Er det veldig mye annerledes å være forelder til en jente vs en gutt?

[AnonymBruker]

Dere som har barn av begge kjønn, er det veldig annerledes å være mamma til en jente i forhold til en gutt?

Tenker på alt fra personlighet, hvordan dagene er, hva dere gjør, leker, snakker om, leser osv.

Anonymkode: 17e88...d01

[AnonymBruker]

Du nevner personlighet, og det er stikkordet.

Sånn generelt kan nok jenter være litt enklere å ha med å gjøre, gutta er ofte mer selvstendige, litt tøffere i kantene, og de er ikke like opptatt av å snakke om ting som jenter er. Men, som nevnt, det kommer an på personlighet. Noen jenter er jo tøffe som bare det, og noen gutter er mer milde, så det er vanskelig å gi noe fasitsvar.

 

Anonymkode: afb2a...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du nevner personlighet, og det er stikkordet.

Sånn generelt kan nok jenter være litt enklere å ha med å gjøre, gutta er ofte mer selvstendige, litt tøffere i kantene, og de er ikke like opptatt av å snakke om ting som jenter er. Men, som nevnt, det kommer an på personlighet. Noen jenter er jo tøffe som bare det, og noen gutter er mer milde, så det er vanskelig å gi noe fasitsvar.

 

Anonymkode: afb2a...0ce

Jeg er til en viss grad enig i dette, men det spørs på alderen også. Jenter i tenårene er mye tyngre etter min erfaring (både egen og venners).  

Anonymkode: 8cbcc...13b

[AnonymBruker]

Her hos oss har jentene vært mer «krevende» enn gutten. Alt handler om barnets personlighet og kjemi med foreldrene. Mannen min er veldig lik den ene datteren vår, og han synes hun er mer krevende å oppdra enn det jeg synes. 

Anonymkode: 5dd2b...17a

[AnonymBruker]

Gutten her har krevd mer oppmerksomhet/mammadalt og er mye mer dramaqueen enn den eldre søsteren, men også den mest hjelpsomme på daglige og hverdagslige ting, er sensitiv og snill. Søsteren er den minst krevende og blir sjeldent dramatisk over noe som helst, men er litt distré og det er vel det som krever mest. 

Anonymkode: 0dc67...6f8

[AnonymBruker]

Jenta her er 10X så krevende som gutten. 10 ganger mer følelser, humørsjukhet, skravling etc. Gutten er født med et enkelt lynne. Leker godt alene og ikke så skravlet. Og ikke minst veldig lett å trøste/roe ned. Jeg håper det følger med noen goder med det å være født så overspenning som jenta er....

Anonymkode: 95727...6f5

[Arkana]

Nei, det synes jeg ikke. 

Jeg kunne selvfølgelig listet opp forskjeller mellom barna mine, men det er jo på ingen måte gitt at det handler om kjønn og ikke personlighet så jeg synes man skal være litt forsiktig med å henge personlige egenskaper på kjønnsknaggen. Noen ganger, eller til og med ofte, handler det bare om at man er ulike mennesker. 

Endret 7. november 2022 av Arkana

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere som har barn av begge kjønn, er det veldig annerledes å være mamma til en jente i forhold til en gutt?

Tenker på alt fra personlighet, hvordan dagene er, hva dere gjør, leker, snakker om, leser osv.

Anonymkode: 17e88...d01

Nei. Begge er et individ uavhengig av kjønn der du må følge opp. Har to jenter og en gutt. Alle tre er helt forskjellige og må møtes for den de er. Ser ikke mye likt med de to jentene enn mellom jentene og gutten. 

Eneste forskjell er vel hormoner iht mens ol. Men må da si at gutten har vært hormonell nok han også.  Bare litt andre tider enn jentene. Så atter engang møte de der de er. 

Har god skravle kontakt med alle 3

Anonymkode: aa860...93a

[AnonymBruker]

For mine to er det milevid forskjell. Gutten (10 år) er rolig med et mildt lynne, blir sjelden sur, hjelper alltid til med det han skal, gjør lekser uten å måtte bes om det etc. Han er også glad i å snakke om følelser, hva som har skjedd den dagen osv.

Jenta (8 år) er en dramaqueen uten like, det er slamring med dører, tramping i gulvet, roping osv hver bidige gang hun ikke fikk det som hun ville. Krangling om lekser, krangling om å gjøre plikter (rydde rommet etc) osv. Også veldig lite villig til å snakke om det som skjedde, følelser osv. Blir ofte veldig sur og irritert hvis vi prøver å snakke om hvorfor en eller annen situasjon gikk over styr (selv om det er gått lang tid, og hun egentlig er blitt blid igjen). Opplever det veldig mye mer krevende å være forelder for henne enn for storebroren 😅

På den positive siden (nå hørtes min beskrivelse av henne veldig negativ ut - og det mener jeg ikke, hun er en fantastisk jente 😊) er hun vesentlig mer utadvendt og selvstendig enn storebroren. Hun tar alltid kontakt med andre barn på lekeplasser o.l og får seg lett nye venner. Begynte også å gå alene til venner og ringe på allerede da hun var 5-6 år, mens storebror ikke turte å gjøre dette alene før han var rundt 8.

Anonymkode: 9ece7...d73

[AnonymBruker]

Gutten min er litt mer hyper, men han er lettere, og mer kosete, selv om jenta og er sånn 4 og 6 år))

jenta er mer hissig, hun eksploderer for st det er feil klær eller at hun ikke får viljen sin 

Er  gravid med nummer 3 nå, jeg håpte egentlig det skulle bli gutt, men er jo lykkelig fordet

Anonymkode: 7d2f4...e91

[AnonymBruker]

Har bare gutt, så kan egentlig ikke svare. Han er voksen nå. Har aldri vært noe drama. Venninner med døtre forteller at de har hatt mye av det. Men gemytt og oppdragelse har sikkert mye å si. Jeg har vært en streng og tydelig mor, så bortsett fra litt kortvarig trass i 3-årsalderen, så har jeg sluppet billig unna 🙂. Pluss at jeg hadde en gutt som likte å prate om alt mulig, og det hjelper jo 🙂

Anonymkode: 2b9a3...763

[AnonymBruker]

Har 4 gutter og 3 jenter.

3 gutter som var enkle og 1 gutt med Adhd som har krev sitt.

Eldste jenta har adhd pluss andre utfordringer, neste har nå fått noe greier som vi nok må ha en runde på og yngste er under utredning for adhd.

Så jentene har vært mest krevende å følge opp når dem kom i ungdomsskolen. 

Anonymkode: 18eb8...c27

[AnonymBruker]

Merker forskjell ja  Har en gutt -8 år. Det kommer høye lyder som brøl og rop i hytt og pine 😅 Feks om han spiller. Det er ellers nesten konstant en lyd, nynning, synging, prating eller andre lyder. Gutten har glimt i øyet, har god humor, men ganske tøysete. Mye tiss, promp og rumpe humor 😅 Han kan ellers være vimsete, vanskelig å få med seg beskjeder, og veldig sta og egenrådig. Grensesprengende!!  Føler at jeg må gjennta ting, og forklare og forklare og forklare. Han er ellers litt uredd, og selvstendig og flink på en del områder. Typisk gutte-gutt som ikke liker å sitte ned og lese, men som synes actionfigurer etc er dødstøft.

Jenta er en del år yngre, så litt tidlig å si hva som venter oss. Men hun er en helt annen type. Mye mer rolig, og veldig flink til å forstå når man snakker til henne. Så, hun er per nå mindre krevende. Hun er dog litt mer av den engstelige typen, og jeg ser ikke for meg at hun blir like uredd som sin bror. Og at vi kanskje vil måtte følge henne lenger i bursdager, hun må bli større før hun tørr å være alene hjemme etc. Tiden vil vise!

Det de har til felles er at de er to vakre barn, og at det ser ut som at de innerst inne er glad i hverandre,selv om de kan krangle mye til tider.

Anonymkode: 46064...94b

[tangent]

De er forskjellige. Men jeg ser det egentlig ikke som noe særlig utslag av kjønn. Mer av at de faktisk er forskjellige mennesker som faktisk har fått ulik start i livet. Eldstemann fikk fire år "alene" med mamma og pappa før han fikk en lillesøster. Lillesøster har måttet kreve oppmerksomhet på en helt annen måte siden hun var bitteliten. 

[AnonymBruker]

Har en gutt og en jente. 2 år mellom hvor gutten er eldst, men lillesøster er mer som storesøster. Hun hjelper han med å komme seg opp på morgenen og holde orden for han i perioder. Hun har alltid vært veldig selvstendig og kunne alltid leke alene som liten, han trenger fortsatt mye oppfølging selv som tenåring med mye praktiske ting.  Gutten er mye fysisk og tar plass og hun er mer liten og forsiktig.  Han liker ikke å prate, hun elsker å sitte i sofaen med oss og prate og se film. 

Ungene er veldig knyttet til hverandre, har samme fritidsinteresser og krangler minimalt. Lillesøster er den drivende når de har lekt sammen fra de var små- hun har mer fantasi. De har alltid kunnet kombinere «kjønnsdelte» leker slik at datterens prinsesser kunne være med sønnens heltefigurer. Datteren har elsket å klatre og leke i skogen, men hun ville alltid gjøre alt i kjole når hun var mindre.  Nå er hun fotballspiller som ikke gråter av en ball i ansiktet, men på samme tid bruker hun 45 minutter på å gjøre seg klar før kamp og trening. Sønnen bruker langt under 10 minutter på å skifte til trening.

Anonymkode: 1f2bd...3fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dere som har barn av begge kjønn, er det veldig annerledes å være mamma til en jente i forhold til en gutt?

Tenker på alt fra personlighet, hvordan dagene er, hva dere gjør, leker, snakker om, leser osv.

Anonymkode: 17e88...d01

ja.. spesielt i tenoårene... når du har en gutt/sønn, så bryr du deg veldig om gutten.. passer på, gir gode råd, veileder osv osv... 

Når du har en jente, så bryr du deg om alle de andre guttene hviss du skjønner

Anonymkode: 0fe39...711

[AnonymBruker]

Min mor legger hvertfall ikke skjul på at jeg har vært mer krevende å oppdra enn min bror, og det kan jeg nok underskrive på selv også😅 i dag har de et veldig tett forhold, mens jeg ser dem helst i ferier 😛 

Anonymkode: d2880...d6b

[AnonymBruker]

Det er veldig stor forskjell. Selvfølgelig kommer personlighet inn også, men...

Jenta mi er jente med alt som hører med, primadonna, rosa, sminke, klær og annet fjoll og fjas. Hun er aktiv og som liten var hun kjent for å være møkkete fra topp til tå, med ballerinaskjørt og rosa gummistøvler.  Hun har bestemte meninger om alt. Hun har full kontroll på alt. Mangler vi noe i huset spør vi henne. Hun er verbal, omsorgsfull og rask i replikken. Går det ikke hennes vei, blir vi belønnet med isfront og den kan vare lenge.... 

Den ene gutten er meget aktiv, har aldri hatt ro til å sitte stille. Har diagnoser som gjør han til et fyrverkeri. Allikevel, mye enklere enn lillesøster. Munnrapp og kvikk i replikken. Litt for intelligent, for sitt eget beste, men ikke smartere enn mora si 😛 Han blir rasende og det går fra 0-100, men han snus like fort igjen. Klarer aldri å følge en eneste regel, rammer er til for å brytes. Men lett å "lure" eller lede i den retningen man ønsker. 

Min siste gutt er roligheten selv. Tilfreds med det meste. Ønsker helst å gå i ett med veggen. Kjent som "dritten i midten" med et krevende søsken i hver ende. Vi har jobbet hardt med å få denne til å stå opp for seg selv. Han er gjennomført enkel i alle valg, setter seg ikke mot grenser, har ingen regler, da han ikke trenger noen, gjør alltid det som er forventet av han. Veldig omsorgsfull. 

Anonymkode: 6e980...c39