koser oss, og det virker som at vi stresser mye mindre enn folk med flere barn. Det virker veldig koselig å ha flere barn, men man skal også ha ressurser og overskudd til å ta seg godt av alle sammen. 

Anonymkode: c1076...faf

[AnonymBruker]

Gi det et søsken. Joda, det er slitsomt med barn, men det varer ikke så lenge før de er mer selvgående. Et søsken varer hele livet.

 

Hilsen enebarn.

Anonymkode: 47805...d49

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg hadde flere søsken selv, spesielt på tider hvor foreldrene mine trenger hjelp pga sykdom/alder. Så jeg sier få en hel skokk med unger! Minst 2 iallefall.

Anonymkode: 49bc6...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er verdt mest, å fortsatt ha overskudd og ressurser til å ta ekstra godt vare på barnet i oppveksten, eller gi det et søsken som det har hele livet? 

Vi kjenner at det er slitsomt med barn og vet at det vil bli mye mer krevende for oss med to barn å dele oppmerkdomheten på. Er så rådvill i forhold til hav vi bør velge. Noen med erfaringer?

Anonymkode: 79dc3...49c

Hvis du synes det er slitsomt med det barnet du har nå, så blir det ikke mindre jobb med enda en. For meg høres det ut som du ikke bør få flere barn.

Anonymkode: d2066...2de

[Arkana]

Søsken er fantastisk på alle måter og ikke minst en hjelp og støtte når foreldrene blir gamle og dør (uten at jeg mener at dette er grunnen til at man skal få mer enn ett barn), men jeg synes ikke man skal få flere barn enn at alle får ekstra god oppfølging og man har overskudd til livet utenom barn også.

Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er nå, men det er viktig å skille mellom at du er sliten fordi barnet er lite og uselvstendig og at det vil gå over eller om du er sliten generelt. Når man har en 2-3-åring kan det være vanskelig å se for seg et liv med eldre barn og at ting vil bli annerledes, men for min del synes jeg det er veldig mye mindre slitsomt å ha eldre barn enn små barn og det er synd å ta en så stor avgjørelse basert på hvordan de var som helt små. Men uansett mener jeg at alle barn man får skal få god oppfølging og at man ikke skal ofre oppfølgingen for søsken eller noe annet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er verdt mest, å fortsatt ha overskudd og ressurser til å ta ekstra godt vare på barnet i oppveksten, eller gi det et søsken som det har hele livet? 

Vi kjenner at det er slitsomt med barn og vet at det vil bli mye mer krevende for oss med to barn å dele oppmerkdomheten på. Er så rådvill i forhold til hav vi bør velge. Noen med erfaringer?

Anonymkode: 79dc3...49c

Umulig svar å gi. Søsken kan være hele oppveksten katt og mus, og i kronisk konflikt og de kan være verdens beste venner. Litt mer krevende med krangle fannter. Med en så hadde nok ikke jobben blitt  mindre pga søsken uansett har godt av det de gir hverandre iht det sosiale. Og lærer mye mer av hverandre.

For all del enebarn kan klare seg helt fint. Men vokste opp med to enebarn i nabolaget. De tålte veldig lite, pga ikke var vant til søsken konflikter osv, og foreldrene deres overdramatiserte veldig når det var noe. Mens mødrene til de med mange barn , var mer tydelig slutt å tull, si unnskyld,  bli  venner. Også gjorde vi det. Mens hvis en av enebarn var involvert,  hadde de selvsagt ikke gjort noe galt selv, vi andre barna var slemme, og masse møter med mødrene. Og efterhvert ble de også nermest nektet å leke med oss. Istedenfor å lære de å løse konflikter,  si unnskyld osv som oss andre. Så de to sliter mer i voksen alder, og sier de var misunnelig på oss med søsken,  selv om de så vi kranglet. Fordi de alltid var alene om tanker å følser, og vite at når foreldrene er borte, har de ingen igjen.  

Anonymkode: 52623...4a0

[AnonymBruker]

Alle har sine preferanser, min er at enebarn er temmelig usjarmerende. Nettopp fordi de er vant til at alt dreier seg om dem. Jeg synes de er sosialt klønete. Ofte litt besserwissere. Selvfølgelig er neppe alle enebarn slik, men de jeg har tettest på meg er sånn. Så selv med søskenkrangling, mener jeg barn har best av å vokse opp med søsken. Og selv om det ikke er noen garanti for at man får et godt søskenforhold som voksne, er det størst sjanse for at det går bra. Mange unge tenker ikke at det har betydning, men det er også gull verdt å være flere når foreldrene blir gamle. De aller fleste gamle MÅ ha mer hjelp og de kan være for friske til gamlehjem. Da må pårørende trå til. Har du da på toppen to foreldre i hvert sitt hjem som trenger deg, blir du utslitt. Så få minst to barn, er mitt tips.

Anonymkode: dfd01...a94

[AnonymBruker]

Søsken betyr ufattelig mye! Og man lærer mye av å ha søsken. 
Har enda til gode å møte ett eneste enebarn som ikke ønsker seg søsken. 
Vi har to enebarn i vår familie og begge lider under det. 

Anonymkode: c51ba...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenk så deilig å få være enebarn.

Anonymkode: c37e0...a69

Ehh nei😕

Anonymkode: 87e0a...a8b

[AnonymBruker]

Vi var veldig i stuss om dette. Mannen hellet mot nei, mens jeg syntes det var forferdelig å tenke på at barnet vårt kunne ende opp som enebarn. Jeg leste mye forskning om enebarn, og ble veldig lettet over det jeg leste - det går faktisk veldig bra med enebarn også, det er overhodet ikke som om det er noe synd på dem. Eneste som var problematisk, var det å være alene om sorgen når foreldre gikk vekk, og at de gjerne kunne bli litt mer ensomme som eldre. 

Vi endte opp med å få et barn til, noe jeg er utrolig glad for i dag. 

Men vi var heldige, da.. Eldsten var ekstremt krevende (high need baby), men minsten har vært en liten engel. 

Det har gått veldig, veldig mye enklere enn fryktet. Ja, det er mindre egentid og mer kav, men det tærer ikke i nærheten på så mye som jeg var redd. Man venner seg til det, og jeg føler meg ikke mer stresset nå enn da det "bare" var eldsten. Hedonistisk drift, heter det  

Men det er det jo ingen som kan garantere for deg. 

Det er ingen som kan si hvordan DU kommer til å få det. 

Anonymkode: be36e...532

[AnonymBruker]

Vi fikk et veldig krevende første barn, og var veldig usikker på om vi skulle ha en til. Jeg trodde ikke vi hadde kapasitet. Men så hoppet vi i det og det har vært verdens beste avgjørelse. Førstemann hadde veldig godt av å lære å dele oppmerksomheten, han er verdens stolteste storebror og lillesøster har virkelig vært verdens enkleste. Vi merker ikke stor forskjell på å ha 1 vs 2 barn.

Anonymkode: dcf4d...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi fikk et veldig krevende første barn, og var veldig usikker på om vi skulle ha en til. Jeg trodde ikke vi hadde kapasitet. Men så hoppet vi i det og det har vært verdens beste avgjørelse. Førstemann hadde veldig godt av å lære å dele oppmerksomheten, han er verdens stolteste storebror og lillesøster har virkelig vært verdens enkleste. Vi merker ikke stor forskjell på å ha 1 vs 2 barn.

Anonymkode: dcf4d...e4f

Tror det er fordelen med å ha et krevende førstebarn: det får "normale" barn til å virke kjempeenkle i sammenligning.. 

Vi fikk et normalt krevende barn som nr 2, men eldsten var helt forferdelig.. rett og slett. Og om han var 1, så var det mer som å gå fra 1 til 1.2 enn fra 1 til 2. Mens for de som har hatt en kjempeenkel førstebaby, kan det virke helt motsatt. 

Her har eldsten vært en del sjalu, men han har også hatt veldig veldig godt av å få noen å konkurrere om oppmerksomheten med. Og selv om eldsten er sjalu, er han også veldig omsorgsfull, og det er tydelig å se kjærligheten. Og så utrolig rørende når de plutselig leker fint sammen, og begge hyler av latter og felles glede ❤️

Anonymkode: be36e...532

[AnonymBruker]

Vi fikk ikke var ett barn til, men to!! Fordelen vår er bra mellomrom mellom ungene så de har vært til god hjelp med søsken. 

Anonymkode: d3402...9a4

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og har alltid savnet søsken, spesielt i oppveksten.

selv har jeg tre tette barn, og selvom det tidvis er en tidsklemme er det verdt det. De har ufattelig stor glede av hverandre. Båndet de har er unikt, og de har såpass glede av hverandre at det tidvis faktisk er avlastende for oss voksne. De er store nå, og båndene er like tette. 
 

barna har venner som er enebarn, og jeg ser foreldrene sliter seg ut med å please barna nettopp fordi barna ikke har søsken. 

Anonymkode: 18c27...688

[Turtellure12]

Som alt annet i livet er det fordeler og ulemper med alt.

Har tre, så selvsagt blir tiden mer strukket enn om jeg skulle hatt bare en. Det kommer selvfølgelig an på hva du mener med oppmerksomhet? Barn har ikke vondt av å dele foreldrene sine med andre. Og fy søren så deilig det er at de underholder seg selv.

Kan jo legge til at jeg er uendelig glad for at jeg har min søster å lene meg på i mine voksne år

Endret 7. november 2022 av Turtellure12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er enebarn og har alltid savnet søsken, spesielt i oppveksten.

selv har jeg tre tette barn, og selvom det tidvis er en tidsklemme er det verdt det. De har ufattelig stor glede av hverandre. Båndet de har er unikt, og de har såpass glede av hverandre at det tidvis faktisk er avlastende for oss voksne. De er store nå, og båndene er like tette. 
 

barna har venner som er enebarn, og jeg ser foreldrene sliter seg ut med å please barna nettopp fordi barna ikke har søsken. 

Anonymkode: 18c27...688

Nåja, man har absolutt ingen garantier for at ungene har stor glede av hverandre. 

Jeg har en venninne som ble regelrett mobbet og hundset av søsteren sin hele oppveksten. Hun har nå valgt å få enebarn, nettopp fordi hun ikke ville at barnet hennes skulle risikere å få en oppvekst som hun hadde. 

Hun sliter seg ikke ute med å please barnet sitt - hun lærer ungen å leke selvstendig.. 

Anonymkode: be36e...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gi det et søsken. Joda, det er slitsomt med barn, men det varer ikke så lenge før de er mer selvgående. Et søsken varer hele livet.

 

Hilsen enebarn.

Anonymkode: 47805...d49

Ikke nødvendigvis. Kjenner flere der søsken ikke er på talefot. 

Anonymkode: a6cf5...2eb